Bjørkåsen gruver

Klikk for stort bildeBjørkåsen gruver, 1954 Charles Ravn/AIN.A11161.0080 Bjørkåsen gruver ligger i Ballangen kommune på sørsiden av Ofotfjorden. Forekomsten ble funnet i 1876, og inneholder malm av pyritt (svovelkis) med noe kobber og sink. Det ble i årene etter funnet, spesielt mellom 1911-1917, gjort flere undersøkelser og forberedelser til drift, men regulær drift ble først igangsatt i 1917 og foregikk fram til avviklingen i 1964. I toppåret 1938 ble det brutt 130 000 tonn malm, og til sammen 6 millioner tonn ble hentet ut i løpet av de 47 årene årene gruvene var i drift. I tillegg ble det i løpet av disse årene hentet ut 3 millioner tonn svovelkis, ca. 26 000 tonn kobberkonsentrat og vel 18 000 tonn sinkkonsentrat.

Selskapets historie startet med at R.M.B. Schjølberg fra Bodø i 1906 kjøper eiendommen Stormyren i Ballangen på dødsboauksjon. Det ble utført skjerpearbeider i området, og Bergassesor dr. Otto Spinzig, som var representant for tyske gruveeiere i utlandet, fikk opsjon på Bjørkåsen-feltet av Schjølberg. R.M.B. Schjølberg selger så i 1910 feltet til dr. Otto Spinzig, som på sin side selger det videre etter gode prøveresultater til finans- og industrimannen Fritz von Friedlaender-Fuld fra Berlin to år senere.

21. januar 1913 ble selskapet «Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber» stiftet, med dr. Alfred Adolf Martin, Berlin, som styreformann. Martin ble også Bjørkåsen Grubers første direktør.

Årene mellom 1916 til 1919 var preget av anleggsarbeid. Det ble bygget vaskeri, sporbane og vei fra anlegget til utskipningsanlegget, samt kontorbygning, lastekai og annen nødvendig infrastruktur. 

I 1917 går Fritz von Friedlaender-Fuld bort, og aksjemajoriteten i AS Bjørkaasen Gruber går over på svenske hender. Verket får nå også svensk direktør i Oscar Carl August Falkmann, som senere ble kjent for å ha vært ledende i oppbygningen av det store svenske gruvekonsernet Boliden AB.

Klikk for stort bildeArbeid i Bjørkåsen gruver Ukjent fotograf, arkiv etter Magnus Pettersen/Arkiv i Nordland I 1918 hadde verket 368 mann i arbeid, og denne første perioden var preget av kummerlige forhold for arbeiderne. Etter hvert som de strømmet til gruven, ble det klart at det ikke var plass nok for dem på gårdene og i brakkene som var satt opp. En reiseskildring fra en representant fra Norsk jern- og metallarbeiderforbund beskriver i 1920 forholdene slik: «Arbeidsforholdene ved Bjørkaasen gruber er noget av det elendigste som kan tænkes.(…) Ved Bjørkaasen synes dog boligforholdene at være saa slette som de i det hele tat kan bli, naar det først skal være menneskeboliger.»

For å bøte på problemet ble det kjøpt inn 21 hus fra det nedlagte Nautanen kobberfelt ca. 15 km nord for Gällivare i Nord-Sverige for 60 000 kroner. Disse ble demontert og flyttet til Ballangen, hvor de ble satt sammen igjen i nærheten av verket.

Klikk for stort bilde Ukjent fotograf, arkiv etter Magnus Pettersen/Arkiv i Nordland Tuberkulose var også svært utbredt blant gruvearbeiderne ved Bjørkåsen. Dette skyldtes dårlig hygiene og boforhold, og praksisen med boring uten vann som gav arbeiderne silikose. Dette var sår på lungene som tuberkelbassillen lett satte seg i. I november 1948 var det registrert hele 62 tilfeller av silikose blant arbeiderne ved verket.

Sent i 1963 var det kun 107 ansatte igjen ved verket, og lørdag 29. februar 1964 ble driften i Bjørkåsen gruver innstilt for godt. Nedleggelsen av gruvene førte umiddelbart til stor arbeidsledighet i Ballangen, som i drøyt 50 år hadde vært en stor og viktig arbeidsplass i kommunen.