Vedtak
Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarte
Jeg vil takke representanten for spørsmålet som gir meg anledning til å klargjøre noen av de momentene som representanten Jørgensen tar opp. Først av alt er det viktig si at vi har utstrakt dialog med alle skolene våre gjennom hele året.
Når fylkestinget vedtok struktursaken så er det nettopp fordi det skal være forutsigbarhet for elevene, skolene og arbeidslivet.
Samtidig er det sånn at elevtallet går ned. På Polarsirkelen har dessverre elevtallet gått ned med 300 elever siden skoleåret 2013/14. Dette har naturlig nok krevd tilpassing av både struktur og kapasitet.
Når det gjelder Vg1 studiespesialisering med forskerlinje er denne besluttet igangsatt fra skoleåret 2021-2022 til tross for lave søkertall. Dette er løst ved at elevene får tilbudet sammen med elever på studiespesialisering, og at de får fordypning innen realfagene som de har på forskerlinja. Slik har det vært løst gjennom flere år i Narvik, og også tidligere ved Polarsirkelen videregående skole. Alternativet ville være å ikke opprette dette tilbudet skoleåret 2021/2022.
Og, som representanten kjenner godt til ivaretas forutsigbarheten med at vi ikke legger ned noen linjer de neste fire årene. Der det er alt for få søkere blir det ikke opprettet tilbud i inneværende skoleår. Men selve tilbudet er søkbart for de elevene som kommer året etterpå. Forutsigbarhet er jo nettopp hele poenget med fireårssaken.
Det er viktig at på hver enkelt skole tilpasses med bakgrunn i faktiske søkertall hver vår. Den årlige kapasitetstilpassingen er som kjent delegert fra fylkesrådet til administrasjonen, som gjennomfører prosessen etter de prinsipper som fylkestinget har besluttet. Før beslutningen tas om tilbudet igangsettes eller ikke, og hvor mange paralleller som etableres innen ulike fagområder, må en rekke forhold vurderes grundig. Like fullt: Målet for Nordland fylkeskommune er å gi en god videregående skole, med trygt læringsmiljø - i hele fylket.
Med nedgang i elevtall og endringer i elevenes ønsker, vil det bli naturlige endringer fra år til år i dimensjoneringen.
Siden forskerlinjetilbudet ble etablert skoleåret 2017-2018, har man ikke lyktes med å få søkertall over minstegrensa for igangsetting, men skolen har likevel vært gitt mulighet til å etablere og bygge opp dette tilbudet over de siste fire årene. Dette både for å styrke omdømme og rekrutteringsgrunnlag til utdanningstilbudet.
Det beror på en misforståelse at tilbudet kun skal ha 15 elevplasser. Forskerlinja er et studiespesialiserende utdanningsprogram med full realfaglig fordypning, hvor elevene har et ekstra programfag innen forskningslære. Klassestørrelsen er som for andre studieforberedende utdanningsprogram satt til 27-30 elevplasser, avhengig av skolens klasseromstørrelser. Minstegrensa for igangsetting av slike tilbud ved Polarsirkelen videregående skole er 20 førsteprioritetssøkere. Dette i henhold til fylkestinget tidligere vedtak.
Det stemmer at det de siste to årene har blitt igangsatt en liten klasse på 15 elevplasser, blant annet for å prøve å etablere tilbudet og øke rekrutteringen. Dette har gitt svært stor ledig kapasitet både innen studiespesialisering og forskerklassen. Fylkesordfører, det er viktig å arbeide videre med å øke rekrutteringen til forskerlinja.
Så til det skriftlige spørsmålet fra representanten Beate Bøe Nilsen.
Som jeg allerede har redegjort for gjøres det et grundig arbeid med den årlige kapasitetstilpasningen. Nordland fylkeskommune ønsker å kunne gi elevene et best mulig tilbud etter deres ønsker. Og innenfor de rammene som vi har. Opplæringslovens gir elevene rett til ett av tre utdanningsprogram. Rettigheten er ikke knyttet til en spesifikk skole, men til ett av tre ønskede tilbud.
I Nordland er det en svært høy andel av våre ungdommer som årlig får innfridd sitt førstevalg når det gjelder utdanning, hele 93,5 %.
Nordland fylkeskommune har et fullverdig løp innenfor fagområdet ved Fauske vgs. I tråd med fireårssaken prioriteres det å gi så mange som mulig muligheten til å ta Vg1 uten å måtte flytte på hybel.
På Vg2-nivå er det sånn at det må forventes en høyere grad av mobilitet da yrkesfagstilbudene er mer spesialiserte, og det er viktig å sikre både god ressursutnyttelse og rekruttering til også regionale og fylkeskommunale tilbud.
Tre klasser ved Helsefag vg1 sikrer en god rekruttering til de to Vg2-tilbudene Fauske vgs. har: Vg2 helsearbeiderfag og vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Begge tilbudene opprettes med til sammen 30 plasser.
Hovedutfordringen for rekruttering til faglærte helsearbeidere eller andre fagutdanninger innen helse og oppvekst ligger ikke i kapasitetstilpassingen. Hovedutfordringen er at ca 30 % av elevene som går Vg2 innen Helse- og oppvekstfag i Nordland søker læreplass (2021-tall). Dette må vi jobbe sammen om for å endre, slik at vi får utdannet den faglærte arbeidskraften arbeidslivet trenger.
I dag har vi fått nyheten om at vi har tidenes beste gjennomføringstall i den videregående skole i Nordland. Det viser at politikk fungerer. For fylkesrådet er det viktig at så mange elver som mulig for gode tilbud nært der de bor i hele Nordland. Ambisjonen er naturligvis at så mange som mulig får sitt førsteønske innfridd, det er nettopp derfor vi har så mange tilbud som mulig ute på alle våre 28 skolesteder.
Behandling
Forslagt til vedtak, vedtatt oversend til fylkesrådet for behandling med 41 stemmer.
(1 Sosialistisk Venstreparti, Christian Torset og 1 Venstre, Arne Ivar Mikalsen, innvilget permisjon. 1 Høyre, Marianne Dobak Kvensjø og 1 Fremskrittspartiet, Dagfinn Olsen, ikke tilstede).
Vedtak:
Sammenslåinger av klasser skal ikke kunne skje på våren, med mindre det gjøres gjennom en politisk beslutning som er tatt om høsten, eller der elevfrafallet er særlig høyt.
Maks klassestørrelse må gå tilbake til 27 elever – det som tidligere var nivået for pedagogisk forsvarlig.
Særlige praktiske linjer som drama, media, kunst, forskerlinja skal ha et normaltall på 15 elever og kan søke om å utvide til 20 elever i klassene (kommer an på om det er mange elever med særlige behov som vil ha vansker med å fullføre ordinært løp).