Offentlighet og institusjoner

Urtegårdsgata 18-32 ble bygget for å avhjelpe bolignøden i den voksende Bodø by. De var ferdige høsten 1918.  Boligene ble tegnet med hager for å senke misnøyen blant arbeiderbefolkningen. På grunn av økonomiske vanskeligheter ble kommunen nødt til å selge leilighetene og ikke leie dem ut som først planlagt. Rekkehuset har i dag rukket å få en anselig alder og er Bodøs eldste rekkehus.      

Den praktiske Kvindeskolen ved landbruksskolen i Bodø landsogn var i drift i perioden 1901 - 1934, da den ble flyttet til Søvik i Alstahaug. 

Hvordan fylkeshuset ble til

«Bodøs bybebyggelse henvender seg mot sjøen. Sjøen var ferdselsveien. Byens første bebyggelse lå på en smal flate ved sjøen, men vokste etter hvert sydover og på det høyere platået. Da Fylkeshuset sto ferdig i 1965 markerte det seg sterkt i bybildet. Plassert ut mot skrenten mot nord og sett fra sjøen dominerte Fylkeshuset den vestre delen av bybildet. Her var ingen bebyggelse foran og bare to-etasjes boligbebyggelse på begge sider. Den seks-etasjes bygningen, 70 m lang, markerte Nordland fylkes administrasjon som et viktig element i byen.»

Slik starter sivilarkitekt Gisle Jakhelln sin innledning til 50-årsberetninga om fylkesadministrasjonens bygg i Nordlands fylkeshovedstad. I teksten gir arkitekt Jakhelln en arkitektonisk vurdering av den bygningen som ble tatt i bruk i 1965, men han trekker også linjene tilbake til det første fylkesadministrative bygget i distriktet, men den på folkemunne benevnte amtmannsgården Bodøgård lå som kjent, ute på landet i herredskommunen Bodin.  Det fortelles videre om planer for administrasjonsbygg fra andre verdenskrig og om regulerings- og byggeplaner som ble ført videre i etterkrigsåra.

Hønsehuset lydstudio var et ikke-kommersielt lydstudio i Bodø, som eksisterte i perioden 1989-2009. Studioet lå i det gamle hønsehuset på Nordland kultursenter. Eiere og drivere var Hønsehuset Lydstudio AS.