Svartsirupvintre med ørnejakt på Værøy

SMUL ELLER KRIGERSK? Motiv fra fjæra under Nordlandsnubben, siste stopp før storhavet.  - Klikk for stort bildeSMUL ELLER KRIGERSK? Motiv fra fjæra under Nordlandsnubben, siste stopp før storhavet. Foto: Billy Jacobsen ( Billy Jacobsen)

Den lille fjelløya reiser seg lukt av storhavet, med naboskap til en malstraum så voldsom at litteratene har overgått hverandre i fortellinger om alle dens gruoppvekkende storslagne krefter.
Hos Edgar Allan Poe, for eksempel, knuser Moskenesstraumen ikke bare skip til pinneved, men under stormens herjinger har folk helt inne på land hørt de frykteligste skrik fra store hvaler, i hjelpeløs kamp mot dødens virvler.
I 1591 skrev fogden i området at ”når strømmen er på sitt aller sværest da kand man se himmelen og solen igjennem bølgerne og bårene fordi de gåe så høie som andre fjelle.”
Klikk for stort bildePROFIL: Markant profil på yttersida. Foto: Billy Jacobsen / NRK ( Billy Jacobsen / NRK)



Smul eller krigersk?

Navnet kler Værøy. Det handler om været hver dag. For alt kommer an på været. Om han blir smul eller krigersk. Om fortøyningene, både av båter og hus, enda en gang skal tåle fallvindene som ramler ned av fjellene.
 

Stengt lufthavn

En Twin Otter styrtet i uberegnelige vindkast og turbulens. Tragedien førte til at flyplassen ble stengt for all videre rutetrafikk. Til gjengjeld fikk de helikopteret tilbake, og Værøy har verdens nordligste regulære helikopterrute, med to daglige flyvninger. Og dessuten ferge som trafikkerer Lofoten og Bodø.
 

Leser i været

På denne kysten er en kjapp landsoversikt på fjernsynet lite verdt som værmelding. Ei ordentlig værmelding skal være lokal og rik på detaljer. Den skal forklare vindretningen, hvordan, når og hvor han snur. Folk ser i været, og leser det. Det spørres om han Gammel-Erik. Om det blir fortærandes landligge.
 

Teller brottene

Han må ikke komme for brått på de som ror havet i straum og helvetesmakt her ytterst i Vestfjorden. Men i Skarvholmleia kan du telle deg inn, hvis det ennå er tid. Du teller brottene, en… to… tre, så kan du gå på den fjerde. Sånn har naturens klokke vært i Skarvholmleia så lenge mennskene vet.
Men hver slekt på Værøy har mistet folk på havet.
«Værøy er nemlig også grønn idyll under høyeste himmel».  - Klikk for stort bilde«Værøy er nemlig også grønn idyll under høyeste himmel». Foto: Billy Jacobsen / NRK ( Billy Jacobsen / NRK)
 

Sangerøya

Det er ei bok, ei slags kjærlighetserklæring fra en utflytter, som heter Sangerøya Værøy; om mannskor og korps; om sangkoret Havbrus og om minnerike stevner. Om litt av de andre sidene av livet.
Værøy er nemlig også grønn idyll under høyeste himmel.
 

Mer enn lofotfisket

En gang var det bare Lofotfisket som telte. Nå har sild, blåkveite og hval fått mer betydning enn før, både for flåten og industrien på land.
 

Et slags rallarsystem

Det fins ingen arbeidsledighet på Værøy. Øya får tilførsel av folk fra Sverige, Spania, Østerrike og andre plasser i Europa for å dekke behovet. Ikke til erstatning for de ungdommene som forlater øya (for det er avgang herfra også - selv om folketallet er forholdsvis stabilt rundt 800), men som en del av et slags rallarsystem. Som ser ut til å virke.
 

Hvorfor de ikke flytter

Bokforleggeren på Værøy, han Dag Sørli, syns ikke det er så viktig å spørre om hvorfor ungdommen forlater. For en del blir jo boende. Det viktigste spørsmålet for ham er hvorfor folk ikke flytter vekk.
 

Tjener godt

Folk flest tjener godt på Værøy. Det er asfalt på alle veiene. Skolen til de cirka 100 elevene er velstelt. Det er barnehageplass til alle, og kommunen er bekjent av sine omsorgstjenester.
JAKTBYTTE: En gang ble havørna jaktet på.  - Klikk for stort bildeJAKTBYTTE: En gang ble havørna jaktet på. Foto: Pål Kristian Lindset ( Pål Kristian Lindset)
 

Ørnejakt

Og så har de et fugleliv av en annen verden her ute. En gang var det til og med jakt på ørna. Det var ørn i hopetall på Værøy. Havørn og kongeørn. Rovfugl som jagde sauene utfor stup, hvorfor det var dusør å heve. Dessuten kunne vingene selges som feiekoster.
 

Vågemot og tålmod

Jakten krevde vågemot, tålmod og list oppi bratte ura. Jegerne bygde seg steinhus til skjul. Utenfor la de åte. Så var det å vente, i seighet, i det steinkalde trange krypinn. På øyeblikket, da jegeren kjapt grep ørna rundt beina, med bare nevene.
For noen ører ekstra de hardeste svartsirupvintrene.
Eller som ren manndomsprøve.
Helst det.
 

Anbefalt radio - Magda "I Bua" Nicolaysen (95) om ørnefangst. Ved Hans Kr. Bukholm, 1980:


BILDET i spilleren av havørn: Kai Jensen / Scanpix.>
 

Anbefalte artikler:

Værøy
Ørnefangsten på Værøy
Naturen i Værøy
Lofoten
1900-tallet i Værøy