Vedtak
Fylkesråd for utdanning og kompetanse Fredric Persson svarte
Fylkesordfører, i Nordland skal alle som påbegynner videregående opplæring fullføre. Målet om full gjennomføring er styrende i Nordland. Dette gjenspeiles i alt arbeidet som gjøres i de videregående skolene våre.
Fylkesordfører, fylkestinget vedtok nylig ‘Divna.Aktan.Alle.Sammen. Handlingsplan for ung inkludering’. Tiltakene i denne svarer på mange felt ut på det representant Dobak Kvensjø etterspør.
Fylkesordfører, handlingsplanen for ung inkludering og andre tiltak rettet mot å forhindre utenforskap viser at fylkesrådet tar disse problemstillingene på det dypeste alvor.
Fylkesordfører, først av alt. Vi kaller ikke elevene våre ikke skolevegrere. Vi kaller dem ungdom.
Så derfor, Fylkesordfører, må vi snakke litt om begreper. «Skolevegring» er et utdatert begrep som vi bestreber oss på å ikke bruke i denne sammenheng lenger. Dette var et vanlig begrep for tjue år siden, og var et begrep som bidro til å legge mye av årsaken til fravær på ungdommen selv. Vi bruker begrepet ungdom.
Fylkesordfører, På den tiden var man opptatt av at fravær og frafall ofte startet med psykiske lidelser. Nå peker forskningen på at psykiske lidelser hos unge ofte er et produkt av fravær og manglende tilhørighet til «normalen». Videre vet vi nå at høyt skolefravær som regel handler om sammensatte utfordringer, og ikke nødvendigvis betyr at ungdommen er umotivert for læring. Det er derfor et poeng for oss at arbeidet med å redusere bekymringsfullt eller utfordrende skolefravær derfor må være helthetlig og skje på mange felt samtidig.
Fylkesordfører, det foreligger ikke eksplisitt statistikk for elever med utfordrende skolefravær. Dette er statistikk vi ikke fører - på samme måte som vi ikke fører statistikk over våre ungdommers fysiske utfordringer. Men i tilstandsrapporten for videregående opplæring i Nordland, som ble vedtatt av fylkestinget i april kan en også finne statistikk over ungdom som av ulike grunner har opphold i opplæringa si.
Fylkesordfører, ute på de videregående skolene har en imidlertid god oversikt. IKO metodikken (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) som det informeres om her på fylkestinget, er et nasjonalt anerkjent program som bidrar til mer systematisk elevoppfølging.. IKO og de andre ordningene vi har for å fange opp og inkludere ungdom tar inn over seg at det må arbeides helhetlig med årsaker til og oppfølging av utfordrende skolefravær.
Og Fylkesordfører, i dette arbeidet er Nordland i front.
Fylkesordfører, 98-99 % av elevene i grunnskolen søker videregående skole. Vi har mange elever med ufrivillig eller utfordrende skolefravær i grunnskolen som både PPT og skolene følger tett i overgangsarbeidet. Det er mange veier til gjennomføring av videregående opplæring, og både PPT og skolene våre er gode på å finne frem til tilpassede og alternative opplæringsløp.
Fylkesordfører, Vi har mange eksempler på elever som ikke har vært i grunnskolen på flere år, men som likevel har lykkes i videregående opplæring på grunn av god og systematisk oppfølging. Styrkingen av elev- og lærlingetjenesten har vært viktig her.
Men fylkesordfører, vi arbeider stadig for å forbedre systemene våre for å sikre full gjennomføring og inkludering. Sluttmeldingsskjemaet kan for eksempel revurderes. Det kan sette inn større innsats på å finne bakenforliggende årsaker Det kan utarbeides prosedyre for hvordan gjennomføre sluttsamtale, og hvem som gjennomfører denne, og at man sikrer at foresatte informeres når eleven er under 18 år. Dette arbeidet er vi gang med.
Fylkesordfører, det er dessverre slik at elever som begynner i videregående opplæring med mangelfull skolegang i grunnskolen har økt sannsynlighet for å droppe ut av videregående opplæring. Fravær er et økende problem i grunnskolen, det er derfor ekstra viktig å identifisere og hjelpe de unge før fraværet utvikler seg.
Fylkesordfører, Rana ungdomsskole leder et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet kalt RAUS -Reduksjon av utfordrende skolefravær. Prosjektet tar utgangspunkt i at de unge i målgruppen ikke har diagnoser, store fysiske eller mentale funksjonsnedsettelser som tilsier skolefravær, men at det er snakk om en gruppe elever med sammensatte utfordringer.
RAUS skal gi kunnskap om hva som kjennetegner denne elevgruppen, og hvilke tiltak som skal settes inn. Konkret skal prosjektet utvikle en veileder bestående av kartleggingsverktøy og tiltak for å inkludere også disse ungdommene i skolen.
Nordland fylkeskommune er prosjektpartner og har bidratt med kunnskap, kompetanse og finansiering av forprosjektet til RAUS.
Fylkesordfører, Alle de videregående skoler i Nordland deltar i et forskningsprosjekt som omhandler pilotering og utprøving av nye tiltak om tematikken representanten tar opp. Gjennom disse prosjektene skal vi få fram evalueringer, tall og statistikk som gir oss svar på hva som virker i arbeidet med skolefravær og gjennomføring av videregående skole.
Fylkesordfører, dette forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune, de videregående skolene og Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset.
Ett av tiltakene kalles MIO – Målrettet og individuelt overgangsarbeid.
MIO er en metodikk for å forebygge skolefrafall i perioden hvor potensiale for forebygging er stort. Dette er en ny arbeidsmetode og en ny organisasjonsmodell for Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skoler og innebærer nye former for samarbeid innenfor og på tvers av utdanningsinstitusjoner. Arbeidsformen involverer også foreldre, elever og studenter.
Fylkesordfører, MIO har vært pilotert ved Bodin videregående skole i perioden 2014 til 2018. Frafall ved skolen falt fra 5,6 % til 2,2 % i løpet av pilotperioden. Piloten har fått nasjonal oppmerksomhet og rådgiverne som er knyttet til dette prosjektet veiledet gjennom Solberg-regjeringens «Program for bedre gjennomføring i videregående skole» skoler i flere fylker i landet. Pilotprosjektet har vært nøkkelen for utviklingen av det nåværende prosjektet.
GPS – Gå på skole er et annet tiltak.
Gå På Skole (GPS) er et 3-timers undervisningsopplegg utviklet levert av Regional kompetanse-tjeneste for arbeid og psykisk helse og Helse i Arbeid poliklinikken ved Nordlandssykehuset. Form og innhold er utviklet i tett samarbeid med de involverte skoler. GPS-pakken omfatter tre hovedtema: Psykisk helse, Stress og stressmestring, Sosiale medier og psykisk helse, og fokuserer i stor grad på alminneliggjøring, normalisering og mestringsstrategier tilknyttet helseplager.
Fylkesordfører, målet med GPS er helsefremmende og forebyggende formidling i skolen, og et overordnet mål er å fremme tilstedeværelse fremfor fravær og derigjennom bidra til å forebygge frafall fra videregående skole
Fylkesordfører, mye av det Nordland gjør blir lagt merke til nasjonalt. Nordland er svært synlig i de ulike foraene fylkeskommunene har der det drøftes muligheter og løsninger for bedre gjennomføring og inkludering skolene våre. Andre fylkeskommuner inviterer ofte Nordland inn for å informere og inspirere. Samarbeidet med kommunene rundt overgangen grunnskole-videregående skole er styrket betraktelig den siste tiden.
Fylkesordfører, all ungdom skal få mulighet til å fullføre videregående skole. Derfor skal vi fortsette med styrking av elev- og lærlingtjenesten. Derfor skal vi jobbe videre med alternative opplæringsløp. Derfor skal vi sammen med kommuner, andre fylkeskommuner og andre gode samarbeidspartnere fortsette å utvikle gode ordninger som blant annet IKO, MIO og GPS, for å legge til rette for full gjennomføring og inkludering i de videregående skolene i Nordland.