Arbeidermønstring på isen i Sulitjelma

Anbefalt fjernsyn: Derfor blir arbeideropprøret i Sulis film. Fra 2010:

 

LANGVANNET i Sulitjelma. Foto: Ove Ronny Haraldsen ( Ove Ronny Haraldsen) - Klikk for stort bildeLANGVANNET i Sulitjelma. Foto: Ove Ronny Haraldsen ( Ove Ronny Haraldsen)
13.januar 1907

Denne dagen skulle bli et avgjørende vendepunkt, en historisk dag for arbeiderbevegelsen i Nord-Norge. For nå samler arbeiderhæren i Sulitjelma seg. Og det skjer på isen på Langvannet.
 

Den første fagforening

Det er en stund fylt av både høytid og ikke minst forventning da den aller første fagforeningen blir stiftet i gruvebyen - en forening som skulle komme til å danne mønster for fagbevegelsen i hele landsdelen.
 

Slavemerket

Den direkte årsaken til denne massemønstringen på isen, var nok først og fremst det såkalte slavemerket arbeiderne var blitt tvunget til å bære. Det var intet annet enn en ydmykelse, et tegn på underkastelse der bedriftsherrene kunne skalte og valte som de ville. Men i bunnen for det som nærmest må betegnes som oppvigleri, sett fra eierens side, lå det oppdemmet sinne og misnøye gjennom mange år.

Slavemerket - Klikk for stort bildeSlavemerket
 

-Lapplandshelvetet!

Helt siden gruvedriften i Sulitjelma kom i gang i 1890, hadde agitatorer fra arbeiderbevegelsen vært nektet adgang til gruvesamfunnet inne i fjellene. Noen var likevel, i ly av nattens mulm og mørke, blitt smuglet opp fra utskipningshavnen Finneid og senere skjult i brakker og gruveganger.
BERGSTADEN: To gutter leker i «Vaffelkaktjønna» ved høgfjellsgruva Jakobsbakken. Bildet er tatt en augustdag i 1950, da det bor 3000 mennesker i bergstaden Sulitjelma, som er helt avhengig av gruvedriften. I bakgrunnen ses fjellet Nord-Saulo. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / SCANPIX ( Sverre A. Børretzen / Aktuell / SCANPIX) - Klikk for stort bildeBERGSTADEN: To gutter leker i «Vaffelkaktjønna» ved høgfjellsgruva Jakobsbakken. Bildet er tatt en augustdag i 1950, da det bor 3000 mennesker i bergstaden Sulitjelma, som er helt avhengig av gruvedriften. I bakgrunnen ses fjellet Nord-Saulo. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / SCANPIX ( Sverre A. Børretzen / Aktuell / SCANPIX)
En av dem var Kata Dahlstrøm som etter sitt besøk ikke kunne finne noe bedre navn på Sulitjelma enn “Lapplandshelvetet”. Litt av en betegnelse på landets nest største arbeidsplass der innpå 2000 mennesker hadde sitt arbeid!
 

Nordlands Framtid blir skapt

Tre år senere, i 1910, kunne folket i Sulitjelma notere seg for nok en seier. Da utkom det første nummeret av Saltens Framtid, det som snart skulle bli til Nordlands Framtid, nettopp i gruvebyen.
Med det hadde arbeiderne fått et talerør som kunne formidle deres syn på samfunnsutviklingen. Det var ikke lite det, i et samfunn som fortsatt var sterkt preget i skillet mellom de ovenpå og de der nede.
 

Anbefalte artikler:

Fauske
Sulitjelma beleires av norske militære

 

Fant du det du lette etter?