Widerøe

VELKJENT: Alle i Lofoten er velkjent med hvite og grønne Widerøe-fly. Dette av typen Dash 8-103.  - Klikk for stort bildeVELKJENT: Alle i Lofoten er velkjent med hvite og grønne Widerøe-fly. Dette av typen Dash 8-103. ( Kyrre Lien / SCANPIX) Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i Bodø, og er flyselskapet folk i Nord-Norge kanskje kjenner aller best. Widerøe har 44 fly som flyr mellom 49 flyplasser i Norge og utlandet. Selskapet ble grunnlagt 19. februar 1934. Det første flyet deres ble levert grønnlakkert, og selskapet har siden holdt seg til grønt.

 

 

 

 

 

Anbefalt fjernsyn: Sjøfly fra Widerøes flyveselskap. Opptak fra Tromsø 1964. OBS! MANGLER LYD!

 

 

Den første ruta

Selskapet fikk i statsråd 15. juni 1934 konsesjon på en rute mellom Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund. Et sjøfly fløy hverdager i sommerhalvåret med post, passasjerer og aviser.

Flere ben å stå på  

I begynnelsen drev selskapet med flere typer flyvirksomhet. Både taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning.

Widerøes skråfoto

Flyfotoene til Widerøe er kjent landet rundt, og i 1971 inneholdt samlingen over 300.00 foto. Disse ble solgt til de respektive kommunene motivene hørte til og samlingen splittet. Nasjonalbiblioteket har kartlagt, samlet og digitalisert mye av dette materialet i nyere tid.

Samarbeid med konkurrenten

I 1935 fikk konkurrenten Det norske luftfartsselskap (DNL) enerett på all ruteflyging i Norge i ti år. For å overleve inngikk Widerøe et samarbeid med DNL, der Widerøe skulle fly lokale ruter mens DNL fløy stamrutene.

Ny satsing og fokus på Nord-Norge

TURI WIDERØE i Bodø i 1968, da hun var landets eneste kvinnelige trafikkflyver. Her ved sjøflymaskinen hun førte til daglig.  - Klikk for stort bildeTURI WIDERØE i Bodø i 1968, da hun var landets eneste kvinnelige trafikkflyver. Her ved sjøflymaskinen hun førte til daglig. ( Storløkken / Aktuell / Scanpix.) Nord-Norge ble Widerøes satsingsområde etter andre verdenskrig. Da ble selskapet slått sammen Polarfly A/S fra Narvik. Fram til 1958 het selskapet Widerøes Flyveselskap og Polarfly AS, før navnet ble endret tilbake til Widerøes Flyveselskap.

Sjøflyruter i nord

I 1951 fikk Widerøe konsesjon for strekningen Narvik–Svolvær–Bodø, og åpnet i 1954 sjøflyrute i Nord-Norge mellom Tromsø og Kirkenes. Flyet landet også i Alta, Hammerfest og Vadsø. I de kommende årene utvidet Widerøe rutenettet langs hele kysten i nord og overtok alle sjøflyrutene til SAS i Nord-Norge. 

Sjøflyrutene ble fløyet med et enmotors sjøfly av typen DHC-3 Otter-fly. Den siste sjøflyruta ble lagt ned i 1971.

Kortbanenettet åpner

Sommeren 1968 var Widerøes Flyveselskap med på å starte flyvninger på det nye regionale kortbanenettet. Kortbaneflyplassene ble kalt Kyllingmarker etter daværende samferdselsminister Håkon Kyllingmark. De første flyplassene ble åpnet på Helgeland og senere også i Lofoten/Vesterålen og resten av Nord-Norge.

 

Anbefalt fjernsyn: Åpning kortbaneflyplasser i Lofoten og Vesterålen 1972. Fra Leknes, Stokmarknes og Svolvær. Reporter: Bjørn Haga:

 

 

Twin Otter og Dash

ARBEIDSHEST: Widerøes Twin Otter har sin selvsagte plass i museet.  - Klikk for stort bildeARBEIDSHEST: Widerøes Twin Otter har sin selvsagte plass i museet. ( Billy Jacobsen / NRK, 2011) De første årene benyttet Widerøe Twin Otter og seinere Dash 7-fly på kortbanenettet.
Disse flyene var spesialbygd for å ta av på korte rullebaner. På 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 propellfly.

Embra 190-E2 jetfly

I 2018 ble Widerøe en lanseringskunde og bestilte 3 Embra 190-E2 jetfly. Widerøe ble da det første selskapet som tok i bruk denne flytypen i kommersiell drift. Flytypen skal avgi lavere utslipp av både CO2 og NOX. 

 

Hovedkontor 

Widerøes hovedkontor ligger i Bodø.
Selskapet base i fylkeshovedstaden med ansatte innen flyteknikk, ingeniører og mekanikere. I Bodø ligger også Widerøes administrasjon, skoleseksjon, DH-8 kabinsimulator, HR og regnskap, samt operasjonssentralen som styrer alle flybevegelser og mannskap rundt om i Norge.

Widerøe Ground Handling håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge.  Widerøe Technical Services er representert med tekniske baser og tjenester på fem ulike lufthavner i Norge. I 2019 er det underkant av 3000 ansatte i selskapet.

Eierskapshistorikk

GRÜNDEREN: Direktør Viggo Widerøe i Widerøes flyveselskap fotografert på sitt kontor i 1948.  - Klikk for stort bildeGRÜNDEREN: Direktør Viggo Widerøe i Widerøes flyveselskap fotografert på sitt kontor i 1948. ( NTB / Scanpix.) Selskapet ble stiftet 19. februar 1934. Det ble da registrert med en aksjekapital på 25.000 kroner fordelt på 25 aksjer.

Det første styret besto av Viggo Widerøe (formann), Einar Isdahl (viseformann) og Arild Widerøe. Viggo Widerøe ble daglig leder for selskapet.

I 1936 gikk DNL inn med kapital i Widerøe og fikk i gjengjeld 51% av aksjene. Tre år senere var Widerøe i økonomiske vansker og DNL solgte unna aksjer til nye og gamle aksjonærer.

Forenede Industrier A/S (Forina), overtok i begynnelsen av 1947 aksjemajoriteten i selskapet og flyvninger ble gjenopptatt etter stillstand under krigen.

Til tross suksess med det nye kortbanenettet som åpnet i 1968 gikk Widerøe med underskudd. Forenede Industrier solgte sin andel av selskapet til Fred. Olsen og DNL/SAS. Hver av disse ble sittende med 37,7% av andelene.

I 1991 hadde SAS 40% av aksjene i Widerøe, men solgte dem samme år til Fred. Olsen. 11 år senere, i 2002, kjøpte SAS opp alle aksjene i Widerøe, men solgte i 2013 80% av aksjene til tre aktører: Torghatten ASA, Fjord1 AS og Nordland fylkeskommune.

 

Anbefalt radio fra Widerøes 50-årsjubilum:

 

 

Kilder: NRKs arkiver, https://www.wideroe.no/, Samferdselsdepartementet, Per Arne Watles bok «Oppdrift i motvind. En personlig beretning om ledelse». 

Fant du det du lette etter?