Vágar

Vágar er navnet på et unikt fortidssamfunn på Austvågøya i Lofoten. Vi veit ikke hvor langt tilbake dette navnet har vært i bruk, men det dukker opp i tekster skrevet på 1200-tallet. Noen av disse tekstene forteller om forhold som går tilbake til slutten av 800-tallet og da det er usikkert om vi kan feste lit til disse.


 

Storvågan med markering av det sammenhengende kulturlaget. Til venstre er Altervågen, til høyre Rekøykeila. - Klikk for stort bildeStorvågan med markering av det sammenhengende kulturlaget. Til venstre er Altervågen, til høyre Rekøykeila. Reidar Bertelsen

Navnet er flertallsform av «vág», som betyr det samme som moderne norsk våg. Dette betyr at fortidsamfunnet omfattet fleire nærliggende havner. Et samlet inntrykk fra skrevne kilder og arkeologiske undersøkelser gjør det sannsynlig at navnet i mellomalderen omfattet Storvågan, Kabelvåg (Kapellvågen) og Kjerkvågen.

I dette området finnes det en rekke kulturminner fra førhistorisk tid (steinalder og jernalder), men det er ikke noe som tyder på at det var noe høvdingsete her i vikingtid. Det er derimot sannsynlig at høvdinger fra heile kysten hadde et samlingssted her og at dette hadde noe å gjøre med skreifisket og tørrfiskproduksjonen. Det er ikke noe som tyder på at Tore Hjort, som nevnes i fleire sagaer hadde annen tilknytning enn at han var her ofte. I noen tilfeller heter han Tore Hjort fra Vágar, andre ganger Tore Hjort fra Hálogaland. Sannsynligvis har det vært et fiskevær her der bumenn og samer fra andre deler av Hálogaland kom på vinterfiske for å skaffe mat til hushold og skipsproviant. Selv om vi ikke veit hvor langt tilbake navnet har vært i bruk, så har denne delen av Austvågøya vært viktig heilt tilbake til steinalderen på grunn av det rike skreiinnsiget til havstykket Hølla, mellom Henningsvær, Skrova og Svolvær.

Normannisk kors med uvanlig form (høyde ca 75 cm). Risset inn i steinblokk i Kjerkvågen (Trollsteinen). Fra tidsrommet 800-1200. Dette er kanskje det eldste kristne kulturminnet i Hálogaland - Klikk for stort bildeNormannisk kors med uvanlig form (høyde ca 75 cm). Risset inn i steinblokk i Kjerkvågen (Trollsteinen). Fra tidsrommet 800-1200. Dette er kanskje det eldste kristne kulturminnet i Hálogaland Reidar Bertelsen

Avtegning av korset i steinblokka i Kjerkvågen, med en spesiell bule i andre kvadrant. - Klikk for stort bilde

 

Øystein Magnusson

Øystein Magnusson (konge fra 1103-1123) omtales ofte som «grunnleggeren» av Vágar, men vi har ingen sikre vitnesbyrd om at han noensinne var der selv. Det nærmeste er at han støttet lendmannen Sigurd Ranesson (på Steigen) i en tvist om skatteinntektene fra samene med Sigurd Jorsalfare (Øysteins halvbror). Ei av tingsamlingene var på Kjefsøya ved Brettesnes. Det er mulig at han kan ha vært i Vágar, men vi veit det ikke. Den innsatsen som forfatterne av sagahandskriftene Ágrip, Morkinskinna og Heimskringla roste Øystein for besto i at han bestemte å legge ei kirke der (den første på kongelig initiativ i Hálogaland). Stedet der denne kirka lå, er nå totalt omkalfatret, så det er lite håp om å finne spor etter den.

Synlige hustufter av gammelignende type i Draugvika sørligst i Storvågan - Klikk for stort bildeSynlige hustufter av gammelignende type i Draugvika sørligst i Storvågan Reidar Bertelsen

 

Øystein og halvbrødrene avgjorde også at landvaren (fem fisk, en av tidligste skattene i Norge, fra midten av 1000-tallet) bare skulle innkreves fra fiskere i Vágar og ikke fra alle andre steder langs kysten. I den sammenhengen kan vi også se hans initiativ for å få oppført husvære for fattige fiskere. For kongen betød det økt skatteinngang og effektiv innkreving siden det blei samlet på ett sted. Det fans rorbuer fra gammelt av, men de var oppført av fiskere som hadde ressurser til det.  Alle buene var av den typen vi kjenner fra fangstboplasser gjennom heile steinalderen og jernalderen, lune og varme hus, svært lik samiske gammer slik vi kjenner disse fra seinere tid. Rorbuer av tømmer eller reisverk er fra seinere tid.

Skår av ei krukke produsert i Raqqa (Syria) på begynnelsen av 1200-tallet - Klikk for stort bildeSkår av ei krukke produsert i Raqqa (Syria) på begynnelsen av 1200-tallet Reidar Bertelsen

 

Urban kaupstaðir i Storvågan

I løpet av 1100-tallet økte tørrfiskhandelen og tørrfisk blei fraktet fra Vágar til Bergen, kongerikets hovedstad og viktigste handelsby i mellomalderen. Storvågan utviklet seg til å bli den viktigste havna i Vágar og omkring 1200 blei det ordnet med nytt byggeland ved å lage ei fylling av byggerot på den overflødde valen i Sorvågan, mellom Rekøykeila og Altervågen. Derved fikk en et areal på ca. 20.000 m² med to havner. Begge disse havnene var godt skjermet fra havet og rommelige nok til at hundrevis av båter og skip kunne ligge trygt inne her, også når været sto på.

I skrevne kilder fra 12- og 1300-tallet omtales Vágar som kaupstaðir og et ting i 1282 kalles mót (det vil si byting). Det arkeologiske funnmaterialet viser også en materiell kultur som ligner det vi finner i nordeuropeiske byer fra samme tidsrom, bortsett fra arkitekturen. De husrestene som er funnet, ligner det vi kjenner fra landsbygda i Nord-Norge i mellomalderen. Først og fremst er det funnet keramikk fra heile Europa. Vi har også eksempler på keramikk fra Russland og Midt-Østen.

Ildsted og jordgolv tilhørende hus fra 1400-tallet - Klikk for stort bildeIldsted og jordgolv tilhørende hus fra 1400-tallet Reidar Bertelsen

Vågastevnet

Skrevne kilder sier oss at Vágar, ut over fiskeri og handel, også var arena for styringsfunksjoner i det unge kongeriket. Erkebiskopen samlet presteskapet i Hálogaland her på forsommeren slik at de kunne ivareta sine økonomiske interesser (tiende av fisken) og samtidig utføre de nødvendige styringsfunksjonene i den nordlige delen av bispedømmet (prestestevnet). Tidvis var det også viktige tingmøter her. Det mest kjente er det i 1282 da Magnus Lagabøters landslov blei gjort gjeldende og den gamle Vågaboka blei satt ut av spill. Samtidig sørget kongens viktigste rådgiver, Bjarne Erlingssønn, for å markere kongemaktas stilling overfor erkebiskopen ved å avgrense kirkas inntekter av fisket.

På prestestevnet i 1321 fikk erkebiskopen innført en særlig skatt som alle prestene skulle betale, cathedraticum. Det var ei avgift på 20 fisk fra hver til inntekt for bygningarbeidet på Nidarosdomen. Presteskapets faste tilholdssted i Vágar var antakelig Kabelvåg (Capelluuaghom), der de sannsynligvis hadde et eget kapell (kirke uten kirkegård).  Kjøpstevnet, prestestevnet og kongens styringsfunksjoner går under samlenavnet Vågastevnet.

Lysestake av bronse fra 1400-tallet. Svært sjelden, men kjent i noen få eksemplarer på Kontinentet og i England. Funnet i gammelignende hus ved Lomtjønna - Klikk for stort bildeLysestake av bronse fra 1400-tallet. Svært sjelden, men kjent i noen få eksemplarer på Kontinentet og i England. Funnet i gammelignende hus ved Lomtjønna Reidar Bertelsen

 

Tørrfiskhandel i endring

På slutten av 1300-tallet hadde tørrfiskhandelen fått et så stort omfang at det blei sendt fisk til Bergen med jekter fra mange store fiskevær i Hálogaland og Finnmǫrk. Det var ikke lenger mulig å holde på det som ser ut til å ha vært et slags monopol for Vágar og hansakjøpmenne som hadde overtatt det meste av handelen i Bergen fikk ikke seile nordover. Dette, og andre samfunnsendringer, førte til at de bymessige funksjonene forsvant og heretter var det et stort og viktig fiskevær i Storvågan. Etterhvert som større klinkbygde jekter tok over i føringa av tørrfisk til Bergen, fikk også de bedre egnede havnene i Kabelvåg stor betydning til fortrengsel for de grunne havnene i Storvågan.

Skår av krukke laget i Siegburg (ved Rhinen) fra 1500-tallet - Klikk for stort bilde

 

Fra 1591 har vi fogd Schönneböls beskrivelse av Lofoten og Vesterålen. Om Vágar sa han:

"Dette fiskeværd Voge haver i gamle dage været en kiøbstæd, og der findes endnu udi Thrundhiem gamle prevelegier som lyder om samme Voge, men nu er det ikke andet paa denne dag end et armt fiskeværd, og der bor ikkun x eller xij arme elendige stavkarle."

Mange har lest dette helt bokstavelig, uten å tenke over hva denne danske embetsmannen hadde å sammenligne med av byer. Dessuten er hans øvrige beskrivelser full av overdrivelser og kontrafaktiske opplysninger. Vi kan ikke legge vekt på denne «dødsattesten» for Vágar.

Hollandske krittpiper fra 1600/1700-tallet - Klikk for stort bildeHollandske krittpiper fra 1600/1700-tallet REidar Bertelsen

 

Framvekst av væreiersystemet

Hovedhavna for fiskehandelen flyttet seg gradvis nordøstover, fra Storvågan via Kabelvåg til Svolvær. Men, det var samme havstykket fiskerne høstet av og de rodde fra mange vær rundt Hølla. Det kom store samfunnsendringer i tida etter 1400-tallet.

Et aspekt ved disse endringene var den gradvise framveksten av væreiersystemet og de gamle havnene som Vágar besto av, blei nå separate vær med sine egne navn. Fiskeværet i Storvågan fortsatte å vokse fram mot 1800-tallet, først som borgerleie og deretter som væreiergård.

Skår av trønderkeramikk  fra 1700/1800-tallet - Klikk for stort bildeSkår av trønderkeramikk fra 1700/1800-tallet Reidar Bertelsen

 

1000 år med skrot og søppel

Det tydeligste vitnesbyrdet om denne utviklinga ligger i det store kulturlaget som bebyggelsen gjennom heile tida fra slutten av vikingtid til 1800-tallet har etterlatt seg. Arkeologer kaller dette for kulturlag, men det er i realiteten ei gigantisk fylling som inneholder bygningsrester, husholdningsavfall, redskap og andre ting som har gått ut av bruk. Avfallet er omrotet og svært krevende å sortere ut. Det er imidlertid klart at funnmengden fordeler seg anslagsvis med 20% (1000-1400) og 80% (1400-1800). Dette gir oss et helt nytt perspektiv på utviklinga av dette sentralstedet som har røtter i førhistorisk tid og som har gjennomløpt store endringer. Av de ca. 1000 års historie vi har oversikt over, er det tidsrommet fra 1200 til 1400 som har hatt sterkest fascinasjonskraft, men de øvrige 800 årene har vært like viktige i lokal, i nordnorsk og i norsk historie.

Alt som er kommet for dagen av funn fra arkeologiske undersøkelser knytter aktiviteten i Vágar til den nordnorske fiskerbondekulturen gjennom alle epoker og det er tydelig at dette viktige senteret for vinterfisket og tørrfiskhandel også var en felles arena for bumenn og sjøsamer.

FORSKNING: De første utgravningene på Storvågen kom igang på 1970-tallet.  - Klikk for stort bildeFORSKNING: De første utgravningene på Storvågen kom i gang på 1970-tallet. Foto: Thomas Røjmyr, Lofotmuseet. ( Thomas Røjmyr, Lofotmuseet.)

Myter om Vágar:

  • Vikingtidshøvdingen Tore Hjort hadde sitt høvdingsete her.
    Det fins ikke kulturminner som kan forenes med noe maktsentrum i vikingtid.
  • Kong Øystein Magnusson fikk bygd rorbuer slik at fiskerne slapp å sove under båtkvelvingen vinterstid.
    Dette er en grov misforståelse av kildematerialet om skattlegging av fiskeriet. Kystfolket hadde i tusenvis av år hatt praksis med å bygge husvære på fangstboplasser de brukte om vinteren. Kongen la til rette for at også fattige fiskere kunne delta og derved øke skattegrunnlaget.
  • Vágar opphørte på slutten av 1300-tallet.
    Funn og kulturminner viser at et livskraftig fiskevær fortsatte å eksistere til inn på 1800-tallet. Det var kun de urbane særtrekkene og funksjonene som falt vekk

Kongemakta i Vágar i mellomalderen:

  • Heimskringla: Finn Arnesson, Olav Haraldssons lendmann, samlet håløygske stormenn i Vágar for å få støtte til kongen i striden mot Knut den mektige (1027). Tore Hund blei dømt til å betale bot for drapet på Karle, kongens mann. Tore dro derfra til Knut i England og neste gang han traff kongen var på Stiklestad. Dette er svært usikkert og det kan godt være en konstruksjon fra Snorre ut fra kunnskap om si samtid.
  • Ágrip, Morkinskinna, Fagrskinna og Heimskringla: Kong Øystein Magnusson kan ha vært i Vágar på begynnelsen av 1100-tallet, men vi veit det ikke sikkert.
  • Morkinskinna, Fagrskinna og Heimskringla: Ekskongen Magnus Blinde (sønn av Sigurd Jorsalfare) og hans allierte, tronkreveren Sigurd Slembe, var i Vágar i 1139. De tok da livet av presten Svein og sønnene hans. Vi kjenner ikke motivet heilt sikkert, men det kan ha vært et ledd i borgerkrigen.
  • Håkon Håkonssons saga: Skule jarl, som forvaltet kongemakta i nord på vegner av svigersønnen Håkon Håkonsson, var i Vágar i 1224, åpenbart som ledd i den vanskelige maktkampen med Håkon.
  • Diplomatarium Norvegicum III nr 30: Baron og lendmann Bjarne Erlingsson, som var den reelle makthaveren på vegner av barnekongen Eirik Magnusson, var i Vágar i 1282 og holdt byting (mót).
     

Anbefalt litteratur:

Bertelsen, R. 1995. Vágar. Den første byen i nord. Fotefar mot nord. Bodø

Bertelsen, R. 2005.Vágar, et sentrum i bevegelse i tid, i landskapet, i menneskenes forestilling. Ottar 4-2005. (4-10)

Bjørgo, N. 1982. Vågastemna i mellomalderen. Hamarspor, eit festskrift til Lars Hamre. Oslo/Bergen/Tromsø.

Brun, H. 2011. Kabelvåg - glimt av stedets historie frem til slutten av 1900-tallet. Kabelvåg

Storvågan mens stedet ennå var et betydelig fiskevær i Lofoten. Men nå går det raskt imot avgrunnen. Bygningene lå i samme område som middelalderbyen Vågar.  - Klikk for stort bildeCA. 1895: Storvågan mens stedet ennå var et betydelig fiskevær i Lofoten. Men nå går det raskt imot avgrunnen. Bygningene lå i samme område som middelalderbyen Vågar. Fotoarkiv: Lofotmuseet. (CA. 1895: Storvågan mens stedet ennå var et betydelig fiskevær i Lofoten. Men nå går det raskt imot avgrunnen. Bygningene lå i samme område som middelalderbyen Vågar. Fotoarkiv: Lofotmuseet.) Fotoarkiv: Lofotmuseet.

Anbefalt radio:

Anbefalt radio: Middelalderbyen Vågar - Norges økonomiske ryggrad. Konservator Lars Tjoflot Engedalen (bildet) og reporter Billy Jacobsen - mai 2013:

 

 

Anbefalt radio - Om Lofoten og Roma - en radiofabel ved Billy Jacobsen, fra 1996:

 

 

 

 

Anbefalte artikler:

 

Vågan
Lofotfisket
Tørrfisk
Rorbua
Storvågan
Kabelvåg
Vikinger på Vestvågøya
Lofotr Vikingmuseum
Lofoten - i skaperverkets overflod
Hålogaland



 

 

 

Fant du det du lette etter?