Møte i Fylkestinget den 26.04.2021

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Svein Øien Eggesvik svarer

I dag gir Nordland fylkeskommune et direkte driftstilskudd på 1,2 mill. kr til operatør med krav til produksjon på to avganger hver dag.  Operatør får alle passasjerinntektene og bestemmer prisene. Denne avtalen ble inngått i fjor sommer og går ut neste år. Kontraktsperioden er 01.06.2020 - 31.05.2022 med opsjon på 1 år. 

Evenes–Kjeldebotn er ulik de fleste øvrige samband fylkeskommunen har ansvar for, da den i hovedsak betjener reisende til og fra Evenes lufthavn. Det er også bakgrunnen for fylkestingets vedtak i forbindelse med nytt samferdselskart, at det skulle være en form for markedsprising av dette tilbudet. Det er vanlig at tilbringertjeneste til flyplass er høyere priset enn annen kollektivtransport, men dette er da opp til operatør. 

Flere har reagert på at disse prisene har vært høye, og jeg ser at det slår uheldig ut for enkelte. Derfor er jeg glad for at operatøren denne uka gikk ut i media og signaliserte at prisene i sommer ville bli redusert til det nivået de lå på tidligere og at antallet avganger i sommer i tillegg ville bli økt. Det vil da være sju daglige avganger fra Kjeldebotn, noe jeg vil si er et svært godt tilbud. Men som ei kommersiell rute er det ekstra viktig at passasjerene da bruker tilbudet, for å unngå at operatøren må øke prisene eller kutte i antall avganger. 

Regjeringen arbeider med og har sendt på høring, forslag til endringer i båt- og ferjenøkkelen i inntektssystemet for fylkeskommunene. I høringsforslaget foreslås det at båtruter som finansieres delvis med fylkeskommunale tilskudd, slik dagens båtrute Evenes–Kjeldebotn har, ikke skal inngå i kriteriene og dermed ikke gi statlige overføringer til fylkeskommunen.  

Stortingets konklusjon i denne saken vil derfor ha betydning for om og hvor mye fylkeskommunen vil bli kompensert for utgiftene med et tilbud mellom Evenes og Kjeldebotn.  

Avhengig av stortingets vedtak om endringer i båt- og ferjenøkkelen i inntektssystemet, vil fylkesrådet vurdere om båtruten lyses ut som et ordinært anbud, likt de fleste andre samferdselstilbud fylkeskommunen har, eller om man skal fortsette med dagens tilskuddsordning. 

Uansett hvilken løsning som blir valgt, er det viktig å sikre et godt og stabilt tilbud i regionen i årene fremover og fylkeskommunen vil bidra til å knytte regionen sammen.  

Behandling

Fylkesordførers vurdering om forslag til vedtak:

Fylkesordfører ønsker å vise til gjeldende regelverk og lovverk for fylkestinget. I reglementet for fylkestinget i Nordland står det i punkt 20 c) at interpellant har adgang til å fremme forslag til vedtak om oversendelse til fylkesrådet. Videre står det at dersom det fremmes andre forslag til vedtak – altså annet enn oversendelsesforslag – så kommer regler i punkt 11 til anvendelse. Punkt 11 omhandler saker som er tatt opp til behandling og saker som ikke står på sakslista, altså nye saker.

Fylkestinget er også underlagt overordnede lover som kommuneloven og forvaltningsloven. Det er her vi som fylkesting, og hver enkelt av oss som fylkestingsrepresentanter, må være klar over det ansvaret vi har for at vi ikke skal behandle og vedta saker som ikke er tilstrekkelig eller forsvarlig utredet. I forvaltningslovens § 17 står det at forvaltningsorganet – altså fylkestinget – skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Fylkesordfører viser til vurdering av forslag til vedtak i interpellasjon som ble gjort under fylkestingets møte i februar 2021:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet svarte i november 2020 Høyres kommunestyregruppe i Narvik på spørsmål om behandling av interpellasjoner og forholdet til bestemmelsen om behandling av nye saker og mulighet til å avvise saker.

KMD viser til forarbeidene til den nye kommuneloven, og da særlig Prop. 46 L (2017-2018). Det beskrives først at interpellasjoner, slik man kjenner det fra Stortinget, er grunngitte spørsmål som besvares, med påfølgende debatt. Behandling av en interpellasjon skal i utgangspunktet ikke føre til at det treffes vedtak. Forslag som fremmes i forbindelse med interpellasjon, er etter departementets syn å anse som ny sak, etter kommunelovens § 11-3.

Bakgrunnen for at departementet mener dette skal behandles som ny sak, er at det er forskjell på det å stille et spørsmål, og det å fremme et forslag som krever votering og oppfølging av – i vårt tilfelle – fylkesråd og administrasjon. Votering over konkrete forslag krever at alle representantene setter seg inn i saken og man har stemmeplikt, jf kommunelovens § 8-1. Hos oss i fylkestinget har fylkesrådet ansvar for at saker som legges frem er forsvarlig utredet og gir et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.

KMD skriver videre at bestemmelsen om at møteleder eller 1/3 av representantene kan motsette seg behandling av en sak uten forutgående utredninger og vurderinger, derfor også gjelder i saker hvor forslag til vedtak er fremmet i forbindelse med en interpellasjon.

Fylkesordfører har anmodet om at forslaget oversendes til fylkesrådet, da man ikke har oversikt over de konsekvenser saken kan ha.

Fylkesordfører tok kontakt med representanten Dagsvik og anmodet om å oversende forslag til vedtak til fylkesrådet, om ikke ville fylkesordfører avvise forslag til vedtak.

Fylkestinget skal etter lov ikke behandle en sak som ikke er forsvarlig utredet, med den begrunnelsen avviser fylkesordfører behandling av forslag til vedtak i denne interpellasjonen. Fylkesordførers bestemmelse om å avvise behandling av saken er hjemlet i kommuneloven og fylkestingets reglement.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Svein Øien Eggesvik svarte

Jeg er kjent med utfordringene og har stor forståelse for at situasjonen den siste tiden oppleves som krevende for de som er avhengig av båt- og fergerutene. Jeg er ikke fornøyd med hvordan situasjonen er. Utfordringene er nok ikke eksklusiv for Helgeland. Det er vanskelig å si hvordan regulariteten er utenfor fylkets grenser, men også øvrige deler av Nordland har vært gjenstand for kanselleringer og uregelmessigheter, om enn ikke av samme omfang.  

Terskelen for å kansellere på bakgrunn av værforholdene vil naturlig nok være ulik fra samband til samband. Det er store forskjeller på havområdene de ulike rutene betjener. Noen er eksponert for vestavind og høye bølger, mens andre får utfordringer med fallvind fra fjellene ved østavind. Hvilke fartøy som benyttes spiller også en stor rolle. Store ferger vil gjerne tåle mye tung sjø, men kan få utfordringer med å legge til kai hvis vinden står rett på skutesiden. For mindre fartøy vil situasjonen gjerne være motsatt.  

Mange av driftsavvikene skyldes dessverre utfordringer som operatørene er ansvarlige for. Teknisk svikt på fartøy og manglende mannskap har i aller høyeste grad vært en medvirkende årsak til at regulariteten tidvis ikke har vært som forventet.  

Det stilles krav til regularitet i konkurransegrunnlagene, og det blir også sanksjonert når regulariteten ikke opprettholdes. Allikevel er det ikke sånn at det sanksjoneres ukritisk. Avvik som har en naturlig årsak, vil selvsagt ikke sanksjoneres. I tilfeller med gjentakende utfordringer i samband blir operatørene fulgt opp tett.  

Fylkeskommunen har jevnlige møter med operatørene våre og når det er perioder med mange avvik bes det  om tiltak for å rette situasjonen og da økes  hyppigheten på møtene. Det har vi også gjort nå. Operatøren på de mest utfordrende sambandene i vinter har levert en tiltaksplan, der det er tiltak både i forhold til mannskap, fartøy og informasjon. 

Poenget med denne er å avklare hva problemet er, hvordan det skal løses og når det skal være løst. Da har vi noe konkret å måle fremgangen på. Det gjelder både bemanningssituasjonen hos operatør, hvordan og i hvilket format varsling til brukere skal gjennomføres, bruk av reservefartøy og andre relevante momenter som vi har sett er en utfordring. Fylkeskommunen har initiert ukentlige oppfølgingsmøter med operatør de siste månedene. 

Nordland fylkeskommune kjøper tjeneste for drift av kommunikasjonstilbud i Nordland. Når vi kjøper en tjeneste forventer jeg i utgangspunktet at denne leveres i henhold til kontrakt. Jeg ser at spesielt Helgelandspendelen og korrespondansen med Nordlandsekspressen er utfordrende. Helgelandspendelen har rask og effektiv rutefremføring, noe som er positivt for de reisende ettersom mange har lang reisevei. 

Dessverre ser vi at det gir noen utfordringer når det blir forsinkelser som følge av dårlig vær, mange passasjerer eller store og tidkrevende godsmengder. Dette får konsekvenser for videre korrespondanser og kan nok være årsaken til at enkelte anløp sløyfes. Blant annet er fylkesråden kjent med at Lovund og Sleneset kanselleres på tur inn til Stokkvågen og at eventuelle passasjerer fra disse stedene av og til må reise via Træna. 

Vi foretar nå en gjennomgang av rutetider i Lurøy/Træna for å se om det er mulig å gi et mer forutsigbart og stabilt tilbud innenfor gjeldende rammer. Det kan være flere mulige løsninger på dette. Seilingsmønster, avgangstider og korrespondansepunkt er blant de momentene som vil bli vurdert.  

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarte

Jeg er helt enig med representanten Marianne Dobak Kvensjø i at vår viktigste oppgave er å sikre gode utdanningstilbud til våre elever. Men nedgangen på hele 1500 elever fra 2012 til 2020 har dessverre en naturlig og nødvendig konsekvens for antall utdanningsprogram og tilbud. Fylkesordfører 1500 elever tilsvarer elevtallet på Narvik videregående og Bodin videregående skoler til sammen, alternativt hele fire av våre mellomstore skoler. I tillegg har vi de kjente kuttene i inntektene fra staten. 

Allikevel er det viktig for oss i posisjonen å bevare en desentralisert struktur og et skoletilbud nært der elevene bor. Derfor har vi fortsatt 16 videregående skoler med 28 skolesteder. Det er bra.  

Koronapandemien og nedstengingen medførte en akutt omlegging til digital undervisning i mars i fjor. Dette var en krevende omstilling for alle i skolen, og økte den digitale kompetansen i skolen betydelig på svært kort tid. Fylkesordfører, dette gir muligheter.  

Jeg er veldig positiv til å benytte digital undervisning som et supplement til klasseromsundervisning. Dette gir muligheter til å benytte spisskompetansen til lærere ved skolene til nytte for flere elever.  

Likevel er ikke “akuttdigitalisering” alene av hele undervisningsfag en løsning. Gjeldende opplæringslov med forskrift har klare rammer for digital undervisning. Det må vi alle forholde oss til.  

Dagens unntak gjelder for opplæring i samisk, kvensk eller finsk, der departementet kan gi forskrifter om alternative former for opplæring – i tillegg kan videregående opplæring for voksne løses ved blant annet digital undervisning.  

Vi vil ha et større handlingsrom for digitale undervisningsformer og digitale løsninger.  

Som representanten Dobak Kvensjø er kjent med vedtok fylkestinget i fireårssaken at fylkeskommunen skal vurdere nye muligheter og begrensninger når ny opplæringslov er vedtatt. Det er vi mer enn beredt til.  I vårt innspillnotat til fullføringsreformen har vi bedt om at Stortinget sikrer et større handlingsrom i bruk av digital undervisning, kombinert med klasseromsundervisning.  

Representanten Dobak Kvensjø spør om jeg er enig i at det vil være positivt for eleven å kunne bo hjemme. Vi har er desentralisert skolestruktur så veldig mange kan bo hjemme, allikevel kan ikke alle det. Skolene våre prioriterer å ta godt vare på de elevene som må bo på hybel. Det grunnleggende prinsippet med norsk skole, både grunnskole og videregående opplæring, er at elevene skal tilhøre et trygt og godt klassemiljø som sørger for en sosial tilhørighet og utvikling for den enkelte elev i et fellesskap.  

Vi jobber nå med videreutvikling av Nordlandsmodellen, hvor ett av utviklingsmålene nettopp er øke bruken av digitale verktøy og nettbasert opplæring. Vi har også undersøkt konsekvensene og erfaringene fra digital undervisning gjennom elev- og lærlingeundersøkelsen, egen koronaundersøkelse våren 2020 både for lærere og for elever. Dette har også vært tema på møter med Ungdommens fylkesråd, Lærlingerådet i Nordland og Elevorganisasjonen i Nordland.   

Det gjøres veldig mye bra per i dag innen videregående opplæring i Nordland. Det viser tilstandsrapporten. Nordland er på rett vei når det gjelder fullføring og læreplassgaranti. I tillegg jobbes det godt med å forankre fagfornyelsen, og vi står klar til å ta tak i nye utfordringer som følger med fullføringsreformen.  

Det er i dag altfor tidlig å vurdere hvordan digitale undervisningsformer og digitale løsninger kan gi flere og mer fleksible utdanningstilbud og undervisningsformer – her må vi først se hva som blir realitetene i ny opplæringslov og hvilke tiltak som blir vedtatt i fullføringsreformen. Dette vil legge rammene for hvilke muligheter vi vil har til digitalisering og hvilke muligheter vi har til fleksible løsninger for ungdomsrettselever.  

Avslutningsvis - bakgrunnen for spørsmålene som representanten Dobak Kvensjø stiller er viktige. Nedgang i elevtallet gir nødvendigvis færre klasser, og stram økonomi fra regjeringen gjør dessverre handlingsrommet vårt mindre. Disse rammene må vi forholde oss til. Vi har erfaringen og kompetansen til å ta i bruk økte muligheter til digitalisering når lov og forskrift gir rom for dette.  

Behandling

Forslag til vedtak fikk 14 stemmer (7 Høyre, 3 Fremskrittspartiet, 3 Rødt, 1 Venstre) og falt.
Richard Dagvik, Fremskrittspartiet ikke tilstede under avstemming.

Vedtak

Fylkesråd for kultur, klima og miljø Kirsti Saxi svarte

Jeg mener det er svært sentralt at vi holder fokus på de virkelig storslåtte mulighetene vi akkurat nå har til å få løftet kunstinstitusjonene i hele landsdelen.  

Da Nordnorsk Kunstmuseum, NNKM, ble etablert i Tromsø 1988, var det som et kunstmuseum med et statlig oppdrag i å forvalte, produsere og formidle kunst som skulle gjelde for hele Nord-Norge.  Museet har i dag sterk kompetanse og spiller en vesentlig rolle i en nasjonal kunst- og museumspolitikk. Imidlertid har ikke museet fått tilført tilstrekkelig finansiering til å innfri hele sitt landsdelsdekkende oppdrag. Dette er noe som både museet selv, landsdelen og kulturdepartementet er godt kjent med.   

Initiativet fra Nordland og Bodø om å opprette en avdeling av NNKM i Nordland, er tuftet på et lenge erfart behov for en profesjonalisert kunstinstitusjon i fylket. Behovene er mange. Slik jeg ser det, er det et stort behov for ivaretakelse av offentlige så vel som private kunstsamlinger rundt om i fylket. Det er ikke minst behov for en styrket forvaltning og formidling av viktige kunstnerskap tilhørende landsdelen, produksjonslokaler og verksteder, samt å bringe resten av verdens kunstfelt til Nordland og Nord-Norge.  

Ideen om et eget kunstmuseum i Nordland er ikke ny. Dette har vært løselig drøftet i mange år og i mange sammenhenger. Allerede i 2011 ble dokumentet «Strategi for visuell Kunst i Nord-Norge - Nordnorsk kunstliv mot 2020» vedtatt av de tre daværende fylkeskommunene i Nord-Norge. Her står det at: «Nordnorsk kunstmuseums ønske om å etablere filialer i Nordland og Finnmark støttes av de tre fylkeskommunene».   

I Nordland fylkeskommunes kulturstrategi for 2018-2021, står det at «Det skal igangsettes et forprosjekt som vurderer grunnlaget for etablering av en institusjon for visuell kunst i Nordland».   

Arbeidet er også i tråd med vedtak som Bodø kommune har gjort i sin Handlingsplan for visuell kunst, samt i kommunens budsjettmøte i desember 2018 der det heter: «Det arbeides opp mot myndighetene for å realisere Nordland kunstmuseum, og en visningsarena for samisk kunst.»   

Her er det faktisk svært mange gode krefter i sving for etterlengtet utvikling og nybrottsarbeid!   

 Stor var derfor gleden da kultur- og likestillingsminister Abid Raja den 26. mars i år la frem den nye museumsmeldingen «Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid». Her heter det blant annet: «Kulturdepartementet vil (…) dei komande åra prioritera ein tiltakspakke som er kalla Kunst i nord». 

Fra mitt ståsted er dette en helt unik gavepakke til hele landsdelen: Nordnorsk Kunstmuseums hovedsete i Tromsø skal styrkes, det samme museets virksomhet i Longyearbyen skal styrkes, og Nordland skal få en egen avdeling av NNKM. Og ikke minst skal infrastruktur og formidling av samisk kunst styrkes, i RiddoDuottarMuseat i Karasjok og Grenselandmuseet i Sør-Varanger. Fantastisk, etter mitt skjønn!  

Nordland fylkeskommune er allerede i gang med å imøtekomme de forutsetningene som meldingen legger til grunn for å få på plass et kunstmuseum i Nordland. Postgården i Bodø, som det allerede er utarbeidet nye arkitektskisser for, vil være ledig for ombygging fra januar 2022. Fylkesordfører, jeg ønsker meg at åpning av en nordlandsavdeling av NNKM kan skje i forbindelse med kunstfestivalen Bodø Biennale høsten 2022.   

Når det gjelder konkrete strategiske og kunstfaglige visjoner for denne nye kunstinstitusjonen, er det svært viktig at Nordnorsk Kunstmuseum selv, samt Se Kunst i Nord-Norge som er tiltenkt en funksjon her, må få definere reelle behov og ambisjoner for framtiden. Begge er fristilte kunstfaglige virksomheter i nord, som skal stake ut kursen for feltet i årene som kommer. Utarbeidelsen av slike strategier må naturligvis gjøres i dialog med offentligheten og det profesjonelle kunstfeltet, for at filialen i Bodø skal bli relevant og av høy kvalitet.   

Imidlertid er det svært viktig at vi sørger for å ivareta prinsippet om armlengdes avstand i denne prosessen. Prinsippet om armlengdes avstand i kulturforvaltningen innebærer at offentlige myndigheter ikke skal detaljstyre formidlingen ved kulturinstitusjoner. Slik sikres en kunstnerisk ytringsfrihet som er grunnleggende for et velfungerende demokrati, en åpen og kritisk offentlighet, og et mangfoldig og rikt kulturliv.  

Derfor pågår arbeidet nå for en ny og etterlengtet kunstinstitusjon i Nordlands fylkeshovedstad, anerkjent fra statlig hold. Polarisert retorikk i pressen kan ikke overskygge at dette er noe positivt og viktig med stort potensial.  

Det er ingen tvil om at det er mange viktige samfunnsmessige og kunstfaglige behov som har kommet til overflaten i debatten omkring Nordnorsk Kunstmuseum den siste tiden. Jeg ønsker ikke å gå inn i spørsmålene om legitimitet og tillit til det sittende styret. Det er kulturdepartementet, kunstnerorganisasjonene i landsdelen, Se Kunst i Nord-Norge og Nordnorsk Kunstmuseum selv som oppnevner representantene i Nordnorsk Kunstmuseums styre, som må svare på det. NFK har ingen rolle her, og jeg vil ikke gå inn i noen personaldebatt. Vi er opptatt av å utvikle og løfte kunst – og kultur og museumstilbud i hele landsdelen, ikke minst i lys av vår store satsing mot Bodø 2024. 

Mer enn noen gang må vi løfte sammen, til det beste for hele Nordland og Nord-Norge.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Svein Øien Eggesvik svarte

Nordland fylkeskommune har tatt initiativ til å gjennomføre undersøkelser blant de ansatte og elevene. For elevene viser jeg til undersøkelse i regi av Utdanning og kompetanse gjort blant elever i videregående skole våren 2020, hvor cirka 3000 elever svarte. I tillegg bestilte avdelingen en tilleggspakke med koronarelaterte spørsmål til den årlige Elevundersøkelsen høsten 2020.

Når det gjelder Elevundersøkelsen høsten 2020 svarte 45-50 prosent av elevene at de likte digital hjemmeundervisning mindre enn vanlig skole. Samtidig var det 35 prosent som likte hjemmeskole litt eller mye mer, mens 21 prosent ikke merket noen stor forskjell. Dette stemmer godt overens med landssnittet, samt fylkeskommunens egen undersøkelse som ble utført våren 2020. Her svarte 45,8 prosent av elevene at de var litt eller svært negative til digital hjemmeundervisning.

Videre opplevde mange våren 2020 at de fikk for liten kontakt med sine lærere og at mye av undervisningen ble selvstendig arbeid. Når det gjelder pedagogisk personell gjennomførte Utdanning og kompetansevåren 2020 også en egen undersøkelse blant lærere om digital hjemmeundervisning og håndtering av koronasituasjonen.

For de ansatte har Nordland fylkeskommune gjennomført en evaluering av hvordan koronasituasjonen har blitt håndtert i organisasjonen. AMA fattet 22.10.2020 i sak 30/2020 følgende vedtak: 1. Det gjennomføres en evaluering av hvordan Nordland fylkeskommune har håndtert koronasituasjonen, slik det er skissert i denne saken. 2. Fylkesdirektøren for finans og organisasjon er ansvarlig for gjennomføringen.

Høsten 2020 ble det derfor satt ned en arbeidsgruppe med bla representant fra tillitsvalgte og fylkeshovedverneombud. Evalueringen ble gjennomført som en spørreundersøkelse i perioden 13.-23. november 2020. Alle ansatte i Nfk ble invitert til å delta. Det kom inn 1 037 svar, noe som utgjør cirka 30 % av alle ansatte.

Evalueringen ble konsentrert rundt fem hovedtemaer: Informasjon, arbeidssituasjon, arbeidsmiljø, smittevern og tida etter koronaen.

Selv om vi ikke skal inn på detaljer viser evalueringen at de ansatte i Nordland fylkeskommune har håndtert koronasituasjonen på en god måte. Arbeidskapasiteten har blitt opprettholdt på en tilfredsstillende måte, og arbeidsmiljøet har ikke blitt vesentlig forverret til tross for de omfattende tiltakene som har blitt satt i verk. Det er i all hovedsak stor tillit blant de ansatte til den informasjonen som har kommet fra arbeidsgiver koronaperioden. Og det har vært god oppslutning rundt de smitteverntiltakene som har blitt gjennomført.

Rapporten har nå vært gjennom en behandling i AMA og Fylkesrådet, følges opp videre administrativt gjennom 12 helt konkrete tiltak som rådet har bedt de enkelte avdelinger om å følge opp.

Når det gjelder representantens spørsmål om praktiske forhold i forbindelse med hjemmekontor har vi som arbeidsgiver søkt å legge til rette for gode ordninger for hjemmekontor. Der hvor det av ulike grunner ikke har vært mulig med hjemmekontor har vi lagt til rette for at ansatte har vært på sitt kontor.

Rådet vil komme tilbake til fylkestinget med saken i juni. Der kommer vi nærmere inn på detaljene i evalueringen. Rådet ser på hvorvidt det vil være hensiktsmessig å utvide evalueringen til å omfatte både elever og ansatte og eventuelt brukere.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Svein Øien Eggesvik svarte

Kravene som stilles til vinterdrifta på fv. 830 til Sulitjelma og videre på fv. 7482 til Jakobsbakken, er de samme som stilles til tilsvarende veger ellers i Nordland. Kontraktsmalen som er brukt på driftskontrakten hvor blant annet vegen til Sulitjelma og Jakobsbakken inngår, er en standard vegdriftskontrakt som er utformet av Statens vegvesen.  

Gjeldende kontrakt hadde oppstart høsten 2020, og kravene til vinterdrifta i kontrakten er de samme som inngikk i den utgående kontrakten. Vegen driftes etter vinterdriftsklasse DkD, noe som innebærer at brøyting skal igangsettes når det er mer enn 2 cm løssnø på vegen. Ved pågående værhendelse skal vegen som et minimum være gjennombrøytet i løpet av 3 timer (maksimal syklustid), mens det ved glatt vegbane skal være strødd innen 4 timer. Strøing skal iverksettes når vegbanens friksjon blir for lav. 

Det er en viktig oppgave for vegeier å følge opp at entreprenørene gjør en tilstrekkelig god jobb ute på vegnettet, slik at vegnettet det meste av tiden holder den standarden som er forutsatt. Erfaringsmessig vil det alltid være noen innkjøringsproblemer når ny entreprenør overtar en driftskontrakt, og dette er første vinteren med ny entreprenør i denne driftskontrakten. 

Det er også en kjensgjerning at vegen opp til Jakobsbakken er krevende å drifte, da dette til dels er et høyfjellsområde med smal veg og bratte stigninger. Vi har ingen grunn til å anta at kravene som er stilt til vintervedlikeholdet i kontrakten ikke er tilstrekkelig for å dekke det normale behovet som gjelder på strekningen.  

Til slutt vil jeg også peke på at det er gjort og gjøres en god del vedlikeholdstiltak på vegen til Sulitjelma. I år vil det bli lagt om lag 10 km ny asfalt på fv. 830. Oppgraderingen av Sulistunnelene fortsetter, hvor det i år vil bli montert opp ny belysning. 

Tidligere er det gjort mye jobb med vann- og frostsikring i tunnelene, samt bygd nye portaler. Det er heller ikke så mange år siden det ble utført en relativt stor jobb med oppgradering av vegen fra Sulitjelma og helt opp til Jakobsbakken. 

Vedtak

Fylkesråd for plan og næring Linda Helèn Haukland svarte

Innledningsvis er det viktig for meg å poengtere at det er Bodø2024 som er avtalepart med TV2, ikke Nordland fylkeskommune. Når det gjelder DA-Bodø-midlene ble disse bevilget som kompensasjon for at næringslivet ble pålagt høyere arbeidsgiveravgift i Bodø kommune sammenlignet med fylket for øvrig.

DA midlene, som representanten Nilsen er kjent med fra flere tidligere saker i fylkestinget, skal blant annet bidra til å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv samt bidra til økt samarbeid mellom lokale aktører. De kan ikke brukes til øvrig fylkeskommunal virksomhet, men er øremerket til formål som kan skape vekst og utvikling i Bodø kommune.

Nordland, Salten og Kjerringøy er valgt for lokasjon for «Hver gang vi møtes», takket være blant andre Visit Bodø/Saltens bidrag. Men mest fordi regionen har mye å by på, ikke minst en spektakulær natur som gir fantastiske TV- bilder. Hele reiselivsnæringen i Norge ligger nå med «brukket rygg».

I Nordland består denne næringen av mange små aktører. Dette tiltaket vil være et kjærkomment bidrag til å løfte nettopp reiselivsnæringa ut av krisa, ikke minst i Kjerringøy hvor næringslivet i stor grad er bygd opp omkring lokal mat og opplevelser.

Jeg er av den oppfatning at «Hver gang vi møtes» ikke bare er et musikkprogram, men en stor produksjon og et av landets største TV-konsepter. Dette tiltaket vil være positivt for å synliggjøre og bidra til å videreutvikle lokale produsenter og tjenesteleverandører.

Aktiviteter som dette vil være med på å bygge opp økt kompetanse i små og mellomstore lokale bedrifter, og kan dermed bidra til utvikling av både produkt og bedrifter framover. Det nye konseptet TV2 har lansert innebærer at lokal mat og opplevelser vil få en sentral plass i programmene.

Fylkesrådet mener at nettopp denne støtten sammen med andre tiltak vil bidra til at reiselivsbedriftene kan få opp aktiviteten igjen så raskt som mulig. Jeg vil minne om at fylkesrådet også gjennom ekstraordinære koronatiltak har gitt ekstra støtte til destinasjonsselskapene og øremerket en del av de regionale midlene til Innovasjon Norge spesielt til reiselivet i fylket.

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarte

Jeg er nylig gjort kjent med den aktuelle saken. Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, og tjenesten er en sentral del av skolenes elev- og lærlingetjeneste. Det er ikke uvanlig at stillinger i skolehelsetjenesten finansieres gjennom statlige tilskudd.  

Jeg er kjent med at Sortland kommune har fått redusert sitt tilskudd fra Helsedirektoratet med kr 375 000 i 2021. Det er uheldig. Skolehelsetjenesten gjør en utrolig viktig jobb i skolene våre, og er en viktig ressurs i arbeidet med psykisk helse. 

Det ser ut til at kriteriene for hvilke stillinger som man kan søke tilskudd for nå er endret og det er nå ikke lengre mulig å få tilskudd til psykisk helserådgiver som for eksempel vernepleier, slik som tidligere. Ifølge de nye retningslinjene er det helsesykepleiere som er godkjent for tilskudd, og det er som kjent veldig vanskelig å få tak i. Fylkeskommunen har selv ikke anledning til å søke tilskudd til å styrke og utvikle skolehelsetjenesten, det er bare kommunen som kan får midler til dette. 

Det fremstår som at de nye kriteriene er en innsnevring søkbare midler. Det hindrer andre yrkesgrupper som kan ha viktige kvalifikasjoner inn i skolen. Spesielt i distriktene er det vanskelig å rekruttere helsesykepleiere.  

Skolehelsetjenesten, og det viktige arbeidet de gjør barn og ungdom, er veldig viktig for oss. På den bakgrunn vil jeg tilskrive departementet, for å be om at de vurderer kvalifikasjonskravet og finansiering. 

Vedtak

Uttalelsen fikk 15 stemmer og falt (7Høyre, 4Fremskrittspartiet, 2Sosialistisk Venstreparti - Refsnes og Jøsevold, 1Venstre og 1Kristelig Folkeparti).
1Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 44 stemmer.

1Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 44 stemmer.

1Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt mot 16 stemmer (7 Høyre, 3 Rødt, 2 Miljøpartiet De Grønne, 3 Sosialistisk Venstreparti og 1 Venstre).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 44 stemmer.

1Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen fikk 12 stemmer og falt (7 Høyre, 4 Fremskrittspartiet og 1 Venstre).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen fikk 9 stemmer og falt (4 Fremskrittspartiet, 3 Rødt og 2 Sosialistisk Venstreparti - Torset og Refsnes).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen fikk 8 stemmer og falt (3 Rødt, 2 Miljøpartiet De Grønne og 3 Sosialistisk Venstreparti).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 44 stemmer.

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 44 stemmer.

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 44 stemmer.

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt mot 11 stemmer (7 Høyre og 4 Fremskrittspartiet).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt mot 9 stemmer (7 Høyre, 1 Venstre og 1 Kristelig Folkeparti).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt mot 4 stemmer (4 Fremskrittspartiet).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt mot 15 stemmer (7 Høyre, 3 Rødt, 2 Miljøpartiet De Grønne, 2 Sosialistisk Venstreparti -Torset og Refsnes, og 1 Venstre).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.

Vedtak

Uttalelsen ble vedtatt mot 7 stemmer (4 Fremskrittspartiet og 3 Rødt).

1 Arbeiderpartiet, Skjæran, hadde permisjon.