Fortidsminner i Steigen

Steigen er kjent for sin rikdom på fortidsminner.

LANGSTEINEN på Engeløya er en bautastein som tilhører et gravfelt fra jernalderen, ca 500 f.Kr - 1000 e.Kr.  - Klikk for stort bildeLANGSTEINEN på Engeløya er en bautastein som tilhører et gravfelt fra jernalderen, ca 500 f.Kr - 1000 e.Kr. Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 ( Billy Jacobsen / NRK 2009)

Det er nesten ikke mulig å sette foten ned uten at du snubler over minner fra en forgangen tid. Ta for eksempel Bø på Engeløya der det funnet rester etter et ringformet tunanlegg og en gravhaug som har gitt rike funn fra romertiden.



Hustufter på Vollmoen

Eller de 16-17 hustuftene rundt en oval plass på Vollmoen, der det antakelig har vært et høvdingsete. Her viser utgravinger at det har vært bosetning i vikingtiden. Det var også herfra landnåmsmannen Lodin Ongull la ut på sin ferd til Island. Ikke langt borte, under Steigtind, er det påvist nausttufter som trolig også stammer fra vikingtiden.
 

Gravfelt

Begir vi oss videre til Hagbartholmen ved Steigen kirke møter vi et gravfelt med innpå 20 hauger. Men den aller største gravhaugen ligger på Sigarshaugen, vest for Steigen kirke. Haugen skal også være den største som er påvist i Nord-Norge.
 

Høvdingsetet Steig

Beveger vi oss videre i historien kommer vi til det eldgamle høvdingsetet Steig der Sigurd Ranesson holdt hus. Hans største bragd var da han klarte å forhindre krig mellom sine svogre, kongsbrødrene Sigurd og Øystein.
 

Lagtinget i nord

Like fullt gikk gården over til kronen etter at Sigurd Ranesson var død og borte. I årene etter var det mange som møtte sin mer eller mindre harde skjebne nettopp her - fram til 1797 var stedet møteplass for lagtinget for det nordlige Norge.
 

Anbefalte artikler:

Steigen