Møte i Fylkestinget den 17.04.2023

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører.

Det stemmer som representanten Møller beskriver at dette er en sak som har vært tatt opp i flere omganger, siden ny inngang på østsiden av sykehuset ble åpnet.

I forarbeidene til sykehusombyggingen presenterte sykehuset planer for ny hovedinngang, der det ville bli tilrettelagte med holdeplasser for store busser. Etter at prosjektet sto ferdig viste det seg at forelagte planer og endelig utforming av uteområdet ikke stemte overens. I denne sammenheng hadde kommunen og fylkeskommunen løpende kontakt om andre mulige løsninger. Konklusjonen ble at dette ikke var mulig å få til uten større ombygginger av gate- og kryssløsninger, til relativt store kostnader og andre ulemper.

I planlegging av kollektivtrafikken er fylkeskommunen opptatt av å legge til rette for attraktive og smidige kollektivløsninger for alle reisende passasjerer. For å oppnå dette er det viktig å få ned reisetiden for reisen, samtidig som gangavstanden fra holdeplassen til målpunktet ikke blir for langt. I planleggingen av busstraseene og holdeplasser i Bodø, er det lagt til grunn at inntil 500 meter er akseptabel gangavstand. Utenom byer og tettsteder er det betydelig lengre mellom bussholdeplassene, og dette gir lengre gangavstander til nærmeste bussholdeplass. Avstanden fra sykehusets apotekinngang og nærmeste holdeplass i Kongens gate er 240 meter.

Som nevnt har kommunen og fylkeskommunen vært i løpende dialog om holdeplassløsningen ved Nordlandsykehuset. Kommunen har vedtatt Kollektivplan Bodø som legger føringer for fremtidig utvikling av kollektivtrafikken i byen. I dette ligger også tilrettelegging og fremkommelighet for kollektivtrafikken, og blant annet gjennom Bypakke Bodø er det lagt ned store ressurser på å få et mer attraktivt og smidig kollektivtilbud.

Fylkeskommunen har ikke vært i direkte dialog med kommunen om omlegging av kollektivtraseen ved sykehuset etter bystyrets vedtak i februar. Likevel kjenner fylkeskommunen saken, da kommunen i mars i år informerte styringsgruppemøtet i Bypakke Bodø om sitt arbeid med å bedre adkomstforholdene. Kommunen orienterte her om at det utredes en løsning om å legge til rette for bedre gangforbindelser på den 240 meter lange strekningen mellom sykehusets apotekinngang og nærmeste holdeplass i Kongens gate.

Gjennom tilskuddsordningen for små og mellomstore regionbyer er Bypakke Bodø tildelt 15 mill. kr, hvor 2 mill. kr er avsatt til dette prosjektet. Jeg er svært fornøyd med prosessen som nå er igangsatt for å tilrettelegge bedre for gående mellom dagens holdeplass og sykehuset, ikke minst at sykehuset og kommunen nå samarbeider om løsningen. Vi anser også at denne løsningen er den beste, siden strekningen på 240 meter er innenfor akseptabel gangavstand til sykehuset, samtidig at det unngås ekstra reisetid for passasjerer som har andre destinasjoner enn sykehuset.

Det er behov for tilrettelegging langs dagens gangtrase fra bussholdeplassen i Kongens gate til sykehuset, uavhengig av om busstraseen for regionbussene flyttes. Tilretteleggingen er også et betydelig mindre prosjekt enn å etablere ny busstrase ved hovedinngangen. Jeg tror gangavstanden vil oppfattes som akseptabel med bedre tilrettelegging og dette bør prøves ut først.

Nordland fylkeskommune vil også strekke seg langt for å legge til rette for god informasjon for de reisende, både med hensyn til skilting og veivisning, samt rute– og sanntidsopplysning inne på sykehuset.

Dersom det allikevel er store misnøye med gangavstanden når dette er etablert, vil vi fortsette dialogen med Bodø kommune og Nordlandssykehuset.

Behandling

Forslaget til vedtak fikk 15 stemmer (6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 2 Miljøpartiet De Grønne, 1 Venstre) mot 28 stemmer (13 Arbeiderpartiet, 12 Senterpartiet, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Kristelig Folkeparti) og falt.

(Stian Hiis Bergh, Høyre, ikke tilstede under avstemming)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Fredric Persson svarte

Fylkesordfører,

det er riktig som representanten Steen påpeker, at Sortland videregående skole avd. Kleiva har mange spennende prosjekter som innebærer en framtidsrettet opplæring, på lik linje med de andre videregående skolene våre som har naturbruksutdanninger. Det er også gledelig at skolen klarer å opprettholde en god søkning til sine tilbud innen naturbruk.

Når det gjelder spørsmål knyttet til økonomi og finansiering av utdanningstilbudene innen naturbruk, så er disse tilbudene de mest kostnadskrevende utdanningstilbudene innen yrkesfaglige utdanningsprogram – og i Nordland har vi mange tilbud innen naturbruk.

Fylkesordfører, ressursfordelingsmodellen som ble vedtatt av Nordland fylkesting i juni 2020 samt satser og kriterier vedtatt av fylkesrådet i februar 2021, sørger for at alle våre videregående skoler blir likebehandlet med hensyn til finansiering av de ulike utdanningstilbudene. Den nye ressursfordelingsmodellen består av seks hovedelementer, der det største er knyttet til antall elever og igangsatte klasser.

Disse seks hovedelementene danner et utgangspunkt og grunnlag for den totale tildelingen til den enkelte skole. Ressursfordelingsmodellen ble innført gradvis over tre år, og er fullt ut implementert fra og med 2023. Det er også vedtatt at modellen skal evalueres etter at den har vært i drift fullt ut i to år - det vil si en evaluering i løpet av 2025. Nå blir vi imidlertid nødt til å se på ressursfordelingsmodellen på nytt igjen som følge av omorganiseringen av fellesfunksjonene drift/renhold og IKT.

En stor del av tildelingen til skolene er basert på vedtatt tilbudsstruktur og den årlige kapasitetstilpasningen i henhold til søkertall. Det er likevel viktig å understreke at ingen av midlene er øremerket, og det er skolens rektor som har det øverste ansvaret for den totale rammetildelingen til skolen. Innenfor denne rammetildelingen skal rektor sørge for et best mulig tilbud for våre elever.

I inneværende budsjettår har Sortland videregående skole fått tildelt en total ramme på 104,1 millioner kroner. Avdeling Kleiva har et netto driftsbudsjett på ca. 16 millioner kroner. Fylkesordfører, her er det viktig å understreke at det totale budsjettet for Kleiva også omfatter salgsinntekter på ca. 10 millioner kroner. Tildelingen til avdeling Kleiva er i samsvar med ressursfordelingsmodellen og inneværende års antall klasser, elever og aktiviteter.

Fylkesordfører, når det gjelder planer for øvrige bygningsmessige investeringer på Kleiva, så er det bestilt sanering av deler av eksisterende bygningsmasse. I tillegg er det gjort en bestilling på etablering av et undervisningsrom i forbindelse med akvakultur – det såkalte «blå rommet». Når det gjelder boforhold og internat, så ligger dette inne i nåværende økonomiplan med 10 millioner kroner i 2026. Men, fylkesordfører, her har fylkesrådet allerede tatt grep med bakgrunn i den gledelige utviklingen for naturbruksutdanningene ved Sortland videregående skole samt behovene for gode og moderne bofasiliteter for våre elever. Derfor har fylkesrådet vedtatt at utredningsarbeidet knyttet til etablering av hybelhus/internat ved avdeling Kleiva fortsetter, og at status legges fram for fylkestinget innen utgangen av 2023.

I tillegg har fylkesrådet vedtatt at midler fra undervisningstillatelsene kan brukes til å finansiere igangsetting av bygging av hybelhus/internat på Kleiva. Og til slutt kan jeg også nevne “Kleiva-pakken” som ble lansert av fylkesrådet på søndag, som i tillegg til overnevnte tiltak også omhandler konkret utstyr skolen har varslet behov for.

Fylkesordfører, dette viser at fylkesrådet tar situasjonen for Kleiva på alvor, og at det settes i verk nødvendige tiltak for en fortsatt god og framtidsrettet naturbruksutdanning ved Sortland videregående skole, avd. Kleiva.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører.

Strekningen Bjerkvik-Lofoten er på statlig veg, og de faglige vurderingene av nytte og ulemper, inkludert trafikksikkerhet, ble gjort av Statens vegvesen da de tillot modulvogntog. Nordland fylkeskommune gjør de samme vurderingene når det er aktuelt å åpne fylkesveger for større kjøretøy. Fylkeskommunen har dermed ikke satt seg inn vegvesenets vurderinger eller gjort egne vurderinger for den nevnte strekningen. 

Etter alvorlige ulykker gjøres det alltid grundige undersøkelser for å avdekke om årsaken er knyttet til forhold ved kjøretøyene, vegen, trafikanten eller andre forhold. Dersom årsaken til ulykken er knyttet til at kjøretøyet var et modulvogntog, vil vegvesenet gjøre egne vurderinger av sikkerheten og eventuelle endringer i tillatelser.

På fylkesvegene i Nordland er det kun på noen få strekninger det er lov å kjøre med modulvogntog på 25,25 meter. I de nye veglistene, som angir tillatt kjøretøyvekt og kjøretøylengder, er det på de fleste fylkesvegene åpnet for tømmervogntog og modulvogntog type 1 og 2 med maksimal lengde på 24 meter, der det tidligere var tillatt maksimal lengde 19,5 meter. Bakgrunnen for dette var at selv om lengden økte med fem meter, så har disse vogntogene like gode sporingsegenskaper som et “gammeldags” vogntog på 19,5 meter. Sporingsegenskapene angir hvor stor plass kjøretøyet trenger i kurver, både i forhold til hjulenes plassering og kjøretøyets overheng. Dermed tar ikke disse vogntogene større plass i bredden på vegene. Å tillate lengre vogntog betyr også at det blir færre vogntog på vegene, og dette bidrar isolert sett til bedre trafikksikkerhet. I tillegg har det en klimagevinst når det er færre vogntog på vegene.

Fylkeskommunen har selv myndighet til å avgjøre hvilken størrelse på vogntog vi skal tillate på våre veger. Her er det viktig at de tillatelser som gis gjøres på bakgrunn av en helhetlig vurdering, både med tanke på vegkvalitet, trafikksikkerhet og næringslivets behov.

Fra næringslivet opplever vi et sterkt ønske om å tillate større vogntog på vegene våre. Transportkostnadene i Norge, og særlig i Nord-Norge, er større enn hos våre naboland, og ved å tillate større vogntog bidrar vi til at næringslivet vårt blir mer konkurransedyktig. De tillatelsene som er gitt, er i tråd med regional transportplan, hvor vi blant annet sier at vi skal styrke godstransporten på veg ved å avklare hvilke fylkesvegstrekninger som kan åpnes for modulvogntog, uten at trafikksikkerhet og trygghet for andre trafikanter forverres.

Dersom tillatelsene til kjøring med større vogntog skal endres, er det viktig at man gjør en helhetlig vurdering på landsbasis. Å kun gjøre ei endring i Nordland vil være en alvorlig hemsko for næringsutviklingen i Nordland.

Fremfor å reversere utviklingen med å tillate større vogntog, mener jeg en mer framtidsrettet tilnærming vil være å arbeide for at vi får mer midler til vegutbedringer, slik at vegene blir tryggere å ferdes på for alle trafikanter og bedre tilrettelagt for modulvogntog. Det er derfor vi i fjor vedtok en ambisiøs regional transportplan. Fylkesrådets ambisjon er at vi skal redusere vedlikeholdsetterslepet og oppgradere flere fylkesveger slik at de breddeutvides og får gul midtstripe. Trafikksikkerhet og tilrettelegging for næringsutvikling er også grunnen til at flere viktige næringsveger i fylket med høy andel tyngre kjøretøy, er prioritert med oppstartsbevilgning i første seksårsperiode i RTP.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører.

E6 er en statlig veg, og dermed er dette statens ansvar. Spørsmålene burde derfor vært stilt til statlige myndigheter. Det er også Statens vegvesen som avgjør om det skal settes begrensninger på hvilke kjøretøy som skal tillates å kjøre på strekningen, etter de samme reglene fylkeskommunen følger for fylkesvegene. En begrensning i større kjøretøy langs E6 i Sørfold vil imidlertid få svært stor betydning for transport, handel og næringsliv i Nordland.

EUs tunneldirektiv gjelder bare for de aller viktigste vegene våre, det såkalte TEN-T-vegnettet. I Nordland er det E6, E10 Narvik-riksgrensen og E12 Mo-riksgrensen som inngår i TEN-T-vegnettet. Staten har også gitt forskrifter for tunneler langs øvrig statlig og fylkeskommunal veg. Forskriftene har omfattende krav, med svært høye kostnader for å oppfylle kravene, og det er utfordrende både for staten, men særlig for fylkeskommunen å oppruste tunnelene som forskriften gjelder for. I Nordland har vi 26 fylkesvegtunneler som omfattes av forskriften, og det pågår arbeid i Ryggedalstunnelen og Storvikskartunnelen for å få disse opp på forskriftsstandard.

E6 Megården – Mørsvikbotn har vært klar til bygging i snart ti år, etter at Statens vegvesen på bestilling fra daværende samferdselsminister Kjetil Solvik Olsen satte det som ble omtalt som verdensrekord i planlegging av strekningen. Til tross for dette har ikke strekningen blitt prioritert og fått bevilgning, hverken fra forrige regjering eller så langt fra dagens regjering.

Fra fylkesrådets side har vi vært tydelige på viktigheten av få bygd ny E6 gjennom Sørfold. I innspill til gjeldende Nasjonal transportplan prioriterte fylkestinget E6 Megården - Mørsvikbotn på topp i vårt innspill. Utbedring av Sørfoldtunnelene er prioritert i første periode i gjeldende nasjonal transportplan, som det fortsatt er fire år igjen av. Dessverre gjorde høy prisvekst og reduserte rammer, blant annet som følge av krigen i Ukraina at prosjektet ikke fikk bevilgning i statsbudsjettet for 2023.

Regjeringen har signalisert at det vil bli færre store prosjekt når NTP skal rulleres neste år. Derfor er det gledelig at Statens vegvesen i sitt faglige prioriteringsoppdrag hadde E6 Megården - Mørsvikbotn som ett av tre prosjekt som bør prioriteres for snarlig igangsetting. I juni skal fylkestinget behandlet fylkesrådets forslag til innspill til ny nasjonal transportplan. Her er det viktig at vi gjentar viktigheten av å få bygget ny E6 gjennom Sørfold.

Nordland fylkeskommune har bidratt i de statlige transportetatenes arbeid både med NTP og i det pågående arbeidet med KVU Nord-Norge og KVU Nord-Norgebanen. Det har vært flere innspillsmøter, og her har jeg og andre representanter fra Nordland brukt enhver anledning til å løfte frem E6 gjennom Sørfold som det viktigste vegprosjektet å komme i gang med, i henhold til fylkestingets innspill til gjeldende NTP. Fylkesrådslederen har også jevnlige møter med Nordlandsbenken på Stortinget, der prosjektet også løftes frem.

I forbindelse med innspillsmøtene til NTP og KVUene har jeg hatt møter med Troms og Finnmark fylkeskommune og avtalt samarbeid for å påvirke til større statlig satsing på transportinfrastruktur i Nord-Norge.

Et samlet fylkesting har prioritert E6 gjennom Sørfold som det viktigste statlige vegprosjektet å få realisert i årene som kommer. Det er varslet at det blir mindre midler til statlige vegprosjekt, og da er det viktig at vi jobber sammen ved alle anledninger og fra alle parti for å løfte frem E6 gjennom Sørfold, slik at dette får bevilgning og blir bygd.

Vedtak

Fylkesråd for kultur, klima og miljø Christian Torset svarte

Fylkesordfører,

I forhandlingene om statsbudsjettet for 2022, ble regjeringspartiene og SV enige om at 21- og 22-åringer skulle få tilbud om tannhelsebehandling til 50 prosent egenbetaling. Fylkeskommunene ble tilført 168 over rammen for å tilby tannhelsetjenester til denne aldersgruppen.

I forliket med SV om statsbudsjettet for 2023 ble det vedtatt at tilbudet om redusert egenbetaling skulle utvides til å gjelde aldersgruppen 23 til 26 år. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle ifølge vedtaket styrkes med 280 mill. kroner, til dette formålet.

Nordland fylkeskommune fikk så 24. mars i år i rundskriv I-2/2023 en orientering fra Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i Stortingets budsjettvedtak om å styrke satsingen på tannhelsetjenesten med 280 mill. kroner.

Endringene innebar at regjeringen, etter drøftinger med SV, har besluttet å fremme et forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om at tilbudet i offentlig tannhelsetjeneste til unge voksne i stedet skal innrettes med 25 prosent egenbetaling, beregnet ut fra departementets fastsatte takster.

Tilbudet vil i tillegg innskrenkes aldersmessig til de som er mellom 21 og 24 år gamle i behandlingsåret. Innretningen tilsvarer gjeldende ordning for 19- og 20-åringene som er lovfestet i tannhelsetjenesteloven. Dette vil ifølge Helse- og omsorgsdepartementet gi forutberegnelighet for pasientene.

Så til representant Skotåms spørsmål:

Hva er det spesifikke grunnlaget for at EØS-avtalen står i veien for å utvide tannhelsetilbudet økonomisk for stadig større befolkningsgrupper?

Formålet med EØS-avtalen er å styrke samhandelen og de økonomiske forbindelsene mellom medlemslandene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler.

Formålet med reglene om offentlig støtte er å sikre at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Et felles regelverk om offentlig støtte for hele EØS-området bidrar også til å unngå et subsidiekappløp mellom EØS-statene.

I 2014 konkluderte EFTAs overvåkningsorgan ESA med at daværende finansieringssystem av den offentlige tannhelsetjenesten kunne lede til ulovlig kryss-subsidiering og utgjøre statsstøtte som ikke er forenlig med EØS-avtalen. ESA foreslo at norske myndigheter klargjorde i hvilke områder subsidier var nødvendige for å sikre tannhelsetjenester for hele befolkningen til en rimelig pris. Videre foreslo ESA at det måtte holdes adskilte regnskaper for å sikre at subsidier ikke ble brukt til å gi den offentlige tannhelsetjenesten en fordel som er konkurransevridende. Norge aksepterte å endre finansieringsordningen for å unngå kryss-subsidiering av tjenester som tilbys i konkurranse med private tannleger.

På bakgrunn av denne ESA-saken skal det en betydelig dekningsgrad til når det skal innrettes et tannhelsetilbud til nye befolkningsgrupper, for at en slik statlig finansiert rabattordning skal være lovlig når det offentlige skal overta oppgaver.

Det kan oppfattes som statsstøttet konkurransevridning når det offentlige lar denne pasientgruppen betale en så høy egenandel som 50 %, samtidig som de ikke får tilsvarende rabatt dersom behandlingen utføres i privat tannhelsetjeneste.

Løsningen med 25 prosent egenbetaling er etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte, offentlige tannhelsetjenesten. 21-24-åringer vil få samme tilbud som 19- og 20-åringer, som er lovfestet i tannhelsetjenesteloven.

EØS-avtalen vil ut fra dette ikke stå i veien for å utvide det offentlige tannhelsetilbudet til flere befolkningsgrupper, så lenge tilbudet er vederlagsfritt, eller dekningsgraden er betydelig (opp mot 75 prosent).

Betyr EØS-avtalen at det ikke er mulig å utvide tannhelsetilbudet til et gratistilbud for alle innbyggere?

Nei, det betyr det ikke. Det er fullt mulig å utvide tannhelsetjenesteloven med flere grupper som skal motta vederlagsfri tannbehandling eller et tannhelsetilbud med en betydelig dekningsgrad (opp mot 75 prosent).

Hva er fylkesrådens eget syn på at EØS-avtalen tydeligvis legger begrensninger på norsk helsepolitikk?

EØS-avtalen er ment å sikre like konkurransevilkår og overholdelse av de samme reglene i hele EØS-området. I dette tilfellet betyr det at 21-24åringer nå får et økonomisk bedre tilbud med 25 prosent egenbetaling. De som er 25 og 26 år kan dessverre ikke lenger benytte seg av rabattordningen og må betale full pris. På den ene siden er det positivt at egenbetalingen blir lavere for den ene gruppen, men på den andre siden er det uheldig at den andre gruppen mister det tilbudet om redusert betaling som stortingsflertallet hadde lagt opp til. Overordnet er likevel det viktigste at vi får et tannhelsetilbud som sikrer god munnhelse, fordi dette bidrar både til god fysisk helse generelt, til mental helse, og til større sosial bærekraft. For mange er kostnaden med å gå til tannlege for høy til at de prioriterer tannhelse, og etter min mening er det åpenbart at vi derfor må arbeide for at tennene inngår i folketrygden på lik linje med resten av kroppen, altså til en langt lavere egenbetaling enn prisen mange må betale i dag. Uavhengig av EØS-avtalen kommer jeg altså til å jobbe videre for at ordningen med redusert egenbetaling utvides for aldersgrupper eldre enn 24 år.

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Fredric Persson svarte

Fylkesordfører,

Nordland kan med sikkerhet kalles et sjøfartsfylke hvis vi ser på antall maritime lønnstakere som er bosatt i vårt fylke. Her skal vi også være oppmerksom på at de som jobber på båt består av flere yrkesgrupper enn det vi ofte i dagligtale kaller «sjøfolk», det vil si de som er på dekk eller i maskin. For dekk og maskin viser de siste tallene fra SSB at Nordland har henholdsvis 1181 og 417 maritime lønnstakere – ca. 1600. I tillegg kommer sysselsatte som jobber innen forpleining eller andre yrker i den maritime næringen – totalt har vi ca. 2000 maritime lønnstakere bosatt i Nordland. Her er vi bare slått av Vestland (som er størst), Møre og Romsdal og Rogaland. Og det er ikke tvil om at vi her snakker om viktige yrkesgrupper, slik representanten Dobak Kvensjø viser til, når det gjelder mobilitet, arbeids- og næringsliv, reiseliv, bosetting og verdiskaping. Og når vi også vet at en stor andel av våre sjøfolk nærmer seg pensjonsalder, så er dette en viktig yrkesgruppe med tanke på rekruttering og utdanning for å fylle det kompetansebehovet som vil oppstå i årene fremover.

Fylkesordfører, derfor er det gledelig å melde at innen videregående opplæring og maritime fag, så har det over flere år vært en stabil og økende søkermasse blant våre ungdommer. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at Nordland har hatt en økning i antall søkere til Vg2 maritime fag fra 81 i 2017 til 102 nå i 2023 – til tross for et synkende elevtall totalt fra og med 2012 og fram til i dag. Med bakgrunn i søkertallene er også antall klasser innen maritime fag økt, og i inneværende skoleår har vi 80 elever på Vg2 maritime fag.

Den maritime bransjen er også svært aktive med rekruttering både i form av skolebesøk, oppdaterte nettsider og aktive opplæringskontor. Det er også en fordel at det i dag er mulig å rekruttere elever både fra Vg1 Elektro og datateknologi og Vg1 Teknologi- og industrifag til Vg2 maritime fag (såkalte kryssløp). De maritime fagene fører igjen til læretid innen enten matrosfaget eller skipsmotormekanikerfaget.

Fylkesordfører, tallene for gjennomførte fagprøver i Nordland tegner også et godt bilde av både god formidling og framtidig rekruttering til viktige yrker som matros og motormann, der de igjen kan ta videreutdanning innen høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) eller utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. I 2021 ble det avholdt 62 fagprøver for matroser og 35 fagprøver for motormenn, og i 2022 ble det avholdt 43 fagprøver for matroser og 36 fagprøver for motormenn. Innen videregående opplæring kan vi trygt si at det er en stabil og god rekruttering til maritime fag, til tross for at den store utfordringen er at vi rett og slett ikke har nok folk til å fylle nødvendige utdannings- og kompetansebehov i fylket.

Fylkesordfører, når det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning, så har Nordland fagskole to avdelinger som tilbyr studier innen maritime fag – avdeling Lofoten maritime på Leknes/Gravdal og avdeling Bodø maritime i Bodø. Begge avdelingene tilbyr dekksoffiserutdanning klasse D4 til D1, og Bodø maritime har i tillegg maskinsjef- og maskinistutdanning klasse M4 til M1.

Statistikken for de tre siste årene viser at Nordland fagskole har utdannet til sammen 76 kandidater innen dekksoffiserutdanningen og 34 kandidater innen maskinsjef- og maskinistutdanningen. For kommende studieår har Nordland fagskole jobbet svært målrettet med å reklamere for sine utdanningstilbud - både i sosiale medier, mot videregående skoler og de aktuelle bransjene. Til nå ser dette ut til å ha gitt gode resultater etter at søknadsfristen 15. april gikk ut.

Det kan dessverre ikke opplyses om eksakte søkertall på nåværende tidspunkt, i og med at det er en sperrefrist på søkertall fram til 24. april, men søkertallene er svært positive. Fylkesrådet har også gjennom de siste årene hatt stor oppmerksomhet rettet mot Nordland fagskole, og har bevilget ekstra midler utover de statlige driftsmidlene nettopp for å styrke Nordland fagskole sin posisjon som fylkeskommunal tilbyder innen høyere yrkesfaglig utdanning.

Fylkesordfører, per i dag er det bare UiT Norges Arktiske Universitet i landsdelen som har relevante studietilbud innen det maritime fagfeltet på universitets- og høyskolenivå. Nord universitet hadde en bachelorutdanning i nautikk, økonomi og ledelse, men ble av NOKUT fratatt denne akkrediteringen med virkning fra 31. desember 2019. Dette var for øvrig en utdanning som blant annet ble gjennomført i samarbeid med Nordland fagskole, avdeling Bodø maritime.

Fylkesrådet har ikke hatt noen særskilt aktivitet overfor Nord eller UiT med tanke på rekruttering eller økning av andel studieplasser. Men her har vi likevel en god mulighet gjennom å bruke Kompetanseforum Nordland (der både Nord universitet og Universitetet i Tromsø er representert) for videre påvirkningsarbeid. I tillegg har vi en mulighet til å påvirke gjennom Råd for samarbeid med arbeidslivet. Likevel er det mye opp til universitetene å avgjøre om de både har kapasitet og mulighet til å opprette slike studieplasser.

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Fredric Persson svarte

Fylkesordfører,

jeg skal forsøke å fatte meg i korthet når det gjelder de konkrete spørsmålene fra representanten Bø Nilsen. Utstyrsløftet har vært, og er fortsatt en svært viktig satsing fra fylkesrådets side for at våre skoler skal ha oppdatert og tidsriktig utstyr tilgjengelig for våre elever. I perioden fra utstyrsløftet ble vedtatt og fram til i dag, har prioriteringene vært knyttet til de ulike behovene skolene har hatt. Her er det også viktig å understreke at Nordland fylkesting og fylkesrådet har prioritert og lagt inn fylkeskommunale midler for å oppgradere og styrke aktuelt utstyr i skolene de siste årene.

Fylkesrådet har sett viktigheten og behovet for en bedre systematikk knyttet til utstyrsløftet, og har nettopp vedtatt retningslinjer og kriterier for tildeling av utstyrsmidler til de videregående skolene våre. Inneværende år vil det bli to søknadsfrister fra skolene – 1. mai og 1. september med fortløpende saksbehandling, og til neste år vil søknadsfristene være 15. mars og 1. september.

Fylkesordfører, leasing eller leie av biler og maskiner er noe som gjøres per i dag, men da fortrinnsvis leie av utstyr med ett års løpetid. Her er det ikke gjort noen forskjeller mellom våre videregående skoler, og deler av utstyrsløftet kan benyttes til slike utgifter.

Når det gjelder spørsmålet om Mosjøen videregående skole og midlene skolen har fått fra utstyrsløftet, så skyldes dette byggeprosjekter som skulle ferdigstilles. I en del byggeprosjekter er relevant utstyr inkludert i total ramme for prosjektet, men det har ikke vært tilfelle for en del av prosjektene som er gjennomført på Marka. Derfor er det brukt midler fra utstyrsløftet for å kunne ferdigstille byggeprosjektene, og dette gjelder også andre skoler. Nå er det også slik at Sortland videregående skole avd. Kleiva har fått midler fra utstyrsløftet til melkerobot og bygningstekniske forhold knyttet til biogassanlegget på til sammen 6,25 millioner kroner – dette kommer i tillegg til de 4,7 millionene som allerede er oppgitt.

Fylkesrådet erkjenner imidlertid at Sortland VGS avdeling Kleiva har mottatt mindre til utstyr over lengre tid. Det er en av årsakene til at fylkesrådet har tatt politisk grep for å korrigere dette gjennom Kleivapakka – som ble presentert på nå på søndag. Her får Sortland VGS avdeling Kleiva tilført over 4 millioner kroner i direkte støtte til konkrete tiltak meldt inn av avdelingen selv – Dette, i tillegg til de andre tiltakene i pakka, skal sikre Kleivas posisjon som naturbruksskole nå og inn i fremtiden.

Fylkesordfører, til det siste spørsmålet er det slik at i en del større prosjekter som utbygging, renovering eller nybygg har fylkeskommunens innkjøpstjeneste vært koblet på og bistått skolene i anskaffelsene. Ellers er det skolene selv som har ansvar for anskaffelse av det utstyret som de har fått tilsagn på gjennom utstyrsløftet, og det forutsettes at gjeldende anskaffelsesregler følges.

Fylkesordfører.

Når det gjelder oversendelsesforslaget vil jeg først og fremst vise til svaret på interpellasjonen fra representanten Sonja Alice Steen, og igjen understreke at Sortland videregående skole – inkludert avdeling Kleiva – har en total ramme å forholde seg til når det gjelder budsjett, og at det er rektor som har det øverste ansvaret for det totale budsjettet for skolen. Ved alle våre videregående skoler har vi svært kompetente rektorer som ivaretar det delegerte ansvaret for skolenes totale budsjett.

Det er prinsipielt viktig at linja blir fulgt og de delegasjonene som er gitt den enkelte rektor med hensyn til forvaltning av økonomi, personal og øvrige ressurser for den enkelte skole.

Behandling

Oversendelsesforslag vedtatt oversendt fylkesrådet for behandling.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

Jeg er godt kjent med utfordringene knyttet til de to fergesambandene og har full forståelse for frustrasjonen på Nesna.  

Jeg og administrasjonen har tett dialog med Nesna kommune, blant annet gjennom mange møter, der vi har orientert om situasjonen og diskutert utfordringene og mulige løsninger. 

Fylkeskommunen er også i tett dialog med operatøren for å finne en varig og stabil løsning, men problemstillingen har vært kompleks med utfordringer knyttet til rekrutering av mannskap og gjentatte tekniske utfordringer med fartøyene. 

Siden dette er en kort kontrakt, ble det ikke stilt alderskrav til fartøyene ved anbudsutlysning. Det er imidlertid viktig å presisere at eldre fartøy ikke er ensbetydende med lav regularitet og gjentatte kanselleringer.  

For å løse utfordringene på sambandene vil dagens reservefartøy MF Bjarkøy fases ut og erstattes med dagens hovedfartøy MF Røsund. Det er ennå ikke tatt stilling til hvilket fartøy som skal erstatte MF Røsund.  

I inneværende kontrakt var det tenkt et gjennomgående ruteopplegg som betjente begge sambandene. Etter tilbakemeldinger fra kommunen og næringslivet ble det klart at en slik rutestruktur ikke var hensiktsmessig for behovet i området. Vi har derfor siden oppstarten kjørt sambandene separat, men med noe lavere frekvens enn tidligere. For å imøtekomme ønske om økt frekvens har vår operatør jobbet med å få på plass ekstra mannskap for å ivareta en slik utvidelse, men det viser seg vanskelig å få rekruttert mannskap.  

På bakgrunn av bemanningsutfordringer er det derfor iverksatt midlertidig tiltak hvor kveldsavgangen Nesna – Nesnaøyene utføres med skyssbåt. Søknad om ny skiftplan som inkluderer kveldsavganger til Nesnaøyene er til behandling hos sjøfartsmyndighetene.   

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

Det er relativt mange steder langs våre veger, hvor det ikke er plass til at to større kjøretøy kan møtes, både i tunneler, over smale bruer og smale veger. 

Grunnregelen i vegtrafikkloven er at enhver skal ferdes hensynsfullt, være aktpågivende og varsom. 

Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) §7, nr. 6 har følgende regel: «Om nødvendig skal kjørende som møtes, i god tid vike tilstrekkelig til høyre og kjøre sakte eller stanse. Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side». Denne reglen vil være gjeldende om ikke skilting i området bestemmer noe annet. 

I tunnelene langs fv. 830 er ikke kjørebanen delt med midtlinje. Trafikanter skal i slike tilfeller følge hovedregelen om å føre kjøretøyet på høyre side. Alle trafikanter har ansvar for å hindre at det oppstår farlige situasjoner.  

Om en trafikant observerer mulige hindringer i kjørebanen skal den vike til høyre og kjøre sakte eller stanse. Det kan i slike tilfeller ikke stilles opp noen generell regel om at en av trafikantene har fullstendig ansvar for at passeringen foregår på en sikker måte.  

Dersom situasjonen medfører at kjøretøyene må stanse uten mulighet for å passere må dette løses på mest mulig praktisk måte og med minst risiko for uhell.

Vedtaket om gjeldende skilting i Sulistunnelene ble fattet av Statens vegvesen i år 2000, og reglene om vikeplikt har ikke vært endret etter dette. 

Siden 2016 og fram til i år, er det brukt til sammen omtrent 106 mill. kr i Sulistunnelene. 

Jeg hadde gjerne sett at tunnelene kunne blitt gjort høyere, men dette er selvsagt et kostnadsspørsmål. Ingen av tiltakene som er utført i tunnelen har bidratt til en reduksjon av tillatt høyde i tunnelene, men mer kanskje i «opplevd» høyde. De deler av tunnelene hvor det er montert vann- og frostsikring, er ikke på steder der tunnelene var lavest fra før.

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Fredric Persson svarte

Fylkesordfører, fylkesrådet fortsetter den store jobben med å renovere, bygge om og oppgradere eksisterende skolebygg i fylket – i tillegg til å bygge nytt og samlokalisere lokaler. Siste tilskudd på listen er nye Mosjøen videregående skole med byggestart allerede etter sommeren i år. Nye, funksjonelle og framtidsrettede skolebygg er et viktig satsingsområde for fylkesrådet, og er et steg i prosessen med å oppnå full gjennomføring for alle som starter på videregående opplæring i Nordland.

Fylkesordfører, Narvik videregående skole planlegges etablert på Frydenlund. Områdereguleringsplan er vedtatt og det skal iverksettes kjøp av nødvendig tilleggsareal. Utdanning og kompetanse holder på med å utarbeide et areal- og funksjonsprogram basert på vedtatt tilbud og forventet elevtallsutvikling, for å få kunne etablere en effektiv og fremtidsrettet skole.

I gjeldende økonomiplan er det avsatt midler til prosjektet slik at oppstart av byggeprosjektet kan bli i slutten av inneværende økonomiplanperiode. Når areal- og funksjonsprogram er vedtatt, vil det gjennomføres planlegging og kostnadsberegning av prosjektet. Her vil vi også se til erfaringer i prosessen med Mosjøen videregående skole, slik at hele prosessen med samlokalisering av Narvik videregående skole kan bestå av innovative anskaffelser og med god kvalitet i alle ledd.

Finansieringen av prosjektet må vi komme tilbake til i rullering av økonomiplanen. Et prosjekt av denne størrelsen forventes å ha en byggeperiode på tre til fire år.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører.

Det er riktig at henvendelsen fra 2022 ikke er besvart i sin helhet. To av hovedpunktene i henvendelsen – skoleskyssen til Kabelvåg skole og uregelmessigheter i rutetilbudet, er imidlertid tatt tak i og utfordringene som ble skissert er forsøkt utbedret etter beste evne, og i god dialog med kommunen via ordføreren i Vågan.

Henvendelsen fra 16. mars i år ble besvart i uken etter påsken.

Bussbransjen har i en lengre periode slitt med sjåførmangel. I den siste tiden har dette også blitt aktualisert i media, ved at flere ti-talls ruter innstilles på grunn av sjåførmangel i store byer som Bergen, Trondheim og Oslo.

I Nordland er det også krevende å få nok sjåfører, og Boreal buss as har over en lengre periode slitt med rekruttering i Lofoten og Vesterålen. De har derfor flydd inn flere sjåfører fra Kristiansand for å opprettholde produksjonen og mer langsiktige tiltak, blant annet ved å tilby å betale sertifikatet for sjåfører. Bemanningsutfordringen har nok vært en medvirkende årsak til at det har oppstått enkelte akutte og uforutsette driftsavvik.

Når det gjelder henvendelsen fra ungdomsrådet, er jeg først og fremst glad for at barn og ungdom i Vågan ønsker å bruke buss. Kollektivtilbudet er spesielt viktig for de som ikke har andre alternativer. Erfaringer viser også at personer som har blitt vant med å reise kollektivt i ung alder, oftere velger buss senere i livet, selv om man da gjerne disponerer egen bil.

Det er dessverre slik at vi ikke har et kollektivtilbud i Nordland som dekker innbyggernes behov fullt ut, og det vil være svært ressurskrevende om vi skulle gjøre et slikt løft. Kollektivtilbudet i Vågan kommune og resten av Lofoten er imidlertid relativt omfattende, spesielt langs E10 og på aksen Svolvær – Kabelvåg – Henningsvær. Vi skal allikevel lytte til ønsker og forslag til endringer og forbedringer, slik at vi kan fortsette å utvikle kollektivtilbudet til beste for Nordlands innbyggere.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører.

Det er riktig som representanten Skotåm påpeker at Nordland fylkesting ved vedtak av Regional transportplan i juni 2022, tok inn et punkt om at bruløsning mellom Herøy og Brasøy skal utredes som et eget prosjekt. Prosjektet er imidlertid så langt ikke prioritert i gjeldende handlingsprogram til RTP, vedtatt av fylkestinget i samme sak, eller i gjeldende økonomiplan for perioden 2023 - 2026.

Herøy kommune utarbeidet i 2021 et skisseprosjekt med forslag til vegforbindelse mellom øyene Tenna og Brasøy som blant annet omfatter to større bruer. Som en del av skisseprosjektet ble det også gjort kostnadsberegninger for bruene og en finansieringsanalyse, som blant annet legger fergeavløsningsmidler til grunn.

Det er opprettet en prosjektgruppe som skal kvalitetssikre løsningene, kostnadsoverslaget og finansieringsanalysen for prosjektet. Kostnadsanslaget for vegforbindelse mellom Tenna og Brasøy er planlagt ferdigstilt i oktober 2023, og deretter skal finansieringsanalysen kvalitetssikres.

Når det gjelder spørsmål knyttet til finansiering av veg til Brasøy og opprusting av fv. 828, må dette vurderes i sammenheng med den samlede prioriteringen av prosjekt som skjer hvert år ved rullering av budsjett og økonomiplan. De reelle prioriteringene av hvilke prosjekter som når fram, må skje samlet og helhetlig ved utarbeidelse av ny økonomiplan. Her vil jeg også minne om vedtakspunkt 12 i fylkestingets vedtak av budsjett og økonomiplan for 2023-26, hvor det heter at «Nordland fylkesting ber om at dersom de økonomiske forutsetningene bedres, er det gjeldene RTP som ligger til grunn for prioritering innen samferdsel.»

Vedtak

Fylkesråd for plan og næring Linda Helén Haukland svarte

Fylkesordfører,

Først vil jeg påpeke at NordNorsk Reiseliv og reiselivet i Nordland er to forskjellige ting som iblant omtales som samme sak. NordNorsk Reiseliv er et markedsføringsselskap som skal tilrettelegge for salg i reiselivsnæringen og ikke utløse salg selv. Det er en aktør som har et overordnet delansvar for reiselivet vårt i likhet med destinasjonsselskapene, kommunene og Innovasjon Norge, i tillegg til mange andre. Det er viktig at disse aktørene fungerer godt sammen.

Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune fikk derfor gjennomført en evaluering av Nordnorsk Reiseliv i 2021 som avdekket noen utfordringer knyttet til realiseringen av selskapets mandat som Nordland har fulgt opp i ettertid. Selskapet trengte en spissing mot overordnet markedsføring av Nord-Norge, og denne endringen er nå i gang. Det er bra. Evalueringen løftet også fram et behov for avklaring av roller og funksjon opp mot destinasjonsselskapene. Dette samarbeidet er avgjørende for at støttefunksjonene skal fungere slik at det tilrettelegges for at de mange ulike, små og store bedriftene våre kan lykkes best mulig. Her må det fremdeles tas grep.

Så til Nordland fylkeskommunes eierskap i NordNorsk Reiseliv. Det tredje forbedringspunktet evalueringen pekte på, var tydeligere eiersignaler. Og som jeg har redegjort for så er det nettopp dette vi har gitt siden 2021.

Fylkesrådet arbeider nå videre med å følge opp evalueringen slik at selskapets potensiale kan forløses. Neste steg er en ny felles eierstrategi. Dette tok jeg initiativ til i en ekstraordinær generalforsamling i Tromsø i forrige uke for å sikre at NordNorsk Reiseliv får entydige signaler fra eierne.

Når dette er sagt, selv om selskapet som skal drive overordnet markedsføring av Nord-Norge har slike utfordringer, så går selve reiselivsnæringa vår godt. Veldig godt. Og den markedsføres i dag først og fremst gjennom sosiale medier. Om vi løser alle tre utfordringene i selskapet, vil dette styrke reiselivsnæringa ytterligere. Det har vært målet gjennom hele prosessen.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til framtidig eierskap så er det Troms og Finnmark fylkeskommune som har løftet denne problemstillingen og ikke Nordland fylkeskommune. Per 01. januar vil de to nye fylkeskommunene nord for oss stå fritt i forhold til sine prioriteringer framover. Det er derfor vanskelig å svare ut dette punktet med annet enn å si at vi er en ansvarlig eier og at vi følger opp evalueringen videre for å kunne sikre at NordNorsk Reiseliv fyller sin rolle og funksjon framover. Det er en viktig rolle og funksjon. Derfor har vi tatt og tar disse grepene.

Takk fylkesordfører.

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 40 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 1 stemme (Miljøpartiet De Grønne).

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 23 stemmer.

(11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 1 Miljøpartiet De Grønne, 1 Kristelig Folkeparti) mot 18 Stemmer (13 Arbeiderpartiet, 2 Rødt, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre).

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 37 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, ,2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 4 stemmer (

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 37 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, ,2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 4 stemmer (4 Fremskrittspartiet)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 37 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, ,2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 4 stemmer (4 Fremskrittspartiet)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 23 stemmer.

(11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt), mot 17 stemmer (13 Arbeiderpartiet, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 31 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 10 stemmer (6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet).

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 27 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 9 Senterpartiet - Anette Amalie Åbodsvik Bang, Mikael Rølvåg, Karl-Hans Rønning, Berit Hundåla, Tone Nordstrand, Asle Schrøder, Svein Nilsen, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Bertrand Hardie -, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 14 stemmer ( 2 Senterpartiet – Kim Andrè Haugan Schei, Iren Beathe Teigen, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt).

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 31 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 10 stemmer (6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet).

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen fikk 10 stemmer (6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet) og falt.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) stemt mot.

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen fikk 12 stemmer (6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) og falt.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, ) stemt mot.

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen fikk 11 stemmer (6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 1 Miljøpartiet De Grønne) og falt.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 2 Rødt, , 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) stemt mot.

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen fik 7 stemmer (1 Senterpartiet – Asle Schrøder, 2 Rødt, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Miljøpartiet De Grønne, 1 Venstre) og falt

(13 Arbeiderpartiet, 10 Senterpartiet - Anette Amalie Åbodsvik Bang, Mikael Rølvåg, Karl-Hans Rønning, Berit Hundåla, Tone Nordstrand, Svein Nilsen, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Bertrand Hardie, Kim André Haugan Schei -, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
1 Kristelig Folkeparti) stemte mot

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 41 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 11 Senterpartiet, 6 Høyre, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt med 33 stemmer.

(13 Arbeiderpartiet, 9 Senterpartiet - Anette Amalie Åbodsvik Bang, Mikael Rølvåg, Kim André Haugan Schei, Tone Nordstrand, Asle Schrøder, Karl-Hans Rønning, Svein Nilsen, Bertrand Hardie, Kari Anne Bøkestad Andreassen -, 6 Høyre, 1 Miljøpartiet De Grønne, 2 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre, 1 Kristelig Folkeparti) mot 8 (2 Senterpartiet - Iren Beathe Teigen, Berit Hundåla-, 4 Fremskrittspartiet, 2 Rødt).

Permisjoner
Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Harald Lie, Senterpartiet
Jim Simonsen Jenssen, Høyre
Sirianna Stormo Pettersen, Miljøpartiet De Grønne