Universell utforming. - Brukermedvirkning helt avgjørende

Klikk for stort bildeIllustrasjonsbilde. Ida Jønsberg Fylkesrådet i Nordland peker blant annet på brukermedvirkning og kompetanseheving som viktig i sitt innspill til regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025.

Sentrale verdier i FNs bærekraftsmål handler om inkludering og muligheter for deltakelse for alle.

- Fylkeskommunen har ansvaret for tjenester som er viktige for hverdagen til folk. Tjenestene skal kunne benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Det gjelder f.eks. transporttjenester som buss, hurtigbåt og ferje. Fylkeskommunen har også ansvaret for bl.a. fylkesveg, videregående utdanning, tannhelse, folkehelse, regional utvikling og utvikling av attraktive lokalsamfunn. Brukerne har rett til å medvirke i utformingen av tjenester fordi det berører vesentlige livsområder for de som skal benytte tjenestene. God brukermedvirkning vil bidra til at fylkeskommunen leverer bedre tjenester til befolkning og besøkende, sier nestleder i fylkesrådet, Svein Øien Eggesvik (Sp).

Klikk for stort bildeNestleder i fylkesrådet Svein Øien Eggesvik. Susanne Forsland  Øien Eggesvik mener regjeringens handlingsplan for universell utforming er viktig på mange måter.

- Både for å sette søkelys på temaet, men også for å stille konkrete krav og gi statlige bidrag til fremdriften i dette arbeidet. Staten kan gjennom lov og forskrift stille krav og føre tilsyn med offentlige og private aktører. Like viktig er det at statlige myndigheter bidrar til forskning og utvikling, kompetanseheving, kartlegging, standarder og retningslinjer, anbefalinger og maler, verktøy, gode eksempler, tilskuddsordninger og finansiering av tiltak.

Fylkesrådet i Nordland har følgende innspill til regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025:

1. Kompetanseheving, utdanningstilbud og nettverk:

Både offentlig ansatte, privat sektor og frivillig sektor trenger mer kompetanse om hvilke krav man bør stille og hvilke løsninger som fungerer. Det er også viktig av leverandører, planleggere, teknologiutviklere, arkitekter og entreprenører har kunnskap om universell utforming. Her kan staten ta en rolle i å formulere krav til kompetanse, etablere nasjonale standarder og utdanningstilbud og bidra til å styrke og finansiere nettverk på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.


2. Systematisk måling og forskning:

Gjennomgang av kartlegginger som er utført viser et stort behov for å standardisere og systematisere kartlegging av universell utforming. Statlige myndigheter kan utarbeide maler og indikatorer som skal legges til grunn for slik måling. Det bør også forskes mer på status for universell utforming og hvilke virkemidler og løsninger som fungerer.


3. Brukermedvirkning:

Brukermedvirkning er en strategisk metode for å sikre universell utforming og bedre tjenester til alle. Brukermedvirkning vil forbedre tilbudet til brukerne, ved at brukererfaringer løftes inn i tjenestene. Brukerne har rett til å medvirke i utformingen av tjenester fordi det berører vesentlige livsområder for de som skal benytte tjenestene. Statlige myndigheter kan stille sterkere krav til gjennomføring av brukermedvirkning. Det kan i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner utarbeides retningslinjer for brukermedvirkning og veileder for praktisk gjennomføring.


4. Nettsider og digitale tjenester:

En stadig større andel av tjenesteproduksjon og publikumsdialog skjer gjennom digitale løsninger og selvbetjening. Mange av disse er lite tilrettelagt for brukere med funksjonsnedsettelse. Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger stiller krav, men det mangler fortsatt både kunnskap og løsninger for å kunne oppfylles kravene på mange områder. Også her er det behov for kartlegging og mer innsikt i hvilke løsninger som fungerer og fremmer økt deltakelse i samfunnet. Koronapandemien har aktualisert behovet for digitale læremidler og læringsplattformer. Det må også stilles krav til universell utforming av disse, slik at lærere, elever og studenter med funksjonsnedsettelse får likeverdige vilkår for deltakelse i opplæringen.


5. Publikumsbygg og skolebygg:

Det stilles krav til universell utforming av nye bygg i lovverk 10 og nasjonale standarder. Likevel ser vi ofte at løsninger fungerer dårlig i praksis. Det er derfor viktig å stille krav til kompetanse om universell utforming hos alle aktørene som er involvert i planlegging og oppføring av bygg og uteområder. For eksisterende bygg kan det stilles krav om prioritering av tiltak, men gode tilskuddsordninger og annen gunstig finansiering vil kunne gi fortgang i framdriften.


6. Frilufts- og aktivitetsområder:

Forskning peker på helsefordelene ved å være ute i naturen. Muligheten og tilgjengeligheten må være lik for alle i befolkningen. Tiltak kan være universell utforming av bostedsnære friluftslivs- og aktivitetsområder, statlig tilskuddsordning for universell tilrettelegging av egnede friluftsområder og krav til kommuner om å avsette arealer til bo- og tettstedsnære friluftsområder.


7. Kommunal planlegging:

Det er behov for mer kompetanse i kommunene om hvordan de kan ivareta universell utforming på en god måte i planleggingen. Her kan staten bidra med etablering av opplæringstilbud. Det er også behov for retningslinjer, maler, verktøy og gode eksempler på hvordan universell utforming kan ivaretas i planlegging.


8. Kollektivtransport:

Det må foretas nødvendige og regelmessige kartlegginger av status på universell utforming på transportmidlene, og utarbeides tiltaksplaner som sikrer god oppfølging. Nasjonale standarder for universell kartlegging i kollektivtransporten vil kunne lette arbeidet. Det samme gjelder for billettsystemer og ruteoppslag. Det trengs nært samarbeid mellom forvaltningsnivåer, etater, transportaktører og reiselivsnæringen for å sikre en helhetlig tilnærming til universell utforming og forhindre barrierer i reisekjeden.


9. Veg- og serviceanlegg:

På veganlegg er det først og fremst fortau og gang- og sykkelveg det bør fokuseres på. Utforming av holdeplasser og toalettanlegg er også et område som det kan gjøres mye for å tilrettelegge. Universell utforming må vektlegges under planleggingen av anlegg og installasjoner. Offentlige vegeiere bør følge Statens vegvesens håndbøker, som beskriver dette i detalj.

Ansvarlig

Rådgiver, Rådet for personer med funksjonsnedsettelse i Nordland (RPF)