Nordaførr Vårvisa

Halvdan Sivertsen



Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom,
og natta som vet den har vunne.
Du har TV'n og tankan, dæ sjøl og et rom,
og liv som har levd og forsvunne.
Du vet det e været som hold dæ førr narr,
men du kjenn ingen ansikta i januar.
Og du lengta mot lyset fra mørket om morran,
og fra frosten som frys fast i såran

 

Joda du vet du har venna at du har det bra,
men tengan e tøngre å bær på.
Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,
det e langt inn tell hjerta med klær på.
Du kunn ha gådd ut, men korhen sku du gå,
så håpa du heller at nå'n banka på.
Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i.
Han e lang vinter'n men ikke evig.

 

Førr nu e det vår her i byen, og gatan e bar.
Det spire og gror i landet.
Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har,
og vi trur på oss sjøl litegranne.
Det hende vi tell og med føle oss fri.
Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli.
Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,
vi har sola og snart e det sommer