Småskolen og storskolen

Klikk for stort bildeSkoleprotokoller fra slutten av 1800-tallet fra Træna.

Skoleprotokollene fra småskolen og storskolen er fine historiske kilder, de forteller både om et samfunn som helhet og om enkeltpersoner. 

Typiske opplysninger i skoleprotokollene

Lærerne førte karakterprotokoller kalt "Skoleprotokoll" og en dagbok for elevene sine. Det er ofte begge typene protokoller vi tenker på når vi snakker om skoleprotokoller. Arkivene etter de enkelte skolene kan også inneholde andre arkivserier: For eksempel inventarlister, boklister fra skolebiblioteket og oversikter over utgifter til vasking og oppvarming.

Klikk for stort bildeBrønnøy 1873. Klassen undervist hjemme hos kirkesangeren

I karakterprotokollene og dagbøkene finnes opplysninger om klassestørrelser, skolekretser, fag, pensum og skoleårets gang. Her finnes også opplysninger om hver enkelt elevs skolegang, bosted og foreldre. Noen ganger også opplysninger om fraværsårsaker, flyttinger og elevenes høyde og vekt.

Skoleprotokollene er gode kilder for slektsforskerne, siden hovedregelen var at alle skulle gå på skolen. Skoleprotokollene er, med noen unntak, stort sett bevart for alle skolekretser

Alle har en skoletid

Siden 1739 har skole vært en del av vårt samfunn. I begynnelsen litt uregelmessig utbygd og nært knyttet sammen med konfirmasjonsopplæringen. 

Fra opprettelsen av kommunene i 1837, ble skolevesenet mer løsrevet fra kirken og en fast del av den kommunale virksomheten. Sognepresten hadde likevel fast plass i skolekommisjonen og særskilt ansvar for tilsyn med undervisningen.

Klikk for stort bildeSkolepliktige i en skolekrets i Brønnøy kommune årene 1873-1880

Karakterer og fag

I karakterprotokollene finnes oversikt over elevenes resultater i de enkelte fagene. Karakterene var beskrevet med tall, hvor 1 var beste karakter og 6 dårligste.

Elevene skulle lære å lese, skrive og regne. Tros-opplæringen hadde en sentral plass i opplæringen. Fagene het bibelhistorie, forklaring, bibellesing og sang. De øvrige fagene var norsk, tegning, geografi, naturkunnskap og historie. 

Klikk for stort bildePensum på Træna 1898

Fravær

Fraværet ble notert hver dag under oppropet. Hver elev hadde en linje i protokollen. En strek ble satt for hver dag eleven var til stede. Fravær ble ofte markert med bokstavkoder som O= skulk / ingen grunn, S = sykdom, A = arbeid og % = dårlig vær.
Noen ganger oppgis mer informasjon: Hvilken sykdom har eleven og hva slags arbeid var årsak til fraværet.

Klikk for stort bildeFraværsårsaker I Brækeidet skolekrets i Sømna 1914

Småskolen og storskolen

Klassene var i begynnelsen aldersblandet. I byene var skolen tredelt: Klasseinndelingen var 7-10 år, 10-12 år og 12-14 år. På landet var det todeling: Småskolen for 7-10 år og storskolen for 10-14 år.

Det var mulig å bruke både kortere og lengre tid på skoleløpet ettersom behovet var der. Dyktige elever kunne flyttes opp tidligere enn normalt, og elever som trengte mer tid på å beherske pensum fikk mulighet til det.

Skolekretser

Fra 1860 skulle det være faste skolelokaler. Kommunen hadde ansvar for å definere skolekretsene, og sørge for at alle hadde en lærer og et sted å møte opp. 

Der bosettingen var spredt ble det vanlig med omgangsskole. Omgangsskolelærerne byttet mellom skolene, og skoleåret var oppdelt. Mens læreren var på skole A, hadde elevene på skole B fri, og omvendt. På steder uten skolebygning, kunne undervisningen bli lagt til et privat hjem i skolekretsen.

Kan jeg få se skoleprotokollene fra min bygd? 

Alle kan kontakte sin kommune, eller arkivdepotet kommunen benytter, for å få se skoleprotokoller. 
40 av 44 Nordlandskommuner deltar i IKAN og har mulighet til å lagre protokollene hos Arkiv i Nordland.
Kommuner som har skoleprotokollene i eget depot, kan ha mindre kapasitet til å gi innsyn i gamle skoleprotokoller.

Normalt er skoleprotokoller eldre enn 60 år tilgjengelig på lesesal. Dette reguleres av forvaltningsloven.

Digitaliserte skoleprotokoller som er eldre enn 100 år, vil med tiden bli fritt tilgjengelig på Digitalarkivet. 100-årsgrensen skyldes helseopplysningene som ofte finnes i skoleprotokollene.