Vedtak
Fylkesråd for kultur, klima og miljø Christian Torset svarte
Fylkesordfører,
I forhandlingene om statsbudsjettet for 2022, ble regjeringspartiene og SV enige om at 21- og 22-åringer skulle få tilbud om tannhelsebehandling til 50 prosent egenbetaling. Fylkeskommunene ble tilført 168 over rammen for å tilby tannhelsetjenester til denne aldersgruppen.
I forliket med SV om statsbudsjettet for 2023 ble det vedtatt at tilbudet om redusert egenbetaling skulle utvides til å gjelde aldersgruppen 23 til 26 år. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle ifølge vedtaket styrkes med 280 mill. kroner, til dette formålet.
Nordland fylkeskommune fikk så 24. mars i år i rundskriv I-2/2023 en orientering fra Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i Stortingets budsjettvedtak om å styrke satsingen på tannhelsetjenesten med 280 mill. kroner.
Endringene innebar at regjeringen, etter drøftinger med SV, har besluttet å fremme et forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om at tilbudet i offentlig tannhelsetjeneste til unge voksne i stedet skal innrettes med 25 prosent egenbetaling, beregnet ut fra departementets fastsatte takster.
Tilbudet vil i tillegg innskrenkes aldersmessig til de som er mellom 21 og 24 år gamle i behandlingsåret. Innretningen tilsvarer gjeldende ordning for 19- og 20-åringene som er lovfestet i tannhelsetjenesteloven. Dette vil ifølge Helse- og omsorgsdepartementet gi forutberegnelighet for pasientene.
Så til representant Skotåms spørsmål:
Hva er det spesifikke grunnlaget for at EØS-avtalen står i veien for å utvide tannhelsetilbudet økonomisk for stadig større befolkningsgrupper?
Formålet med EØS-avtalen er å styrke samhandelen og de økonomiske forbindelsene mellom medlemslandene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler.
Formålet med reglene om offentlig støtte er å sikre at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Et felles regelverk om offentlig støtte for hele EØS-området bidrar også til å unngå et subsidiekappløp mellom EØS-statene.
I 2014 konkluderte EFTAs overvåkningsorgan ESA med at daværende finansieringssystem av den offentlige tannhelsetjenesten kunne lede til ulovlig kryss-subsidiering og utgjøre statsstøtte som ikke er forenlig med EØS-avtalen. ESA foreslo at norske myndigheter klargjorde i hvilke områder subsidier var nødvendige for å sikre tannhelsetjenester for hele befolkningen til en rimelig pris. Videre foreslo ESA at det måtte holdes adskilte regnskaper for å sikre at subsidier ikke ble brukt til å gi den offentlige tannhelsetjenesten en fordel som er konkurransevridende. Norge aksepterte å endre finansieringsordningen for å unngå kryss-subsidiering av tjenester som tilbys i konkurranse med private tannleger.
På bakgrunn av denne ESA-saken skal det en betydelig dekningsgrad til når det skal innrettes et tannhelsetilbud til nye befolkningsgrupper, for at en slik statlig finansiert rabattordning skal være lovlig når det offentlige skal overta oppgaver.
Det kan oppfattes som statsstøttet konkurransevridning når det offentlige lar denne pasientgruppen betale en så høy egenandel som 50 %, samtidig som de ikke får tilsvarende rabatt dersom behandlingen utføres i privat tannhelsetjeneste.
Løsningen med 25 prosent egenbetaling er etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte, offentlige tannhelsetjenesten. 21-24-åringer vil få samme tilbud som 19- og 20-åringer, som er lovfestet i tannhelsetjenesteloven.
EØS-avtalen vil ut fra dette ikke stå i veien for å utvide det offentlige tannhelsetilbudet til flere befolkningsgrupper, så lenge tilbudet er vederlagsfritt, eller dekningsgraden er betydelig (opp mot 75 prosent).
Betyr EØS-avtalen at det ikke er mulig å utvide tannhelsetilbudet til et gratistilbud for alle innbyggere?
Nei, det betyr det ikke. Det er fullt mulig å utvide tannhelsetjenesteloven med flere grupper som skal motta vederlagsfri tannbehandling eller et tannhelsetilbud med en betydelig dekningsgrad (opp mot 75 prosent).
Hva er fylkesrådens eget syn på at EØS-avtalen tydeligvis legger begrensninger på norsk helsepolitikk?
EØS-avtalen er ment å sikre like konkurransevilkår og overholdelse av de samme reglene i hele EØS-området. I dette tilfellet betyr det at 21-24åringer nå får et økonomisk bedre tilbud med 25 prosent egenbetaling. De som er 25 og 26 år kan dessverre ikke lenger benytte seg av rabattordningen og må betale full pris. På den ene siden er det positivt at egenbetalingen blir lavere for den ene gruppen, men på den andre siden er det uheldig at den andre gruppen mister det tilbudet om redusert betaling som stortingsflertallet hadde lagt opp til. Overordnet er likevel det viktigste at vi får et tannhelsetilbud som sikrer god munnhelse, fordi dette bidrar både til god fysisk helse generelt, til mental helse, og til større sosial bærekraft. For mange er kostnaden med å gå til tannlege for høy til at de prioriterer tannhelse, og etter min mening er det åpenbart at vi derfor må arbeide for at tennene inngår i folketrygden på lik linje med resten av kroppen, altså til en langt lavere egenbetaling enn prisen mange må betale i dag. Uavhengig av EØS-avtalen kommer jeg altså til å jobbe videre for at ordningen med redusert egenbetaling utvides for aldersgrupper eldre enn 24 år.