Christian Frederiksen

PÅ SOKKEL: Byste av Christian Frederiksen i sentrum av Melbu, men han drev altså også forretninger på Helgeland.  - Klikk for stort bildePÅ SOKKEL: Byste av Christian Frederiksen i sentrum av Melbu, til minne om en nyskapende mann på stedet. Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 ( Billy Jacobsen, NRK)

Få har satt spor etter seg i Hadsel som Christian Frederiksen (1865 – 1929).




Mannen omskapte det som var ei lita bygd, Melbu, til et ledende handelssentrum og et industristed ikke bare for Vesterålen, men for hele Nord-Norge.

 

 

 

 

Skole i Bergen

 

 

Den unge Christian blir sendt til Bergen for å skaffe seg utdannelse i handel og vandel. Men etter fire år i hansabyen kommer det bud om at faren er død. Det bærer straks hjem til Melbu, der han som 17-åring og i ti år fremover bestyrer forretningen på vegne av sin mor.
 

Harde tider

Det er vanskelige tider, det skorter på kapital og firmaet har både stor varegjeld og mange utestående fordringer. Og han ser tidlig at her må det nytenkning til. Han har en grunnfestet tro på at fremskritt og utvikling også vil komme til Melbu.
 

Ny teknologi

Han følger nøye med de teknologiske fremskritt som blir gjort ute i den store verden. Han er ikke mer enn 20 år da han er med på å stifte Hadseløens Telefonselskap, bare 12 år etter at Graham Bell har tatt patent på telefonen i 1876. Noen år senere finner vi Christian Frederiksen som direksjonsformann i Vesteraalens Dampskibsselskab, selskapet som skulle sette det aller første hurtigruteskip i fart i 1893.
 

Starter meieri

Fra nå av går det slag i slag. Han overtar både handelsvirksomheten og familiegården - så setter han seg ned og tenker på hva dette kan bli til.
Det første han gjør er å få i gang et meieri på Melbu. Det er betegnende at driftsmetodene han benytter seg av gir en atskillig mer effektiv produksjon av smør enn det som ellers var vanlig. Og da han oppretter Smørfabrikken Nora, som paradoksalt nok skal produsere margarin, viser han igjen sitt store forretningstalent: Han lar mange kjøpmenn tegne seg som aksjonærer, på den måten har han også sikret seg faste og varige leveranser av margarin.
 

Ullklær, oljehyrer og bank

Og det fortsetter. Snart produserer han ullklær ved eget spinneri og oljehyrer ved fabrikken Fram - han etablerer bakeri og trykkeri, koker såpe og sildolje - ved virksomhetene hans blir det laget både tresko og tappet mineralvann. Med tiden tar han også initiativet til at Melbu får sin egen bank.
 

Fiske med dampbåter

Det virker som det ingen ende er på hans skapertrang. Han følger naturligvis nøye med i det som skjer innen fiskeriene. Damperne er for alvor på vei inn i fiskeflåten. Det ender med at Christian Frederiksen får bygd fire moderne og havgående fiskedampere som i starten mest drifter med linefiske og er på Lofoten om vinteren.
 

Sildoljefabrikk

Etter hvert overtar sildefisket mer og mer. Og den godeste Fredriksen vet godt hvordan han skal få mere penger ut av havets sølv: I 1910 kan han åpne sildoljefabrikken Neptun på Svinøya ved Melbu. Han benytter seg av de mest moderne produksjonsmetoder som er å oppdrive. Men da han forsøker seg med å produsere sildemel om bord på fabrikkskipet “Eureka”, går det for en gang skyld galt for Frederiksen. Produktet slår ikke an og han må snart oppgi hele forsøket.
 

Første verdenskrig

Det er ufred i Europa. Året er 1914 og første verdenskrig bryter ut. Det skulle vise seg at tragedien på slagmarkene skulle bli til den reneste gullgruve for mange i det nøytrale Norge. For stormaktene kappes om å få kjøpe norske fiskeprodukter, prisene går rett til værs. Frederiksen med sine seks fiskedampere får sin rikelige andel av den store pengestrømmen. Men det kostet også. I 1916 går dampskipet “Ørnen” på ei mine og hele mannskapet på 19 omkommer.
 

Kraftig nedtur

Da det siste skuddet lyder i storkrigen i 1918, står Christian Frederiksen på høyden av sin bemerkelsesverdige karriere som forretningsmann og industribygger. Men det skulle ikke vare lange. Allerede i de tidlige 20-årenefaller priser og etterspørsel på fiskeprodukter dramatisk. Tidligere kunder i Europa er som følge av krigen blitt borte. Situasjonen for imperiet Frederiksen er alvorlig. I ennå noen år lever firmaet på sitt gode navn og rykte. I realiteten er det konkurs.
 

Dør i Trondheim

Det er derfor en bitter Christian Frederiksen som dør på Røde Kors-klinikken i Trondheim i 1929. Etter han er det også slutt, det ene etter det andre firmaet blir slått konkurs. Det som er tilbake er minnet om et menneske som med usedvanlig skapertrang utviklet det som engang var ei lita bygd til et moderne industrisamfunn.
Og til tross for et sørgelig endelikt - Christian Frederiksen har for alltid skrevet seg inn i landsdelens historie.
 

Anbefalte artikler:

Hadsel
1900-tallet i Hadsel

 

 

 

 

 

 

 

Fant du det du lette etter?