Fylkeshuset

Hvordan fylkeshuset ble til

 

Klikk for stort bildeFylkeshuset tronet fra 1965 over det som tidligere ble omtalt som Bakken. Bildeeier: Nordland fylkeskommune«Bodøs bybebyggelse henvender seg mot sjøen. Sjøen var ferdselsveien. Byens første bebyggelse lå på en smal flate ved sjøen, men vokste etter hvert sydover og på det høyere platået. Da Fylkeshuset sto ferdig i 1965 markerte det seg sterkt i bybildet. Plassert ut mot skrenten mot nord og sett fra sjøen dominerte Fylkeshuset den vestre delen av bybildet. Her var ingen bebyggelse foran og bare to-etasjes boligbebyggelse på begge sider. Den seks-etasjes bygningen, 70 m lang, markerte Nordland fylkes administrasjon som et viktig element i byen.»

 

Slik starter sivilarkitekt Gisle Jakhelln sin innledning til 50-årsberetninga om fylkesadministrasjonens bygg i Nordlands fylkeshovedstad. I teksten gir arkitekt Jakhelln en arkitektonisk vurdering av den bygningen som ble tatt i bruk i 1965, men han trekker også linjene tilbake til det første fylkesadministrative bygget i distriktet, men den på folkemunne benevnte amtmannsgården Bodøgård lå som kjent, ute på landet i herredskommunen Bodin.  Det fortelles videre om planer for administrasjonsbygg fra andre verdenskrig og om regulerings- og byggeplaner som ble ført videre i etterkrigsåra.

 

I arkivet etter Fylkesmannen i Nordland i Statsarkivet i Trondheim ligger det et usignert og udatert notat med overskrifta «Nordland fylkes administrasjonsbygg – statens medvirkning til finansiering».  Det er all grunn til å anta at notatet er ført i pennen av fylkesmannen sjøl, Bue Fjermeros, og at notatet er blitt brukt som et innspill i drøftingene med Finansdepartementet.  Opplysninger i notatet viser at det er skrevet i 1963.  Her heter det bl.a.:

«Etter frigjøringen ble det bevilget over statsbudsjettet et beløp til planlegging av tinghus i krigsherjede strøk. Prosjektet i Bodø ble betegnet «Rikshus» og det var for så vidt akseptert at Staten skulle bygge kontorer for den statlige administrasjon, og da vel også for den fylkeskommunale administrasjonen, i Bodø.  På grunn av konjunkturutviklingen ble realisering av planen utsatt et par ganger og i 1952 ble de skrinlagt.

Fra statsinstitusjoner på stedet ble det gjort et par forsøk på å få liv i planene igjen da kontorforholdene for flere statskontorer ble ansett for lite tilfredsstillende.  Dette førte imidlertid ikke frem.

Da den svære ekspensjonen i Bodø satte inn for alvor i 50-årene ble forholdene helt prekære, idet de private forretningsgårder i byen ble helt sprengt og det ble praktisk talt umulig å få leiet et kontorrom.  Saken ble da tatt opp på ny.»

 

Klikk for stort bildeFylkeshusets far, Bue Fjermeros. Fjermeros (1912–2000) var fylkesmann i Nordland i 1951–1966. Bildeeier: Fylkesmannen i NordlandFylkesutvalget, som den gang besto av fire politikere, samt fylkesmannen som formann, satte i 1956 ned en administrasjonsbyggkomité.  Alle referater fra møter i denne komitéen, den seinere plankomitéen og endelig byggekomitéen er undertegnet Bue Fjermeros. Dagfinn Sivertsen, som etter hvert ble leder for fylkeskommunens anvisningskontor og innkjøpssjef, starta sin karriere i 1963 som fylkesmannens bud. Han gikk med bygningstegninger mellom byggeleder og fylkesmann Fjermeros.  Sivertsen er ikke i tvil om annet enn at fylkeshuset var Bue Fjermeros’ byggverk.  Alt måtte innom ham for godkjenning.

 

Før det kom så langt at det kunne settes det en plankomité, la fylkesmannen fram flere saker i fylkestinget.  I 1957 skrev han følgende til fylkestinget:

 

«Fylkesadministrasjonen i Bodø har sine kontorer svært spredt.  Til dels er kontorene også lite tilfredsstillende fordi de er for små eller uhensiktsmessige på andre måter, ved at de mangler arkivplass osv.  Med fylkesadministrasjonen mener jeg da ikke bare de rent fylkeskommunale kontorer som fylkeskasserer og fylkesrevisor, fylkesskoleinspektør, elektrisitetskontoret og fylkesarkitekten, men også fellesinstitusjoner for fylke/stat og de statsinstitusjoner som i særlig grad har med fylkets administrasjon å gjøre, slik som fylkesmannen (fylkeskontoret), vegvesenet, samferdselskonsulenten, landbruksselskapet, fylkesarbeidskontoret, Kontoret for områdeplanlegging, fylkeslegen, fylkestannlegen og eventuelt skatteinspektøren.  Hvis alle disse institusjoner kunne skaffes plass i en kontorbygning som er spesielt planlagt for formålet kunne en sikkert oppnå en betydelig rasjonalisering og effektivisering av administrasjonen.  Den ville få hensiktsmessige lokaler og de forskjellige administrasjonsgrener ville få de beste vilkår for samarbeide.  I en slik kontorbygning ville det også kunne ordnes med felles møtelokaler o.a. som de nevnte institusjoner nå savner.  For kommunenes representanter og for publikum ville det også være en stor fordel å finne så meget av administrasjonen samlet på ett sted.»

 

Justisdepartementet støttet fylkesmannen i hans anstrengelser for å få statlig medfinansiering i tillegg til fylkeskommunens investeringsmidler til administrasjonsbygget. Men Finansdepartementet stilte seg på bakbeina.  Til slutt gikk Finansdepartementet med på at Staten kunne leie seg inn i lokaler for den statlige delen av fylkesadministrasjonen.  Utvilsomt førte Finansdepartementets holdning til at oppføringa av bygget ble forsinket med flere år.

 

Klikk for stort bildeAftenposten sørget for å holde interessen for det nye administrasjonsbygget i Bodø ved like. Dette er et oppslag fra 1963 da byggearbeidet ble satt i gang. Fra Aftenpostens arkiv.I 1960 hadde fylkesutvalget med fylkesmannen i spissen kommet til at fylket snarest måtte ta fatt på å få reist administrasjonsbygget, og det ble beslutta å engasjere arkitektfirmaet F.S. Platou i Oslo til de forberedende oppgavene.  Ved vurdering av rombehova ble det prøvd tatt hensyn til de utvidelsene av administrasjonene som måtte ventes i nærmeste framtid, bl.a. som følge av lovendringen som innebar at byene skulle innlemmes i fylkeskommunen fra 1. januar 1964.

 

For ordførerne fra distrikts-Nordland, som utgjorde fylkestinget, var det ikke uten videre gitt at de ville støtte en stor investering for byråkratiet i fylkeshovedstaden.  Fylkesmannen opplyste imidlertid fylkestinget om at bygget ville bli inntektsgivende og «kapitalen rentabel».  Staten og landbruksselskapet ville legge beslag på nesten tre firedeler av kontorarealet og måtte sjølsagt betale leie.  Og for de fylkeskommunale kontorene ville det bli innspart leie som ellers måtte betales til andre huseiere.

 

Men hvor skulle man plassere det nye fylkeshuset?  Om dette spørsmålet ble det en hard strid mellom fylkesmann Fjermeros og den politiske og administrative ledelsen i Bodø kommune før man endelig i 1961 landa der fylkesmannen ønska – på kvartal 94, langs Prinsens gate.Klikk for stort bildeKvartal 94, sett fra Prinsens gate, ble til slutt stilt til disposisjon for det nye huset for fylkesadministrasjonen. Fotograf ukjent.Kommunen hadde spilt inn flere forslag.  Dersom Finansdepartementet ikke hadde vendt tommelen ned for medfinansiering i 1956, kunne fylkeshuset ha vært lokalisert der vi nå har Stormen bibliotek. I 1959 foreslo bygningssjefen i kommunen flere alternative tomter, bl.a. der SAS-hotellet skulle bli reist. Kvartal 99 der det nå i 2018 bygges parkeringshus, var også på tale.  Men fylkesmannen ville altså ha kvartal 94 som ifølge vedtatt byplan av 1951 var tiltenkt «Samfundshus og kringkasting».

 

Kommunens folk sto på at dersom fylkeshuset skulle bygges på kvartal 94, måtte det legges langs Hålogalandsgata.  Resten av kvartalet skulle forbeholdes «representasjonslokaler, kongresslokaler, samfundshus, konsertsal m.m. Fra disse lokaler må det angivelig være utsikt til Landego», skrev Fjermeros etter forhandlingsmøtet 21. oktober 1960 med ordfører Hals, rådmann Tellander og medlem av formannskapet, direktør Chr. A. Jakhelln.  Fylkesmannen mente dette var helt urealistiske planer, slik at østlig del av kvartalet ville bli liggende ubebygd på ubestemt tid.  Kommunen synes heller ikke å ha hatt forståelse for behovet for parkeringsplasser til fylkeshusets ansatte og besøkende.  Kommunens lite velvillige holdninger til å innfri fylkets ønsker avstedkom følgende tirade fra den oppnevnte plankomitéen med fylkesmannen i spissen:

«Bodø er sete for så vel den statlige som den fylkeskommunale administrasjon i Nordland og denne administrasjon danner en betydelig del av grunnlaget for byens eksistens.  Det skulle dermed på den annen side være en selvfølgelig oppgave for Bodø kommune i sin byplanlegging å sikre tilfredsstillende tomteplass for administrasjonen, og ikke bare for dens rent dagsaktuelle behov.  Med den raske

utviklingen som foregår og kan imøteses i Nordland fylke og med den fortsatte generelle utvidelse av offentlig administrasjon som en må regne med, ville det være naturlig at byen selv også hadde administrasjonens fremtidige utvidelsesbehov for øye.  Plankomitéen vil derfor anse det rimelig at Bodø kommune stillet til disposisjon for administrasjonsbygget den del av kvartal 94 som fylket ønsker, og uten foreløpig å forutsette noen bestemt anvendelse av den resterende del av kvartalet.»

 

Klikk for stort bildeRikspresseomtale 1. november 1965 av innvielsen av det nye administrasjonsbygget i Bodø. Fra Aftenpostens arkivVel ett år seinere, til desembersamlinga i 1961, kunne imidlertid Fjermeros meddele at tomtespørsmålet var å anse som løst. Og fylkeshuset kunne reises etter arkitektfirmaet F.S. Platous tegninger og sto ferdig i 1965. Samme år hadde fylkeskommunen fått kjøpt hele kvartal 94.  Tilleggstomta skulle først og fremst «sikres som plass for eventuell fremtidig utvidelse», samt for parkeringsplasser.  I 1985 så Nordland fylkesting, fylkesrådmannen, fylkeslegen og Justisdepartementet fram til realisering av planer for slik utvidelse.  Finansdepartementet og Statens bygge- og eiendomsdirektorat ville det imidlertid annerledes.  Nå i 2018 ligger ny fløy til fylkeshuset inn i gjeldende økonomiplan blant annet for å spare betydelige leieutgifter.

 

 

 Av Jorulf Haugen

 

Litteratur:

Jorulf Haugen: - Fylket, værsågo’. Fylkeshuset 50 år 1965 – 2015, NFK 2015