Vebjørn Tandberg

PÅ KONTORET: Direktør Vebjørn Tandberg på sitt kontor i 1973. Foto: Storløkken / Aktuell / Scanpix ( Storløkken / Aktuell / Scanpix) - Klikk for stort bildePÅ KONTORET: Direktør Vebjørn Tandberg på sitt kontor i 1973. Foto: Storløkken / Aktuell / Scanpix ( Storløkken / Aktuell / Scanpix)


Vebjørn Tandberg (1904-1978) fra Bodø er mannen bak industrieventyret Tandberg Radiofabrikk. Men gründerens liv endte i tragedie.

Brennende interesse

Vebjørn Tandberg var intet skolelys, men han hadde en brennende interesse for alt som hadde med teknikk å gjøre. Og det var radioingeniør han ville bli. Selv om faren, manufakturhandleren og fabrikkeieren, også er sterkt teknisk interessert, er det vel mulig at han heller hadde sett at den unge Vebjørn hadde vist større interesse for forretningsdriften i stedet for å sitte og skru sammen en radiosender.

Anbefalt radio:

Vebjørn og kompisen

For det er nettopp det Vebjørn og en kamerat gjør. De to 15-åringene får til og med radiosenderen til å virke så til de grader at SOS-signalet de morser ut blir tatt for et nødrop fra et skip i havsnød! Litt oppstyr måtte det jo bli av slikt.

Til onkelen i Odda

Etter en begredelig realskoleeksamen blir det til at foreldrene sender ham til en onkel på industristedet Odda. Onkelen er også svært teknisk interessert, det må ha satt nytt mot i unggutten. Og skal han bli ingeniør må han jo først innom gymnaset, det innser han etter besøket i Odda. Slik blir det også.

 

Artium i Bodø

INDUSTRI-EVENTYR: Direktør og sivilingeniør Vebjørn Tandberg med fabrikkhallen der det produseres i bakgrunnen, i 1968, ti år før han dør. Foto: NTB / Scanpix ( NTB / Scanpix) - Klikk for stort bildeINDUSTRI-EVENTYR: Direktør og sivilingeniør Vebjørn Tandberg med fabrikkhallen der det produseres i bakgrunnen, i 1968, ti år før han dør. Foto: NTB / Scanpix ( NTB / Scanpix)

Etter exsamen artium i Bodø tar han fatt på ingeniørstudiene ved NTH i Trondheim og kan etter hvert merke brevpapiret med “Vebjørn Tandberg - elektroingeniør”!

Radioens barndom

Radioen er fortsatt bare i sin vorden her i landet. Det er ikke før i 1923 Norge får sin første kringkaster. De få som hadde skaffet seg radioapparater disse første årene måtte nøye med å ta lyden - og ulyden - inn gjennom hodetelefoner.

Satset på god lyd

Høytalerne var rett og slett ikke utviklet nok til å kunne sende brukbar lyd ut i stuene til folk. Det vil den unge elektroingeniøren gjøre noe med. Han er dessuten hellig overbevist om at radioen er kommet for å bli, den trengte bare forbedringer. Og med liv og lyst og enorm arbeidsevne går han løs på oppgaven.

Eksperimenter

Først skaffer kan seg nye kunnskaper både i utlandet og her hjemme, han eksperimenter både med mikrofoner og høytalere og oppnår så gode resultater at han kan selge dem til Kringkastingsselskapet. Det var det første skrittet på veien på det som skulle bli et teknologisk eventyr.

Danner Tandberg Radiofabrikk

Tidspunktet kunne knapt ha vært bedre da han i 1933 starter produksjon av radioer i beskjedne lokaler i Oslo under navnet Tandberg Radiofabrikk. For det er nettopp dette året Stortinget oppretter det statlige Norsk Rikskringkasting.

Radioer med høytalere

Fra starten av har han satset på to modeller, Tommeliten som går på batteri og Corona som går på strøm. Begge er naturligvis utstyrt med høytalere.

Intens produksjon

Opp gjennom 30-årene øker etterspørselen etter radioer sterkt. Han utvider fabrikken og produserer alt det remmer og tøy kan holde.

Krig og krise

FABRIKK: Fra Tandberg Radiofabrikks produksjonshall i Oslo i 1969. Foto: Thorberg / NTB / Scanpix ( Thorberg / NTB / Scanpix) - Klikk for stort bildeFABRIKK: Fra Tandberg Radiofabrikks produksjonshall i Oslo i 1969. Foto: Thorberg / NTB / Scanpix ( Thorberg / NTB / Scanpix)
Men så kommer krigen og allerede i det andre krigsåret må folk levere inn sine radioapparater. I likhet med andre fabrikker må også Tandberg trappe ned produksjonen. Kjøperne var jo borte. Men som det fantasifulle menneske han er, finner han på en løsning som skulle vise seg å være like enkel som genial. Han tilbyr simpelthen kundene å tegne kontrakt for kjøp av radioer som skal leveres når forbudet engang blir opphevet! Og da det endelig blir fred i landet står det ikke mindre enn 5000 forhåndsbestilte apparater og venter på sultefôrede lyttere.

Sølvsuper

I løpet av de neste fem årene har de fleste skaffet seg radio - gjerne en Tandberg Sølvsuper. Markedet er i ferd med å nå metningspunktet. Flere av de mindre radiofabrikkene går over ende. Tilbake på arenaen er det nå bare Tandberg og Radionette som teller. Skulle dette betyr slutten for en bedrift med 175 ansatte?

Utvider spekteret

Men igjen viser Vebjørn Tandberg at han nese for nyvinninger innen teknologien. Han starter produksjon av båndopptakere, opptakere som er så enkle at de kan betjenes av alle og enhver. Opptakerne får snart ry på seg langt utenfor Norges grenser for den ypperlige lydkvaliteten. Og salget går strykende.

Større lokaler

Han utvider nå virksomheten i store og nye lokaler på Kjelsås. Det er der han går i gang

med å produsere TV-apparater så snart fjernsynet starter sine sendinger. Og konsernet bare vokser og vokser, i 1973 har konsernet 3.200 ansatte fordelt på mange fabrikker i Norge.
 

Anbefalt radio:



Enehersker

Allerede under krigen har Tandberg lagt for dagen helt spesielle holdinger overfor både de ansatte og bedriften. På den ene siden eneherskeren som ikke liker å bli motsagt, som skyr både fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, men som samtidig ser på seg selv som de ansattes velgjører.

Sosiale ordninger

Vebjørn Tandberg innfører sosiale ordninger det knapt fantes maken til innen datidens arbeidsliv. Han innfører en slags barnetrygd, folk får fri i påskeuka, allerede i 1948 blir arbeidstiden forkortet til 39 timer pr. uke, samtidig som de som har vært mer enn ti år ved bedriften kan heve 90 prosent av lønna når de er syke. Og selv lever han også nøysomt liv, der arbeidet tar det meste av hans tid.

Overtar Radionette

PRODUKT: RadioNette-produktet Kurér. Foto: Billy Jacobsen / NRK, 2009 ( Billy Jacobsen / NRK, 2009) - Klikk for stort bildePRODUKT: RadioNette-produktet Kurér. Foto: Billy Jacobsen / NRK, 2009 ( Billy Jacobsen / NRK, 2009)
I 1972 overtar han virksomheten til sin argeste konkurrent i Norge, Radionette, som er i alvorlige økonomiske vanskeligheter. På denne tiden fordobler han nesten produksjonsarealet ved bedriften. Selskapet hans er etter hvert svært stor i norsk sammenheng, en av de største innen norsk teknologi.

Nedturen starter

Men fra nå av går det bare en vei - nedover. For konsernet har, ikke minst etter overtakelsen av Radionette, utviklet seg til en kalket grav. Lenge holder han, enehersker som han er, problemene for seg selv. Men i 1976 kan han ikke lenger skjule de røde regnskapstallene, underskudd som bare blir større og større.

Staten trår til

Det ender med at staten må gå inn med 240 millioner kroner for å redde stumpene av konsernet. Et nytt styre kommer på plass, med mektige menn som Jens Chr. Hauge og Finn Lied. Vebjørn Tandberg som nå er uten eierinteressert, etter å ha tapt hele egenkapitalen, er i realiteten ute av den bedriften han har bygd opp.

-Hold deg unna!

Likevel fortsetter han å legge turen om fabrikkene, han følger ivrig med i produksjonen og holder kontakten med de ansatte. Helt til 30. august 1978. Den dagen mottar han et brev fra den nye ledelsen i konsernet der han blir bedt om holde seg borte fra bedriften.

Tar sitt liv

Det blir hans død. Han har ikke mer å leve for. Etter å ha tatt en overdose sovetabletter, går han ut i garasjen - starter bilen og lar eksosen gjøre ende på seg.
Et bemerkelsesverdig liv var over.

Anbefalt radio:



Anbefalt fjernsyn - 100 år etter Vebjørn Tandbergs fødsel, 2004. Stor del av programmet fra 1964, ved Sverre Tinnå:



Anbefalte artikler:

Bodø



 

 

Sist endret 14.07.2016
Fant du det du lette etter?