Rorbua

ELDRE RORBUER, slik de er ivaretatt ved Lofotmuseet i Vågan. Den grå til venstre, kalt Skrovabua, skal være bygd i 1797. Foto (2013): Billy Jacobsen. - Klikk for stort bildeELDRE RORBUER, slik de er ivaretatt ved Lofotmuseet i Vågan. Den grå til venstre, kalt Skrovabua, skal være bygd i 1797. Foto (2013): Billy Jacobsen. (ELDRE RORBUER, slik de er ivaretatt ved Lofotmuseet i Vågan. Den grå til venstre, kalt Skrovabua, skal være bygd i 1797. Foto (2013): Billy Jacobsen.)

 


Klikk for stort bilde
SKROVABUA: To fotos med interiør fra Skrovabua (se også eksteriørbildet over) ved Lofotmuseet. Den er trolig bygd i 1797, ut fra navnet da i Skrova. Slike buer var stappende full, og oftest sov to mann i samme seng. Foto (2013): Billy Jacobsen / NRK - Klikk for stort bildeSKROVABUA: To fotos med interiør fra Skrovabua (se også eksteriørbildet over) ved Lofotmuseet. Den er trolig bygd i 1797, ut fra navnet da i Skrova. Slike buer var stappende full, og oftest sov to mann i samme seng. Foto (2013): Billy Jacobsen / NRK (SKROVABUA: To fotos med interiør fra Skrovabua (se også eksteriørbildet over) ved Lofotmuseet. Den er trolig bygd i 1797, ut fra navnet da i Skrova. Slike buer var stappende full, og oftest sov to mann i samme seng. Foto (2013): Billy Jacobsen / NRK)
Denne artikkelen er bygd på artikkelen "Rorbua" i ”Den lille boken om Lofoten” (essays 2004) - senere oppgradert:

De første rorbuene ble sannsynligvis bygd på 1100-tallet, men da er det mer snakk om gammer, med byggematerialer av jord, stein og stokker, enn om trebygningene vi kjenner fra vår tid.
For at det skulle bli store forretninger av Lofotfisket var det helt nødvendig at det kom flest mulig fremmedfiskere. Og disse trengte husvære. Rorbuene var altså en avgjørende forutsetning for økonomien.



Særegen norsk

Det fins lite i norsk byggeskikk som er mer særegent norsk enn rorbua.
Den er skapt og utviklet ganske upåvirket av impulser fra fremmede land, for helt spesielle behov; som husvære for tilreisende fiskere under vintersesongen i Lofoten.
ATTRAKTIV: Fra Kræmmervika på Ballstad i Lofoten i 1971, mens rorbuferie ennå var ganske nytt, og da selveste statsminister Trygve Bratteli og kona Randi Bratteli sammen med famile var gjester.  - Klikk for stort bildeATTRAKTIV: Fra Kræmmervika på Ballstad i Lofoten i 1971, mens rorbuferie ennå var ganske nytt, og da selveste statsminister Trygve Bratteli og kona Randi Bratteli sammen med famile var gjester. Foto: Børretzen / Aktuell / Scanpix ( Børretzen / Aktuell / Scanpix)
MODERNE: Reine var blant de fiskeværene som tidlig hadde rorbuer med moderne hotellstandard.  - Klikk for stort bildeMODERNE: Reine var blant de fiskeværene som tidlig hadde rorbuer med moderne hotellstandard. Foto: Billy Jacobsen / NRK. ( Billy Jacobsen / NRK.)
 

Nye og moderne

I dag bor tilreisende fiskere oftest i båtene. Men mange av de gamle rorbuene er tatt vare på, og moderniserte, og leies ut til turister. Det bygges også nye rorbuer. Flere av disse har svært høy standard.
I den genuine lofotske byggetradisjon, fiskeværene med rorbuer og brygger, gjerne med en væreierbolig, hadde de enkelte stedene ofte sine egne farger.
 

Røde, gule og hvite

De vanligste var rød, gul og hvit, som opprinnelig var hjemmeproduserte naturfarger. I Flakstad og Moskenes fins fremragende eksempler på slike tradisjoner.
 

Også før 1100-tallet

Om de første rorbuene, som husvære for "fremmedfiskere", ble bygd på 1100-tallet, så hører det med i forståelsen av rorbuas historie, at fiskere og fangstfolk i Lofoten i århundrer før denne tid, enn si i årtusener, har hatt sine periodiske boplasser i området, da de søkte ly i huler og under hellere - etterhvert også i dels menneskeskapte byggverk. I en slik kontekst kan det selvsagt bli noe upresist å tidfeste rorbuas opprinnelse til 1100-tallet.
 

Anbefalte artikler:

Lofoten
Lofoten - i skaperverkets overflod
Sjark
Nordlandshus