Mjelle

Terje Nilsen



Æ lengta ofte utover te’ Mjelle

når vinter’n kommer krypan’ kald og kvit

for stranda ligg’ så still’ oppunder fjellet

og anna folk tar sjelden turen dit

der kan æ gå og drømm’ mæ bort aleina

om tider som for alltid e’ forbi

der kan æ finn’ mæ rare skjell og steina

hver og en et stykke poesi

 

Og sanda e’ så mjuk og fin på Mjelle

som balsam for en bygutts såre bein

selja lyse’ grønn i ly av fjellet

og lufta e’ så velsigna rein

der kan æ ligg’ å mys’ mot Lofotveggen

som heng’ lengst nord i havet lyseblå

der lar æ mygga sug’ sæ mett på leggen

du må ha vært der førr å kunn’ forstå

 

Sjøl når nordavinden slår sæ vrang på Mjelle

så gir det sjelefred og helsebot

for småbekkan som stupe’ blindt fra fjellet

de landa alltid trygt ved fjellets fot

og bølgan som bryt brått oppetter stranda

de trekk’ sæ stilt te’bake hver en gang

ja Mjelle e’ forskjellig fra alt anna

sjøl kråkeskrikan har en vennlig klang

 

Hvis alle hadde funne’ sæ et Mjelle

ei stille strand som fylte dem med fred

der de kunn’ sett’ sæ ned i ly av fjellet

og tenk’ igjennom tingan en gang te’

da hadde kanskje verden vært en anna

og sinte rop blitt overdøvd av sang

for bølgan som bryt’ brått oppetter stranda

de trekk’ sæ stilt te’ bake hver en gang

Fant du det du lette etter?