Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg

Den unge juristen Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg (1860-1943) satte kursen mot Bodø i 1884. Der startet han straks en blomstrende sakførerforretning, ved siden av at han også virket både som forsvarer ved lagmannsretten og aktor i byretten. 


Den unge juristen Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg (1860-1943) satte kursen mot Bodø i 1884. Der startet han straks en blomstrende sakførerforretning, ved siden av at han også virket både som forsvarer ved lagmannsretten og aktor i byretten.
Sin unge alder til tross, han fikk tidlig ry på seg som en særdeles skarpskodd jurist det ikke var lett å hamle opp med i rettssalene.



Formue på fisk

Men den juridiske løpebanen var ikke nok for virketrangen hos Schjølberg. Han så tidlig mulighetene innen fiskeriene og under 1. verdenskrig skapte han seg en formue på eksport av fisk til de krigførende landene på kontinentet.
 

Holden mann

Etter norske forhold var han nå blitt en svært holden mann, noe av pengene brukte han på å bygge den praktfulle villaen “Breidablikk” på Reinsletta, i dag nærmest å betrakte som et monument over en forgangen tid.
 

Satset på gruvedrift

Men det stoppet ikke med fiskeriene. Han så tidlig mulighetene i de rike mulighetene som lå i utnyttelsen av de rike malmforekomstene i fylket, han skaffet seg mange skjerp - og etter hvert også fosserettigheter. Da var det heller ikke så rart at han sto sentralt da gruvedriften i Sulitjelma kom i gang, han hadde interesser i Dunderlandsdalen og var med på å dra i gang gruveselskapet Syd-Varanger i Kirkenes.
 

Sementfabrikk i Kjøpsvik

Han hadde også en finger med i spillet både ved starten av Bjørkaasen Gruber, i Glomfjord og ikke minst da Nordland Portland Cementfabrikk startet produksjon i Kjøpsvik. Det forteller vel dertil sitt om mannen at han også var en drivende kraft da Nordlands Privatbank, forløperen til Nordlandsbanken, startet sin virksomhet i Bodø.
 

Jobbet for jernbane

MANGE ÅR SENERE: Åpningen av jernbanestrekningen Mo i Rana - Lønsdal på Nordlandsbanen knyttet Nord og Sør-Norge sammen. Her fra den første turen, 8. oktober 1947, hvor storparten av NSBs styre var med. Generaldirektør Egil Sundt beundrer utsikten på turen over fjellet, fra en komfortabel stol i spisevognen.  - Klikk for stort bildeMANGE ÅR SENERE: Åpningen av jernbanestrekningen Mo i Rana - Lønsdal på Nordlandsbanen knyttet Nord og Sør-Norge sammen. Her fra den første turen, 8. oktober 1947, hvor storparten av NSBs styre var med. Generaldirektør Egil Sundt beundrer utsikten på turen over fjellet, fra en komfortabel stol i spisevognen. Foto: Th Skotaam / Aktuell / Scanpix ( Th Skotaam / Aktuell / Scanpix)


Schjølberg engasjerte seg også for å få bygd jernbanen videre nordover. Sammen med de andre i jernbanekomiteen arbeidet han utrettelig for å få Storting og styringsverk til å sette Nordlandsbanen på kartet. Selv foretok han mange reiser til hovedstaden for å
overbevise statsråder og stortingsrepresentanter om nødvendigheten av å føre banen nordover, ikke minst for å utvikle næringslivet i landsdelen - i særdeleshet fiskeriene.
 

Bane helt til Bodø

Etter mange tilbakeslag og skuffelser opprant likevel dagen da Stortinget i 1923 sa ja til at banen skulle bygges frem til Bodø. Ikke til å undres over at flaggene gikk til topps i byen.
 

Anbefalte artikler:

Bodø
Dunderlandskompaniet
Sementfabrikken i Kjøpsvik
Glomfjord
Nordlandsbanen





 
Fant du det du lette etter?