Møte i Fylkestinget den 17.10.2022

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarte

Fylkesordfører, det er all grunn til å glede seg over kjempestore søkningen til naturbruk også i år, etter noen år med lav søkning. Det er som representanten Steen påpeker, viktig å satse på naturbruksutdanning i Nordland. Derfor har vi i et bredt tilbud innen både blå og grønne linjer. Med to grønne naturbruksutdanninger på Kleiva og på Marka, og blått naturbruk i Sandnessjøen, Inndyr, Leknes, og i Øksnes satser vi tungt på disse utdanningene.  På Kleiva er det blågrønt, dette gjør Kleiva til en viktig skole for Nordland fylkeskommune.  

Fylkesordfører, ved Sortland videregående skole avd. Kleiva er det utvidet fra 89 til 115 elevplasser. Med andre ord, en hel klasse.  

Fylkesordfører, dette er gode nyheter. Denne økninga er tilpasset behovet i næringen. 

Fylkesordfører, det er mange spennende prosjekter innen naturbruk. I går var jeg med når landbruks- og matminister Sandra Borch, åpnet biogassanlegget på Kleiva. Fylkesrådet har bidratt med 2,5 millioner til denne satsningen. Elevene på Kleiva får nå ei opplæring i tråd med det grønne skiftet. Det er viktig å minske klimaavtrykket på naturbruksutdanningene.   

Fylkesordfører, dette viser at framtida for naturbruksutdanninga på Kleiva tilpasses framtidas behov til næringa. 

Fylkesordfører; i likhet med representanten Steen ser fylkesrådet viktigheten av gode boforhold for våre borteboende elever i hele fylket. Dette gjelder naturligvis også for våre elever på Kleiva.  

Vi er godt i gang med arbeidet, både for folk og fe. Bygnings- og arealmessige tiltak på Kleiva samt sanering av deler av eksisterende bygningsmasse er bestilt. Som et ledd i dette vil anbudet på riving av bygningsmasse starte i november.   

Fylkesordfører, fylkesrådet har nå satt i gang et arbeid for å se på undervisningsanlegg for blått naturbruk på Kleiva. Dette vil vi komme tilbake til fylkestinget på egnet måte.  

Fylkesordfører, det er viktig å finne gode løsninger for utviklingen av Kleiva. Tiltak som gjelder tilrettelegging for de blå linjene, kan finansieres gjennom inntekter fra i undervisningskonsesjonene. Tildeling av disse midlene behandles av fylkesrådet. Kriteriene gir oss det handlingsrommet vi trenger for nettopp å investere i utstyr til det blå rommet på Kleiva.  

Fylkesordfører, gjennom bedre boforhold for elevene på Kleiva, og nytt og oppdatert undervisningsareal for Vg2 akvakultur signaliserer fylkesrådet viktigheten av gode opplæringsforhold innenfor både grønt og blått naturbruk. (På den måten sikrer fylkesrådet, med Helge Stangnes sine ord, potet til fisken i lang tid fremover. 

Behandling

Oversendelsesforslag:

Nordland fylkesting ber fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med framdriftsplan for utviklingsprosjektene på Kleiva.

Vedtatt oversendes til fylkesrådet for videre behandling

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

La meg først få understreke at situasjonen på Beisfjordveien har hatt et svært høyt fokus både fra meg, resten av fylkesrådet og vegadministrasjonen i fylkeskommunen. Det er jobbet raskt og godt med denne saken, og arbeidene i Beisfjord er allerede i gang etter at fylkestinget gjorde sitt vedtak i juni. 

Interpellasjonen fra representanten Petsa berører et tema som fylkeskommunen er svært opptatt av. Det er mange strekninger på fylkesvegnettet i Nordland og andre fylker i landet som er skredutsatt, og i rapporten «Skredsikringsbehov langs riks- og fylkesveg» for Nord-Norge, utarbeidet av Statens vegvesen i 2019, kommer det fram at det er et samlet behov for sikring av 283 skredpunkter i Nord-Norge med høy og middels skredfaktor. Rapporten inneholder 52 skredpunkt på fylkesvegnettet i Nordland, med en stipulert kostnad for sikringstiltak på ca. 4,5 mrd. kr. Dette er svært usikre kostnadstall, og erfaringsmessig øker kostnadene når løsningene utredes. Det statlige tilskuddet til skredsikring av fylkesveg ble fra 2020 innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Midlene som stilles til disposisjon til dette formålet er imidlertid langt unna å kunne oppfylle det store behovet. 

Jeg kan godt forstå at befolkningen i Beisfjord er bekymret for å måtte ferdes på en rasutsatt vegstrekning. Fylkeskommunen har en klar ambisjon om at vegnettet vårt over tid skal utbedres og bli bedre sikret mot skred, både for å øke trafikksikkerheten og for å øke påliteligheten til vegene våre og tryggheten for befolkningen. Det er svært mange behov og ønsker knyttet til vegnettet vårt, og det er svært krevende å prioritere tiltak innenfor trange budsjetter. Vi tar bekymringene til befolkningen i Beisfjord på alvor – trafikksikkerhet er alltid høyt på vår agenda. 

Den nevnte skredsikringsrapporten fra Statens vegvesen er fra 2019. Dette er en rapport som normalt skal oppdateres hvert 4. år og det forventes at rapporten vil bli oppdatert så snart den nye regnemodellen for skredfaktor er på plass. Denne modellen er nå på høring og skal behandles på dette fylkestinget. I arbeidet med ny skredsikringsrapport vil det gjøres en ny vurdering av parametere og forutsetninger for alle skredpunkt. Nye skredhendelser vil også bli hensyntatt i modellen og ha betydning for hvordan skredpunktet skal rangeres og omtales i rapporten. 

Representanten Petsa nevner i sitt spørsmål forholdet til «Storulykkeforskriften». Denne forskriften er ikke rettet mot vegeiere, men gjelder for «virksomheter med anlegg der det framstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer». Dette er derfor ikke direkte relevant i denne sammenheng. Imidlertid har driftskontrakter på fylkesveg en naturfareplan, og det kan være naturlig å se om det bør gjøres oppdateringer av denne.  

Radarvarslingsanlegg mot skred med tilhørende trafikkstyringsanlegg er under montering nå i høst, og entreprenøren har frist til 1. februar til å være ferdig med arbeidet. Det er imidlertid behov for å prøve ut anlegget før det settes i drift, og dette skal gjøres kommende vinter. Testperiode og kalibrering av anlegget gjør at det ikke kan forventes å være i full drift før vinteren 2023-2024, men det settes selvsagt i drift så snart det er mulig. Anlegget fjerner ikke framtidige skred, men skal stoppe trafikken når det går skred og dermed gi betydelig mindre risiko for at noen blir tatt av skredet.  

I tillegg til radaranlegget blir det også gjort sikringstiltak mot sørpeskred. Arbeidet vil starte i 2023 når nødvendig tiltak er avklart. Vi ser fram til å få dette på plass og tror det vil gi betydelig bedre sikkerhet.  

Nordland fylkeskommune har opprettet et godt samarbeid med Narvik kommune angående beredskapsutfordringene knyttet til Beisfjordvegen. Vi vil fortsette dette samarbeidet og bidra til at eventuelle hendelser i fellesskap kan håndteres på best mulig måte. Samtidig er det viktig å påpeke at kommune og fylkeskommune har forskjellige ansvarsområder ved håndtering av hendelser. Dersom vegen må stenges på grunn av skred eller andre hendelser, er det fylkeskommunen sitt ansvar å gjenopprette vegforbindelsen. Kommunen har som sin viktigste oppgave å ivareta innbyggernes liv og helse fram til situasjonen har normalisert seg igjen.  

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarte

Fylkesordfører, gode opplæringstilbud til alle, både ungdommer og voksne i Nordland, er vår viktigste oppgave. Alle som starter på et opplæringstilbud skal kunne fullføre, og være klare til å bidra og være en aktiv del i Nordlandssamfunnet.

Da fylkestinget vedtok «Kompetanseløft for voksne» i juni, var, det nettopp for å styrke voksnes muligheter til å ta videregående opplæring. Gjennom styrking av tilbudet til voksne med svake norskferdigheter, videreutvikling av tilbudet innen videregående opplæring og voksne med behov for fornyet kompetanse, skal flere kunne lykkes i utdanning og arbeidsliv.  

Fylkesordfører, dette er ei stor satsing, og den er stadig under utvikling. Voksne er ei sammensatt gruppe og vi har enda et stykke å gå for å kunne imøtekomme alle behov. Spørsmålene representanten Tranås Kristiansen stiller er i så måte viktige. 

Fylkesordfører det er flere veier til utdanning og fagbrev innenfor helsefag, både for kvinner og menn. Det skal alltid gjøres individuelle vurderinger når det gjelder voksne, for å finne det opplæringsløpet som passer best for den enkelte. 

Det er studieverksteder ved 14 videregående skoler hvor det legges det til rette for at voksne som tar fag gjennom nettskolen kan møtes fysisk og få studieveiledning av lærer og samarbeide med andre. Tilbudene lar seg kombinere med omsorgsoppgaver, og kan følges uansett hvor man bor. 

Fylkesordfører, i forsøket med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne, er mer enn 60 % av deltakerne er innvandrere med mangelfulle norskferdigheter. Halvparten av dem er under opplæring i helsearbeiderfaget, et stort flertall av dem er kvinner. Og det er plass til flere deltakere. 

Fylkesordfører, tilbudet i helsearbeiderfaget gis i Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Salten og Sør-Helgeland.  Det jobbes stadig med å forbedre opplæringstilbudet for alle voksne. 

Fylkesordfører, det er ingen tvil om at introduksjonsprogrammet er viktig for at flyktninger og de som har oppholdstillatelse i Norge får styrket sine muligheter til å delta i arbeidslivet og bli økonomisk selvstendig. 

Fylkesordfører, det skjer mye bra rundt videregående opplæring for voksne både gjennom kompetanseløftet for voksne, de ulike forsøkene og utviklingen av Nettskolen i Nordland, og vi vil fortsette denne satsingen med sikte på å nå behovene for de ulike gruppene. Utvikling av samarbeid mellom arbeidsliv, NAV, karriereveiledning og skole er sentralt her. Dette for å veilede voksne inn i utdanning og arbeid og samtidig bidra til at deltakerne får midler til livsopphold under opplæringen.   

Alle skal kunne få et tilbud tilpassa sin livssituasjon, og vi skal fortsette å utvikle og utvide gode ordninger for at alle grupper voksne får lik mulighet til videregående opplæring i Nordland. 

Vedtak

Fylkesrådsleder Remi Solberg svarte

Fylkesordfører 

Vi har en lang tradisjon i Norge at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av felleskapets naturressurser. Det prinsippet har tjent Norge godt, og har sammen med prinsipper som hjemfallsretten sikret fortsatt nasjonal råderett over naturressursene og bidratt til at lokalsamfunn og nasjonen som helhet har fått tatt del i verdiskapningen.  

Noen næringer benytter stedbundne naturressurser som det er begrenset tilgang på. Når ett selskap har tatt ressursen i bruk, er det ikke mulig for at annet selskap å etablere seg og bruke ramme ressurs. Denne begrensede tilgangen kan i selv gi grunnlag for profitt ut over det som er normalt i næringslivet. Norge har to tydelige eksempler på slike næringer: petroleum og vannkraft. Det er begrenset med petroleumsforekomster, og det er begrenset med elver og vann som kan demmes opp. Når et felt er satt i drift, eller når en elv er lagt i rør, så er ressursen brukt. Samtidig kan overskuddet i selskapet bli enormt, som hos kraftselskapene sørpå det siste året.  

Jeg mener det er riktig at de som bruker av fellesskapets ressurser deler av overskuddet sitt, slik at fellesskapet igjen kan investere i veier, i utdanning, og i helsetjenester. Jeg er for omfordeling, og jeg er for grunnrentebeskatning for kraft og for petroleum.  

Fylkesordfører, 

Oppdrettsnæringen har gått fra å være en «attåtnæring» til å bli en av Norges største og mest lønnsomme næringer. Da Nordlaks begynte med oppdrett i 1989 var det rikelig med plass, næringen var i sin spede begynnelse, og lønnsomheten var varierende. I 2022 er plassen begrenset. Ikke bare fordi fjordene fysisk er fulle, men også fordi økosystemene flere steder ikke tåler større utslipp fra oppdrettsnæringen. Næringen er godt etablert, lønnsomheten er svært god, og det er kapitalsterke miljøer som driver utviklingen videre.  

For å drive med oppdrett trenger man en konsesjon. Ifølge Havbruksskatteutvalget hadde tillatelsene næringene hadde fått per 2019 en markedsverdi på rundt 200 milliarder kroner. For disse verdiene hadde næringen betalt i underkant av 7 milliarder kroner i nåverdi per 2019. Når fjordene da er fulle er havbrukstillatelser et begrenset gode som felleskapet har lånt ut billig eller gitt næringen gratis. Store overskudd i næringen gir derfor, etter mitt syn, fellesskapet et grunnlag for å kreve at næringen deler mer av overskuddet sitt, akkurat som for petroleum og vannkraft.  

Jeg er ikke alene om det synet. I 2018 satte regjeringen Solberg ned Havbruksskatteutvalget, som leverte en NOU i 2019. Flertallet i utvalget mente at det var grunnlag for å kreve grunnrente fra havbruksnæringen. Det er dette utvalget arbeid regjeringen nå går videre med.  

Fylkesordfører, 

Havbruksnæringen er viktig for Nordland. Flere av kystsamfunnene våre er bygd rundt arbeidsplassene et oppdrettsanlegg, et settefiskanlegg, eller et slakteri gir. Fylkesrådet er opptatt av å styrke og utvikle næringen som et grunnlag for lokal verdiskapning og lokale arbeidsplasser.

Næringen bidrar allerede betydelig til fellesskapet. De betaler produksjonsavgift til Havbruksfondet, de betaler for nye konsesjoner, og de betaler skatt slik som andre bedrifter. Blir det innført en grunnrenteskatt vil det være avgjørende hvordan skatten innrettes. Skatten må treffe den merverdien bruk av begrensede ressurser gir. Den må utformes slik at innvesteringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. 

Regjeringen har sendt sitt forslag til innføring av grunnrenteskatt på havbruk på høring. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenteinntekten. 

Vi har frist til i januar for å gi innspill til høringen og fylkesrådet har allerede vært i en første dialog med næringen for å høre de ulike fagmiljøene.

Fylkesordfører, jeg kan forsikre at fylkesrådet leser forslaget nøye, og vi tar sikte på å legge en sak fram for fylkestinget i desember. Dette er ei viktig næring som er etablert langs hele Nordlands kystlinje. Denne debatten kommer nå og det gir mulighet for å vise hvor viktig denne næringen er for kysten vår. Det skal vi få tydelig frem i våre innspill. 

La det ikke være tvil, fylkesordfører: havbruksnæringen er viktig for Nordland, og fylkesrådet vil fortsatt jobbe for å utvikle og styrke den.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

Før jeg besvarer de konkrete spørsmålene i interpellasjonen ønsker jeg å kommentere det som fylkestingsrepresentant Skogsholm åpner sin interpellasjon med.  

"Lurøy kommune opplever Nordland fylkeskommunes samferdselsløsninger som den største trusselen mot videre utvikling og eksistens for befolkning og næringsliv i Lurøy." 

Jeg er enig med representant Skogsholm om at uttalelsen fra formannskapet i Lurøy kommune er kraftig kost. Nordland fylkeskommune satser på Helgeland, og over 60 % av det totale mobilitetsbudsjettet brukes til aktivitet på Helgeland.  

Det har vært et løft med fornying av fartøyene som trafikkerer på Helgeland de siste årene. For utenom Nordlandsekspressen, kan det nevnes at ruten mellom Sandnessjøen og Træna i 2020 fikk ny moderne hurtigbåt. Ved anskaffelse av dette fartøyet ble det spesielt lagt vekt på det tøffe farvannet ruten betjener, og det ble bygd et fartøy med 4 meter signifikat bølgehøyde. I tillegg ble det i 2021 bygd to nye fartøy til sambandene Brønnøysund-Vega og Herøy.  

Helgeland er også et satsningsområde i det grønne skifte. Fylkeskommunen har så langt elektrifisert tre fergesamband, og alle disse ligger på Helgeland. I tillegg fremkommer det i RTP at fem av de sju neste fergesambandene som skal elektrifiseres ligger på Helgeland. 

For fylkeskommunen er bosetning i distriktet viktig, og her kommer også Helgeland godt ut. Selvær har for eksempel lokalbåt med 5- 6 daglige turer i hver retning samt flere ukentlige fergeavganger til kommunesenteret. Til sammenligning har Helligvær i Salten, som har dobbelt så mange innbyggere som Selvær, kun 3-4 turer pr dag og ingen ferge. 

Kystgodsruten er bygget opp rundt strukturen av veiløse fiskemottak- og industri. Træna anløpes for eksempel 3 ganger pr. uke, men utfordringen har vært første mandag hver måned, hvor fartøyet benyttes til annen aktivitet. For å imøtekomme Træna Sjømat sitt behov også denne mandagen, ivaretas godset med hurtigbåt. Kystgodsruten har også for en del år siden anløpt Sandnessjøen, men på grunn lavt godsvolum og betydelig lengre seilingstid, ble dette avviklet. 

Dagens kontrakt er en nettokontrakt. Nettokontrakter benyttes blant annet for å gi operatør insentiv til å jobbe for størst mulig godsvolum, økte inntekter og høy servicegrad overfor kundene. Noen av de fremste styrkene til dagens godsrute er fleksibiliteten til å tilpasse ruten til behovene. 

Fylkeskommunen mottar ikke statlig støtte for drift av Kystgodsruten. Dette er en prioritering Nordland fylkeskommune gjør for å tilrettelegge for at næringslivet langs kysten skal ha et godt tilbud. Innføring av gratis ferge bidrar også positivt til dette. Staten og Nordland fylkeskommune bidrar dermed med betydelig midler for utvikling av næringslivet i distriktet. 

Det er gjennomført en administrativ høring av to alternative ruteplaner i forbindelse med anbudsutlysning av ny kontrakt for Kystgodsruten. Begge alternativene innebærer en betydelig økning i produksjon. I henhold til delegasjonsreglementet ligger det til fylkesrådet å gjennomføre anskaffelser.  

Høringsinnspillene er viktige i arbeidet med forslag til nytt anbud for Kystgodsruta. Arbeidet pågår og jeg kan derfor ikke kommentere eller forskuttere særskilt krav knyttet til konkurransen, men forventer selvfølgelig at Kystgodsruten også i fremtiden kan anløpe alle stedene som fremkommer i ruteplan.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

Fylkeskommunen har ansvar for fylkesvegtunnelens utforming og tekniske installasjoner, og kravene vi må forholde oss til går fram av aktuelle vegnormaler og forskrifter. Drift og vedlikehold av installasjoner og systemer i tunnelene ivaretas av fylkeskommunens innleide entreprenører. Disse har også etablert vaktordninger for å kunne gjennomføre tiltak ved feil som må rettes umiddelbart og som bistand ved hendelser i tunnel som krever innsats fra vegeier. Dette omfatter også bistand til nødetatene ved akutte hendelser. Fylkesvegene er knyttet til Vegtrafikksentralene, og Vegtrafikksentralen har som oppgave å overvåke og styre vegtrafikken for statlige og fylkeskommunale veger, og varsle om hendelser og informere om status på vegnettet. Oppgavene omfatter både normalsituasjonen, avvikssituasjoner og uønskede hendelser, samt planlagte og akutte situasjoner. 

Fylkeskommunen har en brannvernleder for tunneler. Brannvernlederen har ansvar for å utarbeide beredskapsplaner som skal beskrive aksjonsplaner for nødetatene, driftsentreprenørene og Vegtrafikksentralen ved hendelser. Disse beredskapsplanene blir jevnlig revidert og sendes på høring til nødetatene når det gjøres oppdateringer.  

Vårt ansvar knyttet til brann- og redningsberedskap i vegtunneler er dermed først og fremst knyttet til utforming og utrustning i tunnelene – vi er ikke på noen måte en nødetat.  

Kommunene har ansvar for å ivareta brannberedskapen, og det er ikke aktuelt for fylkeskommunen å overta noe av dette ansvaret. I enkelte spesielle tilfeller har imidlertid fylkeskommunen gitt særskilte bidrag til brannberedskapen, f.eks. ved innkjøp av ekstra vannvogn, men dette er direkte knyttet til helt spesielle forhold ved den enkelte vegtunnel. 

Fylkeskommunen forholder seg til tunnelsikkerhetsforskriften og kravene som stilles der til tekniske installasjoner. Det pågår et arbeid med å oppgradere tunnelene som er omfattet av forskriften, men på grunn av de store kostnadene knyttet til oppgraderingene, er det søkt om utsettelse på frist for å oppfylle forskriften. Ivaretakelse av brannberedskap er et av de viktigste kriteriene når tunneler blir oppgradert etter tunnelsikkerhetsforskriften. 

Den omtalte bilbrannen skjedde i Grønnlifjelltunnelen på fv. 830 mellom Finneid og Sulitjelma. Verken Grønnlifjelltunnelen eller de andre tunnelene på fv. 830 har tekniske installasjoner for styring av luftstrømmer, brannslukningsapparater eller samband. Det pågår imidlertid et betydelig arbeid på tunnelene på fv. 830 som bedrer trafikksikkerheten. Tidligere er det foretatt omfattede arbeider med bygging av nye portaler i tunnelendene og vann- og frostsikring inne i tunnelene. Videre er det pågående arbeider med utskifting av elektrisk anlegg og nye lys i tunnelene, samt tildekning av brannfarlig PE-skum med sprøytebetong. Det jobbes også for å få på plass mobildekning i tunnelene, i samarbeid med teleoperatører. 

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Nordland fylkeskommune ønsker å gjøre det enklere og mer attraktivt å benytte kollektivtransporten. Et viktig tiltak i den forbindelse er å kontinuerlig utvikle salgs- og billettløsninger for de reisende. 

Vi samler nå både reiseplanlegger og billettkjøp i en og samme app som vil gi de reisende en enklere reisehverdag. Det jobbes med den nye Reis-appen i samarbeid mellom flere fylkeskommuner, med ATB som hovedutvikler. ATB har allerede tatt i bruk billettkjøp i sin app og vi følger snart på, og mot slutten av året ønsker vi å starte testing av betaling i vår ny app - Reis. 

I første omgang vil den nye appen inneholde dagens priser og produkter, men det arbeides også med å supplere med nye billettprodukter. For å bedre tilpasse seg endret reisemønster på buss, arbeides det med forslag til nye billettprodukter, både 24-timers-, 3-dagers- og 7-dagersbillett. Den tekniske løsningen som den nye appen er bygd på, muliggjør også mer fleksible billetter i fremtiden, for eksempel capping eller “beste pris” - tilsvarende prising som benyttes hos Ruter. 

Våren 2021 besluttet Fylkesrådet ny prisstruktur for enkeltbillett på buss. Det ble da besluttet nye takster og en forenkling av prisstrukturen. Som en del av saken ble rabatt for studenter også diskutert, og det ble besluttet å ikke endre rabattsatsene på enkeltbillett for studenter.  

Studenter en viktig kundegruppe på buss og det gis noe rabatt på reiser innenfor to soner og 50 % rabatt på tre soner eller mer. Det tilbys ikke særskilt studentrabatt på enkeltbillett innenfor sone 1. En innføring av studentrabatt på enkeltbillett fra og med en sone er beregnet å gi fylkeskommunen et inntektstap på 3,6 mill. kr pr. år. I samme politiske sak ble det besluttet et ombordtillegg ved kjøp i buss. I etterkant av vedtaket har det kommet reaksjoner fra særskilte grupper som trenger ekstra tilrettelegging, og det ligger derfor klart et forslag fra meg til fylkesrådet om at ombordtillegget skal fjernes for barn, honnør og blinde/svaksynte. Jeg ønsker med dette en ekstra tilrettelegging for de som trenger det mest. 

Nordland fylkeskommune har regelmessige møter med blant annet Studentorganisasjonen for å sikre en god dialog og få innspill på behovene til denne kundegruppen. I tillegg jobbes det også kontinuerlig med informasjonstiltak mot studenter og andre viktige kundegrupper.

Vedtak

Fylkesråd for kultur, klima og miljø Christian Torset svarte

Fylkesordfører. 

Takk for spørsmålet fra representant Sonja Steen. Det er fint at et så stort og anerkjent prosjekt som Skulpturlandskap Nordland igjen kommer på agendaen i Fylkestinget. Skulptursamlingen har vært en kunstnerisk triumf siden oppstarten, og prosjektet er stadig gjenstand for akademiske avhandlinger, artikler i europeiske aviser, og besøk fra fjern og nær. Det er likevel viktig at både fylkeskommunen og kommunene holder fokus på ivaretakelsen av kunstsamlingen.  

Fylkesordfører. Det stemmer at kommunene har hovedansvaret for sin egen skulptur. Fra opprettelsen av skulpturlandskapet på 90-tallet ble det utarbeidet avtaler mellom kunstnere, kommuner og fylkeskommunen, som klargjør ansvarsfordelingen for den enkelte skulptur.  Mange av de opprinnelige avtalene blir dessverre ikke lenger fullt opp, siden stadig flere av kunstnerne er gått bort. I tillegg har det skjedd endringer i kommunenes og fylkeskommunens ressurstilgang og kunnskapsoverføring, og i den offentlige oppmerksomheten rundt skulpturene. 

I 2016 utarbeidet Nordland fylkeskommunen nye avtaler med kommunene. Avtalene forutsetter at kommunene tar ansvar for alminnelig vedlikehold og forsikring av skulpturene, men ved større utbedringer kan fylkeskommunen bidra. Ikke alle kommunene har valgt å signere, og selv der kommunene har forpliktet seg, ser vi at mange ikke ivaretar ansvaret på en god måte. Det bidrar til at flere skulpturer forfaller som følge av vær, vind og vegetasjon. 

Fylkesordfører. Fylkeskommunen har fått to skulpturkonservatorer til å utarbeide en rapport om status for Skulpturlandskap Nordland. 23 av kommunene har bidratt med besvarelser i kartleggingen, mens 11 av skulpturene har fått en teknisk tilstandsvurdering. Rapporten bekrefter at flere av skulpturene har behov for restaurering, og viser også at flere kommuner verken har oppnevnt en ansvarlig kontaktperson, eller gjennomfører tilsyn med sin skulptur. Kun tre kommuner oppgir å avsette midler til vedlikehold. I fylkeskommunen var det tidligere egne stillinger øremerket Skulpturlandskap Nordland, men det har ikke vært å opprettholde. Vi har begrenset med midler til både restaureringstiltak og synliggjøring av kunstsamlingen. 

I disse dager utarbeides det likevel på initiativ fra fylkeskommunen nytt informasjonsmateriell med blant annet dronefilm av skulpturene. Filmene skal tas i bruk for å vise frem Skulpturlandskap Nordland til befolkning og besøkende.  

Fylkesordfører, det er stort potensial for å styrke den helhetlige formidlingen av Skulpturlandskap Nordland. Fylkesrådet håper at det kommende kunstmuseet som skal etableres i Nordland, kan ta over deler av ansvaret for Skulpturlandskap Nordland på sikt. Da kan kunstsamlingen ivaretas og formidles av fagfolk. 

Fylkesrådet vil i løpet av våren 2023 legge fram en egen politisk sak til Fylkestinget, om alternativer for den videre forvaltningen av Skulpturlandskap Nordland.  

Takk! 

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarte

Fylkesordfører,

Nordland er et langstrakt fylke med en svært desentralisert studiestruktur med 28 skolesteder. Til tross for dette må mange bo på hybel. Nordland er det fylket med høyest andel borteboere. Spørsmålene som representanten stiller er derfor relevante.

Fylkesordfører, Nordland fylkeskommune har egne hybelhus på studiested Kleiva og Marka med henholdsvis 46 og 77 hybler. Det er videre inngått samarbeid med Narvik kommune og Gildeskål kommune om plasser på hybelhus,16 og 10 hybler. I Øksnes leier Fiskarheimen ut hybler til skoleelever og ved Knut Hamsun videregående på Hamarøy er det kommunale elevhybler.

Ellers dekker det private markedet dagens behov, og jeg er ikke kjent med at det er mangel på hybler.

Fylkesordføogså at noen skoler i Nordland fører oversikt over hybler i det private markedet, og setter elevene i kontakt med utleiere. Andøya videregående skole formidler for eksempel hybel til elever som trenger det. Andre skoler bistår med spørsmål ved leiekontrakten eller andre praktiske forhold. Alle de videregående skolene i Nordland har oppsøkende aktiviteter som hjemmebesøk ved samtykke og egne samtaler for de som bor på hybel.

Fylkesordfører, det ligger et stort potensial i at skolene systematisk fører en tilbyderoversikt, slik at de bedre kan hjelpe elevene sine med å finne hybel.

Fylkesordfører, tiltakene fylkesrådet foreslår i fylkestingssaken om borteboere, utgjør et sikkerhetsnett for våre borteboende elever.

Fylkesordfører, tidligere i høst hadde jeg møte med samskipnaden StudentiNord der vi drøftet muligheter for videre samarbeid knyttet til eventuelle nybygg av elev- og lærlingeboliger.

Fylkesordfører, det er en prioritert oppgave å jobbe aktivt for å systematisere og forsterke tiltak som skal bidra til å gjøre borteboerne sin situasjon lettere, både økonomisk og sosialt. Det blir derfor viktig å finne en god modell for dette i samarbeid med aktørene rundt oss.

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

I realiteten har vi bare to kategorier ferjekaier. Enten er kaien i drift, eller så er den nedlagt. Ei ferjekai som skal inngå i en beredskap, vedlikeholdes og inspiseres på lik linje med ferjekaiene som fylkeskommunen har i drift og definerer derfor som en kai i drift i den sammenheng, selv om den ikke inngår i et ordinært ferjesamband. Nordland fylkeskommune har bare en slik ferjekai, og det er Dagsvik ferjekai. 

Støtt ferjekai kan også nevnes i denne sammenheng. Den anløpes ikke lengre av ferja, men brukes av hurtigbåt, men blir ivaretatt og kan anløpes av ferje, dersom det skulle bli aktuelt. 

En ferjekai som inngår i en beredskap underlegges altså de samme inspeksjoner og kontroller som vanlige ferjekaier i drift og er like trygg i bruk. Disse har årlige inspeksjoner og 5-årige hovedinspeksjoner.  

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

Transport av sykkel på buss reguleres av «Vilkår for rutegående buss, 2004» vedtatt av Samferdselsdepartementet og sier følgende om sykkel: 

«Sykler som kan demonteres eller legges sammen kan medtas i bagasjerom. Andre sykler medtas kun på rutebiler med sykkelstativ eller annen egnet plassering, så langt plassen rekker og føreren finner det forsvarlig.» Barnevogner og rullestoler har fortrinnsrett foran sykler om bord på bussene.  

På regionruter blir det i nye anbud stilt krav om sykkelholder på alle busser. Dette vil bedre muligheten for å ta med sykkel og øke forutsigbarheten for kundene. 

På bybussruter er det ikke sykkelstativ eller bagasjerom som sykler kan plasseres i. Dersom sykkelen ikke kan slås sammen eller demonteres, betyr dette at det er begrenset med plass for egnet og sikker oppbevaring under kjøring. Vi er i dialog med aktuelle bussoperatører og ser på løsninger på disse utfordringene. Det gjøres også informasjonstiltak på nettside og sosiale medier, slik at det skal være enkelt å finne relevant informasjon som gjelder sykkel på buss. 

Det jobbes med felles nye nasjonale reisevilkår og transportvedtekter for kollektivtrafikken. Disse må endelig vedtas av Samferdselsdepartementet og det er forventet at dette skjer i løpet av høsten/vinteren.  I utkast som foreligger er det presiseringer om sykkel, elsykkel og el-sparkesykkel. Følgende tekst er foreslått:  

Sykler 
Du kan ta med sykkel, også elsykkel, på transportmidler som har plass og mulighet til å transportere sykkelen på en sikker måte. Lytt til instruksjoner fra personalet. Lokale avvik vil forekomme.   

Sparkesykler 
Du kan ta med sparkesykkel, dersom den kan slås sammen. Elsparkesykler er ikke tillatt. 

Det kan lages lokalt regelverk, men i hovedsak bør vi forholde oss til de nye reisevilkårene. 

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

Nevnte bussavgang fra Utskarpen skole er primært satt opp for å frakte elever bosatt langs fylkesveien hjem fra skolen etter endt skoledag. Bussen har frem til skolestart i august i år vært videreført til Mo i Rana, på grunn av utfordringer med å finne en trafikksikker snuplass. Vi har nå funnet en trafikksikker snuplass i Alteren, og bussen stopper nå produksjonen der, for så å returnere til stasjoneringssted i Utskarpen. 

Endring i skolestruktur i Rana kommune har de senere år medført betydelige økte skoleskysskostnader for fylkeskommunen.  

Skoleskyss er en lovpålagt oppgave som har øverste prioritet. For å kompensere for økte kostnader knyttet til skoleskyss, må øvrig kollektivtilbud reduseres. Primært søkes det å finne turer med lavt belegg med alternative reisemuligheter. Vi har full forståelse for at det kan oppleves uheldig for de som faktisk benytter seg av disse avgangene, og som nå får utfordringer med å være med på aktiviteter i Mo i Rana.  

Det har vært sett på mulighet for å endre tidspunkt på bussen fra Nesna til Mo i Rana for å imøtekomme ønsket. Dette lar seg imidlertid ikke gjennomføre, da denne bussen ivaretar skoleskyss. Med dagens økonomiske rammer og prisvekst i kollektivkontraktene våre, er det dessverre ikke rom for å øke produksjonen på slike ruter. 

Vedtak

Fylkesråd for transport og infrastruktur Monika Sande svarte

Fylkesordfører. 

Kollektivsatsingen i Bodø inngår i Bypakke Bodø som en av tre porteføljer. Som en del av arbeidet med bypakken ble det i 2012 utarbeidet en handlingsplan for kollektivtrafikk, og for å tilrettelegge for bussanbud med elektriske busser og tilpasse planen til endringene i byen siden 2012, ble handlingsplanen rullert i 2019/20.  

Dagens plan har gyldighetsperiode ut 2023, men det er allikevel ikke sikkert det blir gjennomført en ny rullering av planen i løpet av neste år. Behovet for rullering avhenger av flere forhold, blant annet ferdigstillelse av kollektivtiltakene i Bypakke Bodø og om vi ser behov for endringer i tilbudet. De store endringene i tilbudet bør imidlertid gjøres når kontrakten rulleres i 2031, siden det ofte vil være økonomisk krevende å gjennomføre større endringer innenfor løpende kontrakter.   

Handlingsplanen for kollektiv ble utarbeidet i et samarbeid mellom Bodø kommune, Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune. Kommunen gjennomførte deretter offentlig høring etter gjeldende retningslinjer, og for å sikre ytterligere forankring og forståelse for valgene som ble foreslått, ble det også gjennomført åpent møte på Bodø Rådhus. 

Det foreligger ingen planer om å legge om bussene til sykehusets hovedinngang. Denne saken har vært oppe i forskjellige forum tidligere, også på fylkestinget. Reisestatistikken viser at det i gjennomsnitt var 21 avstigende passasjerer på holdeplassen ved sykehuset i Kongens gate per dag på regionbussene. En omlegging vil medføre betydelige kostnader for ombygging av gater, slik at de blir egnet til kollektivtraseer. Det er mulig å bruke den gamle inngangen til sykehuset, og gevinsten ved å flytte bussholdeplass er derfor bare å redusere gangavstanden til nærmeste inngang på sykehuset fra 180 til 30 meter. Fylkeskommunen har også to selvkjørende busser som går mellom Sentrumsterminalen og Nordlandsykehuset. Disse er gratis og stopper foran hovedinngangen. 

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarte

Fylkesordfører, representanten Camilla Tranås Kristiansen, Rødt kommer med gode og viktige spørsmål omkring oppfølgingen av helsefremmende skoler. Siden arbeidet startet i 2006 har 150 av 184 grunnskoler forpliktet seg og fått status som helsefremmende skole. I 2018 kom de videregående skolene med, og seks av våre skoler har nå fått denne statusen.

Fylkesordfører: statusen som helsefremmende skoler og -barnehager oppnås i samarbeid mellom kommune og Nordland fylkeskommune. Statusen er et resultat av samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid.

Avtalen forutsetter at skolene forplikter seg til å arbeide helsefremmende gjennom kriteriene som er utarbeidet. Kriteriene er utarbeidet i samarbeid med fire andre fylker og vi samarbeider om å utvikle dette videre.

Skolene og kommunene følges opp med kommunebesøk og seminar og skolene skal gjøre internevalueringer som grunnlag for videre tiltak. Det har ikke vært kommunebesøk i koronatiden og arbeidet med oppfølging av skoler/kommuner har startet opp. Med 185 grunnskoler og 305 barnehager er vi avhengig av godt samarbeid med kommunene i dette arbeidet.

Som skoleeier har vi kun ansvar for de videregående skolene.

De gamle folkehelseavtalene med kommunene utløp i 2021. Nå er nye avtaler vedtatt av fylkesrådet og skal tilbys til kommunene. Det pågår et arbeid med revidering av veiledere og verktøy til bruk for skolene og barnehagene slik at vi kan videreutvikle arbeidet, og utarbeide gode rutiner for oppfølging.

Fylkesordfører, helsefremmende barnehager og -skoler er en viktig satsing for fylkesrådet. Gjennom handlingsplan for ung inkludering som fylkesrådet legger fram på desembertinget, vil arbeidet forsterkes ytterligere.