Lofoten - i skaperverkets overflod

KVALVIKA ligger på Moskenesøy.  - Klikk for stort bildeKVALVIKA ligger på Moskenesøy. Foto: Turid Kvitvik ( Turid Kvitvik)

Lofotingen er oftest både uredd og utadvendt, og prater kjenning med fremmede.

 

 


GARNFISKE på Lofothavet vinteren 1972. - Klikk for stort bildeGARNFISKE på Lofothavet vinteren 1972. Foto Svein Hammerstad / NTB / SCANPIX (GARNFISKE på Lofothavet vinteren 1972. Foto Svein Hammerstad / NTB / SCANPIX) Svein Hammerstad / NTB / SCANPIX Denne artikkelen er fra ”Den lille boken om Lofoten” (essays):

Åpenheten beror kanskje på at dette folket i tusen år har handlet med mennesker fra fremmede himmelstrøk, og dertil er durkdrevne vertskaper for tusenvis av fremmedfiskere og turister.
Ureddheten beror kanskje på at lofotingen alltid har levd på sesongenes lotteri; prisgitt naturens luner.
Lofoten er milevis av solide kaier, rorbuer og velstelte fiskebruk. Men også ruvende verkstedhaller i stål, vanlige husbankhus i søvnige boligfelt, og matvarekjeder i kassebygg.
Fra Eggum naturreservat på yttersida av Vestvågøya i Lofoten, flittig besøkt sommermånedene.  - Klikk for stort bildeFra Eggum naturreservat på yttersida av Vestvågøya i Lofoten, flittig besøkt sommermånedene. Foto: Billy Jacobsen, NRK 2009 ( Billy Jacobsen, NRK 2009)



I det moderne Lofoten (24.000 innb.) finner du i beskjeden grad noen enhetlig lokal byggeskikk. Det hviler heller ingen arkitekthånd over måten stedene reguleres på. Men også dette kan avstedkomme særegne uttrykk. Hver plass, alle fiskeværene eller småbyene, har sin egen identitet, sin egen historie.
Men de er alle grunnlagt av torsken. Enn si tørrfisken, som i flere hundre år var landets suverent største eksportvare; forholdsvis betydelig større enn olje og gass i våre dager. På 1500-tallet skal verdien av tørrfisken nordfra ha kommet opp i det tidoble av statens inntekter.
I dag produseres den på samme måte som i begynnelsen; hengt på hjell for å tørke i sol, vær og vind, emballert i sitt eget skinn. Og tørrfisken er fremdeles en eksportskatt som får millionene til å rulle.
Ingenting har betydd mer for kysten av Norge enn Lofotfisket. Det var tider da hver eneste familie i hele Nord-Norge på en eller annen måte var involverte. Men da lå kontrollen over ressurser og handel hos sørnorsk kongemakt, eller senere hos det mektige tyske Hansaforbundet, som hadde kontor i Bergen (bygd opp av tørrfisk fra Lofoten, Bergen òg), eller hos væreiere, inntil også dette monopolet ble brutt.
Hauklandstranda i Vestvågøy, sett fra fjellet over Uttakleiv.  - Klikk for stort bildeHauklandstranda i Vestvågøy, sett fra fjellet over Uttakleiv. Foto: Billy Jacobsen, NRK ( Billy Jacobsen, NRK)

Lofotfisket er historien om eventyrlige sesonger; om fiskere som kunne sule opp med både penger på bok og nykjøpte gaver i lofotkista, til kone og unger langt der hjemme et sted. Og om fiskekjøpere som med tomme hender slo seg opp.
Men Lofotfisket er også historien om konkurs og undergang. Om feilslåtte sesonger da fiskeren bare sto med armoden tilbake. Etter en vinter med våte klær i iskaldt husvære, etter blodslit i åpen båt, på et farlig hav som hver vinter krevde liv.
Det er knapt noen steder du av dagens folkeliv og virksomheter kan lese deg så tydelig bakover i historien som i Lofoten. Om vinteren syder det ennu i værene rundt fisket. Flåten er på feltene, det er glinsende kniver på brukene; blodig oljehyre, stemmer og latter, unger som skjærer torsketunger, og fullhengte fiskehjeller.
Og et eller annet sted sitter det alltid en maler bak sitt staffeli. Kunstnere fra hele verden har til alle tider kommet for å fange lyset.
Tørrfisk på hjell, en tidlig sommerdag på Olenilsøy i Moskenes; foran fjellet Reinebringen.  - Klikk for stort bildeTørrfisk på hjell, en tidlig sommerdag på Olenilsøy i Moskenes; foran fjellet Reinebringen. Foto: Billy Jacobsen, NRK 2009 ( Billy Jacobsen, NRK 2009)
Det spørs om naturen har velsignet noe område med så mye rikdom, i så stor raushet, som det Lofoten ble forunt.
Den vandrende norskarktiske torsken, skreien, har gjennom tusenårene hver bidige vinter trukket ned fra Barentshavet for å gyte; inntil Lofotveggen, denne villskapens fjellkjede som løper ut i Nordishavet. Stortorsk i mengder som det hadde vært umulig for menneskene å få glede av, hvis den ikke kunne tørkes. Når vi så vet at det ikke fins bedre plasser på kloden å tørke torsk enn nettopp i Lofoten, ja, da får det nesten et overnaturlig drag over seg.
Men det er ikke bare skreien som legger sin elskovslek til Vestfjorden. Her fins også noen av de rikeste fuglekolonier. Mer enn fjerdedelen av landets sjøfuglbestand hekker i Lofoten.
Og utenfor blåser hvalene.



Anbefalt radio - Om Lofoten og Roma - en radiofabel ved Billy Jacobsen, fra 1996:


FOTO i spilleren: Billy Jacobsen.
 

Anbefalte artikler:

Lofoten
Vågan
Vágar
Vestvågøy
Vikinger på Vestvågøya
Flakstad
Moskenes
Værøy
Røst
Lofotfisket
Tørrfisk
Rorbua
Sjark
Flyplasser i Lofoten
Midnattsol