Klynger utvikler Nordland

I juni 2015 ble Olje- og gassklynge Helgeland tatt inn i det nasjonale Arena-programmet. Fra venstre Linda Simensen fra Innovasjon Norge, Charles Lien (leder styringsgruppa), Monica Paulsen, (prosjektleder, Kunnskapsparken Helgeland) og Bjørn Audun Risøy (prosjektleder for klyngen). - Klikk for stort bildeI juni 2015 ble Olje- og gassklynge Helgeland tatt inn i det nasjonale Arena-programmet. Fra venstre Linda Simensen fra Innovasjon Norge, Charles Lien (leder styringsgruppa), Monica Paulsen, (prosjektleder, Kunnskapsparken Helgeland) og Bjørn Audun Risøy (prosjektleder for klyngen). Innovasjon Norge/Terje Borud og Kunnskapsparken Helgeland

 

Olje- og gassklynge Helgeland vil bli en av landets ledende leverandørklynger og har fått innpass i Arena-programmet. Nordland fylkeskommune betrakter klynger som et verktøy for utvikling og innovasjon. - Uten VRI, ingen olje- og gassklynge, sier Bjørn Audun Risøy.

Risøy er daglig leder for Kunnskapsparken Helgeland og prosjektleder for Olje- og gassklynge Helgeland. Han har fulgt klyngedannelsen fra den helt spede start i 2009.

 

Stein på stein

- Det begynte med en liten gruppe aktører som ville se på hvordan man kunne øke de regionale ringvirkningene av olje- og gassaktivitet. De ble raskt enige om å se Helgeland under ett. Siden har miljøet bygget stein på stein, sier Risøy.

Etter noen år som bedriftsnettverk ble klyngen etablert i 2011. I juni 2015 ble klyngen med i det nasjonale Arena-programmet.

- Nåløyet er trangt og Arena-status betyr mye. Vi får økonomisk og faglig støtte i tre år, med mulig forlengelse i to år. Å være Arena-klynge gir mer kraft og økt synlighet. Vi kommer tettere på andre klynger og virkemiddelapparatet, og får sjansen til å utvikle klyngen vår mye mer, sier Risøy.

 

Bygd nedenfra

Olje- og gassklynge Helgeland omfatter 53 leverandørbedrifter, forsknings- og utdanningsaktører på Helgeland. Sammenlagt omsetter klyngen for 6 milliarder kroner årlig, og representerer 2.000 arbeidsplasser. Klyngen fokuserer på samhandling, innovasjon, kompetanse og posisjonering.

Noen av bedriftene er direkte konkurrenter. Likevel investerer de i samarbeid.

- Dette har grodd sakte fram i løpet av fem- seks år. Klyngen er bygd opp nedenfra og står støtt. Etter hvert var bedriftene klare til å samarbeide med utdanning, forskningsmiljøer og virkemiddelapparat, noe som også er en klar forutsetning for å få Arena-status. Dette har vi fått en bra start på, sier Risøy.

 

Europa trenger energi

- Oljenæringen preges av nedgang. Hva betyr det for klyngen?

- Foreløpig er olje- og gassaktiviteten på Helgeland beskjeden, men har gitt industrien på Helgeland et ekstra bein å stå på. Den har også utløst store satsinger på andre områder, og bidratt til utvikling av lokalsamfunn i form av nye arbeidsplasser, verdiskaping og fremtidstro. Europa trenger energi. Det er ikke alle som bor i en region med overskudd på fornybar energi i form av vannkraft. Det internasjonale energibyrået sier at Norge må opprettholde sin eksport av gass til erstatning for kull, og flere felt på nordnorsk sokkel er vedtatt, sier Risøy, og legger til:

- Det er viktig å understreke at bare 1/6 av bedriftenes aktivitet er direkte rettet mot olje og gass. De leverer også til havbruk, prosessindustri og kraftbransjen. De neste tiårene skal det investeres mye i Nord-Norge. Da er det viktig å ha en framskutt posisjon. Klyngen vår er den sterkeste leverandørklyngen i nord, og målet er å bli en av de ledende i Norge, sier Risøy.

 

Ut for å lære

VRI har vært fødselshjelper for Arena-klyngen på Helgeland.Olje- og gassklynge Helgeland omfatter 53 leverandørbedrifter, forsknings- og utdanningsaktører på Helgeland. Her ser vi f.v. Kjetil Mathisen (Alstahaug havnevesen), Monica Paulsen (Kunnskapsparken Helgeland), Charles Lien (Bring Offshore & Energy), Vegard Nerdal (Kunnskapsparken Helgeland), Trond Nygård (Alstahaug Havnevesen), Frank Karlsen (Alstahaug Havnevesen), Viebke Zylman (Tools Løvold), Roger Lund (SINTEF Molab), Bjørn Audun Risøy (Olje- og gassklynge Helgeland/Kunnskapsparken), Hans Marius Mastermo (Momek Group), Krister Salamonsen (Universitetet i Nordland) og Wei Solvang (Høgskolen i Narvik). - Klikk for stort bildeOlje- og gassklynge Helgeland omfatter 53 leverandørbedrifter, forsknings- og utdanningsaktører på Helgeland. Her ser vi f.v. Kjetil Mathisen (Alstahaug havnevesen), Monica Paulsen (Kunnskapsparken Helgeland), Charles Lien (Bring Offshore & Energy), Vegard Nerdal (Kunnskapsparken Helgeland), Trond Nygård (Alstahaug Havnevesen), Frank Karlsen (Alstahaug Havnevesen), Viebke Zylman (Tools Løvold), Roger Lund (SINTEF Molab), Bjørn Audun Risøy (Olje- og gassklynge Helgeland/Kunnskapsparken), Hans Marius Mastermo (Momek Group), Krister Salamonsen (Universitetet i Nordland) og Wei Solvang (Høgskolen i Narvik). Innovasjon Norge/Terje Borud og Kunnskapsparken Helgeland

- Vi hadde støtte fra VRI Nordland i 2012, 2013 og 2014. Også Helgeland Sparebank har bidradd godt. Uten disse bidragene hadde klyngen ikke eksistert, sier han.

Pengene fra VRI har særlig vært avgjørende for å lykkes med å koble bedriftene og kunnskapsmiljøene og bygge tillit mellom dem.

Fire-fem ganger i året samles klyngen til felles aktiviteter. De reiser også ut til andre miljøer for å bygge kontakter og lære, og har så langt vært i Stavanger, Florø, Bergen og Aberdeen. På nyåret 2016 står Møre for tur, hvor de skal møte en sterk havbruksklynge.

- Vi har diskutert om klyngen burde utvides til et større geografisk nedslagsfelt, men inntil videre er vi fornøyd. Helgeland er i seg selv et ganske stort område, men i industritriangelet Mo - Mosjøen - Sandnessjøen kan nå hverandre med en drøy times reisetid. Det er praktisk og håndterbart, sier Risøy.

 

Satser på klynger

Nordland fylkesting har vedtatt innovasjonsstrategien «Et nyskapende Nordland» for 2014-2020. Nordland har et sterkt globalt næringsliv. Bedriftene leverer varer og tjenester i verdensklasse i bransjer som industri, sjømat og opplevelser. Likevel viser tallene at det startes for få nye bedrifter og skapes få nye arbeidsplasser i eksisterende næringsliv.

Innovasjonsstrategien legger vekt på nytenking i form av nye produkter, nye tjenester og bedre organisering, samt innpass i nye markeder. Klynger nevnes spesifikt som et tiltak for å lykkes med å nå målene.

Nordland vil videreutvikle arbeidet med klynger og nettverk ved å satse enda mer på innovasjon og FoU i klyngene. Det er et mål å få flere klynger og arbeide for at klyngene lever videre utover dagens virkemidler. Det er viktig å involvere små og mellomstore bedrifter i arbeidet.

 

La det svinge

- Jeg støtter denne strategien. Bedriftsklynger skaper merverdi. Det er også helt rett av fylkeskommunen å ta utgangspunkt i næringer hvor Nordland er sterke fra før, som industri, havbruk og opplevelser, sier Risøy.

På Helgeland går klyngesatsingen hånd i hånd med oppbyggingen av Campus Helgeland.

- Det henger sammen og er et stort samfunnsprosjekt. Helgeland har tradisjonelt vært flinke til å produsere råvarer og sende dem ut i verden, og ikke like gode på å bygge kompetanse eller allianser mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer. Det betyr mye at bedrifter og FoU-miljøer nå står sammen. Det kommer til å utløse mye god innovasjon, sier han.

I 2016 vil klyngen arbeide med noen overordnede, langsiktige prosjekter i tillegg til konkrete innovasjonsprosjekter innen fabrikasjon og avfallshåndtering som allerede er kommet ganske langt.

- Industrien på Helgeland er vant til at markedet svinger. Det er ikke noe vi blir veldig stresset av. Man er hele tiden nødt til å utvikle seg og bli bedre. Klyngesamarbeidet er et veldig godt verktøy for det, sier Risøy.

 

Om arenaklyngene i Nordland:

Arena-programmet har i dag 22 klyngeprosjekter med bedrifter som ønsker å styrke sin langsiktige innovasjonsevne gjennom samarbeid.

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Fire av dem er i Nordland (klikk på hver enkelt for å lese mer):

 

Tekst: Hanne Løkås Veigård

Publisert av Cecilie Henriksen. Sist endret 08.01.2016 12:07
Fant du det du lette etter?