Ole Anton Sivertsen Moland - den siste som ble halshogd i Nord-Norge

Ole Anton Sivertsen Moland (1822 - 1862) ble offentlig halshogd. Det skjedde i Kabelvåg, Lofoten i Nordland, torsdag 30. oktober 1862.
Han ble dømt til døden for å ha drept sin kone, Serina f. Baardsdatter, med gift. 


TIL HALSHUGGING: Skarpretterøks utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. Denne øksa har tilhørt Johann Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim fra 1744 til 1768.  - Klikk for stort bildeTIL HALSHUGGING: Skarpretterøks utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. Denne øksa har tilhørt Johann Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim fra 1744 til 1768. Foto: Norsk Rettsmuseum. ( Norsk Rettsmuseum.)



Stryknin og arsenikk

Ifølge forfatter Torgrim Sørnes i boken "Ondskap" viste obduksjonen av offeret spor etter stryknin i magen og arsenikk i leveren.
Under rettsforhandlingene kom det frem at ektemannen flere ganger tidligere hadde prøvd å forgifte sin kone med ulike metoder, uten å lykkes.
 

-Medisin mot depresjon

Drapet skjedde vinteren 1861, da Moland var bortreist på fiskearbeid. Tegning: Arne Jacobsen. - Klikk for stort bildeTegning: Arne Jacobsen. (Tegning: Arne Jacobsen.)
Han hadde da blandet ferdig den dødelige giften på ei medisinflaske, og forklart sin kone at væsken var medisin, som skulle virke mot tungsinn. Og som hun altså tok, og led en smertefull død.
 

Flittig arbeidsmann

Ole Anton Sivertsen Moland var født på Moland i Valberg på Vestvågøya i Lofoten. Han livnærte seg på fiske og fiskearbeid, samt annet løsarbeide - og skal ha vært en flittig arbeidsmann, og som derfor etter forholdene var brukbart bemidlet.
 

-Skrev dikt

Forfatter Torgrim Sørnes tillegger dessuten Moland egenskaper litt utenom det vanlige blant arbeidsfolk på denne tiden. Ikke bare kunne mannen lese, "han skrev endog poesi," ifølge Sørnes.
 

Første kona døde også

Moland giftet seg to ganger. Første gang da han var 19 år. Også hans første kone døde, og det er ikke så overraskende at det etter at det senere giftmordet kom for dagen, ble spekulert i om Moland også hadde drept sin første kone.
Dette forholdet kom ikke opp for noen domstol som egen sak, men mistanken kan likvel ha bidratt til den strenge straffen Moland fikk - henrettelse ved halshugging, forøvrig den siste henrettelsen i Nord-Norge frem til rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.
Da Molands første kone døde, hadde han satt bort parets eneste barn, ei datter på et halvt år, til fosterforeldre. Han skal heller aldri senere ha tatt kontakt med denne datteren.
 

Serina fødte sju barn

Moland var 22 år gammel da han giftet seg med Serina Baardsdatter. Paret fikk sju barn, hvorav fem overlevde barndommen. Familien bodde først på Eidet utenfor Kabelvåg, senere på Moland lengre vest i Lofoten, stedete han opprinnelig kom fra.
HER SATT HAN: Fengselet i Kabelvåg på 1930-tallet. Her satt Ole Anton Sivertsen Moland til han ble halshogd på ei slette like utenfor Kabelvåg sentrum. ( - Klikk for stort bildeHER SATT HAN: Fengselet i Kabelvåg på 1930-tallet. Her satt Ole Anton Sivertsen Moland til han ble halshogd på ei slette like utenfor Kabelvåg sentrum. (Foto: Norsk Fengselsmuseum) ( Norsk Fengselsmuseum))
 

Nektet først

Da rettsforhandlingene startet nektet han skyld i drapet - men han tilsto etterhvert. Motivet var, forklarte han, at han hadde blitt sint på kona fordi hun var tyvaktig, at hun sløste og at hun i det hele tatt var et elendig eksempel for parets barn; noe som forøvrig var stikk i strid med vitneprov fra folk som kjente Serina.
 

Forelsket i ei annen kvinne

Det egentlige drapsmotivet skal ha vært at han var forelsket i en annen kvinne, og at han skulle rydde sin kone av veien for leve sammen med denne.
 

Anket dommen

Moland anket dødsdommen fra den lokale/regionale domstolen - men anken ble avvist av Høyesterett. Mens han ventet på fullbyrdelsen, satt han arrestert i det da nybygde fengslet i Kabelvåg, som forøvrig var kretsfengsel helt frem til 1979.
 

Trakk et stort publikum

Henrettelsen skjedde på en slette mellom den senere ungdomsskoleveien og Marithaugen i Kabelvåg.
På 1800-tallet tiltrakk offentlige henrettelser mange tilskuere, opptil flere tusen i de største byene her i landet.
Det er derfor all grunn til å tro at det var forholdsvis mange tilskuere til halshuggingen av Ole Anton Sivertsen Moland i Kabelvåg - der Samson Isberg var skarpretter.
SKARPRETTER: Samson Isberg skilte Molands hode fra kroppen med ett øksehogg. Dette var den siste halshoggingen i Nord-Norge, og den samlet mange tilskuere i Kabelvåg. - Klikk for stort bildeSKARPRETTER: Samson Isberg skilte Molands hode fra kroppen med ett øksehogg. Dette var den siste halshoggingen i Nord-Norge, og den samlet mange tilskuere i Kabelvåg. (SKARPRETTER: Samson Isberg skilte Molands hode fra kroppen med ett øksehogg. Dette var den siste halshoggingen i Nord-Norge, og den samlet mange tilskuere i Kabelvåg.)
Isberg, da 67 år, var nasjonalt oppnevnt skarpretter, og utførte halshugginger over store deler av landet.
 

Fadervår inn i døden

Slik skikken var, ba en prest fadervåret sammen med den dødsdømte - mens øksen falt.
Ole Anton Sivertsen Moland ble gravlagt på kirkegården i Kabelvåg. Det fins intet minnesmerke på graven, og gravstedet er siden gjenbrukt.
De gamle kirkegårdskartene gikk antagelig tapt i en brann på prestegården i Kabelvåg i 1949.
Kilder:
NRK
Norsk Rettsmuseum
Håkon Brun: Kabelvåg (Kabelvågboka 2011)
Torgrim Sørnes: Ondskap (Schibsted forlag)
 

Anbefalte artikler:

Kabelvåg
Jonny Larsen-saken
Henrettelser i Nord-Norge
Heksebrenning i Nord-Norge
Nille Jensdatter - halshogd for barnedrap
Guri Nilsdatter - henrettet for sex med søskenbarn
Pisket og brennmerket for fisketyveri
Dødsdom for hekseri etter bygdesladder