Petter Dass (1647-1707)

TEGNING av Petter Dass. - Klikk for stort bildeTEGNING av Petter Dass etter maleri i Melhus kirke. Det er usikkert hvorvidt maleriet virkelig viser Petter Dass. (TEGNING av Petter Dass.)Petter Dass ble født i 1647, sannsynligvis på Nord-Herøy, i Nordland og ble utnevnt til sokneprest i Alstahaug 18. mai 1689. Han var også dikter.

Teksten er redigert av Petter Dass-museet for Nordland Fylkesleksikon januar 2018 og er publisert digitalt etter avtale med Petter Dass-museet
 

Petter Dass ble født i 1647, sannsynligvis på Nord-Herøy, i Nordland, som den eldste i en søskenflokk på fem. Moren, Maren Falch, var datter av Anne Joensdatter fra Tjøtta og fogden Peder Jacobsen Falch.

Barndom og familie

Falch-familien hadde sine slektsrøtter i Nederland. Faren til Petter, Peitter Pitterssen eller Peter Don Dass, var født i Dundee i Skottland og ble i 23. april 1635 innskrevet som borger i Bergen. Ifølge Petter Dass´ sønnesønn Albert Dass (1762 s.3) flyktet han og søsteren Maria fra Skottland «omtrent i det Aar 1630» pga. religionsuroligheter. En annen mulig forklaring kan være at han kom til Norge for å drive handel. En tid etter at Peitter hadde kommet til Norge reiste han nordover til Helgeland som handelsmann og ble gift med fogdens datter, Maren Falch. Da Petter Dass var omkring syv år gammel, døde faren. Moren giftet seg på nytt først med Mogens Tileman, presten til Hadsel i Vesterålen. Hun ble enke for annen gang og giftet seg med fogden Peder Christophersen Broch på Nord-Herøy. Broch var fogd i Helgeland etter Peder Jacobsen Falchs død. Ifølge Albert Dass flyttet Petter Dass til sin tante i Nærøy etter farens død. Hun var gift med presten Niels Arctander. Der skal han ha vært i seks år jamfør Albert Dass 1762 s.4; (Midbøe 1997 s. 11). I 1660, 13 år gammel, kommer Petter Dass til Bergen for å gå på Bergens latinskole. Han ble i Bergen til 1665 (Albert Dass 1762 s. 4).

Utdanning

Petter Dass ble innskrevet ved Universitet i København for å studere teologi, 20. juli 1666, som Petrus Petri Dassius (Birket Smith 1890 s. 338). Han var student der i to år. Albert Dass skriver lite om Petters Dass studieår i København, og det er uvisst hvorvidt han avla sin eksamen der. I hans kallsbrev som huskappelan hos Henrik Henriksen Dincklow, residerende kappellan i Nesna og Rana, fra 1672, står det at han må bestå sin eksamen (NK 2, s. 23). Med dette menes sannsynligvis bispeeksamen. Denne måtte avlegges for biskopen før en teolog kunne praktiserer som prest jf. Christian den fjerdes recess 1643 (1981 s. 144f). Året etter nevnes han som student (NK 2, s. 123).

Kapellan i Nesna

Petter Dass vender, ifølge Albert Dass, tilbake til Helgeland i en alder av 22 år. Han får jobb som huslærer hos presten Jacob Wirtmand i Vefsn. Her blir han gift med prestens stedatter, Margrethe Andersdatter fra Vefsn, og de får to sønner. I 1673 ble han innsatt i presteembetet i Nesna. Han måtte søke kongen i København om nåde pga. sin leiermålsforseelse. Denne ble gitt 17/9-1673 (NK 2, 1673, s. 123). Han og kona Margrethe ble fritatt fra å skrifte offentlig og betalte kun en sum til et hospital (Midbøe 1997 s. 37ff). I 1683 ble han innsatt som residerende kapellan i Nesna. Han skal gjennom 1680-1690 årene (ibid.s. 95), ha brukt mer og mer av sine penger på jektefart. Mens han var på Nesna begynte han også for alvor å dikte.

Sokneprest i Alstahaug

Petter Dass ble utnevnt til sokneprest i Alstahaug 18. mai 1689. På hans tid besto prestegjeldet av de senere prestegjeldene Alstahaug, Vefsn, Nesna, Hemnes, Mo, Herøy, Tjøtta og Hattfjelldal. Helgeland blir rammen rundt Petter Dass´virksomhet som prest og dikter hele livet.

Slutten av hans liv

Av Petter Dass´egne skrifter kommer det frem at han var syk i slutten av sitt liv. (Eriksen 1874 s. XXX-XXXI). I 1703 ble kallsbrev utstedt for sønnen Anders Dass, som etterfølger ham i stillingen som sokneprest i Alstahaug. 17. august 1707 dør Petter Dass. Gravstedet hans er ikke kjent i dag. Man antar han er gravlagt i Alstahaug kirke.

 

Anbefalt radio - Petter Dass som merkevare. Program fra 2006 ved Øyvind Arntsen:

 

 

Dikterpresten Petter Dass

 

 

Petter Dass fikk utgitt bare en av sine tekster mens han levde: Den Norske Dale-Viise i 1683. Skriftene hans ble spredt gjennom et stort antall avskrifter, og fra 1711 i tallrike trykte utgaver. Første utgave av hans samlede verker ble utgitt i 1874-77.  I PARKEN: Petter Dass, slik han fortoner seg som statue i sentrum av Sandnessjøen.  - Klikk for stort bildeI PARKEN: Petter Dass, slik han fortoner seg som statue i sentrum av Sandnessjøen. Foto: Billy Jacobsen / NRK ( Billy Jacobsen / NRK) 

 

 

Petter Dass' skrifter

 

Den Norske Dale-Viise

 

Den Norske Dale-Viise var det eneste diktet Petter Dass fikk trykket i sin levetid. Første utgave kom ut i København i 1683, samtidig som Petter Dass ble residerende kapellan i Nesna. Visen er en variasjon over en eldre vise, Bonden hand acter paa Tiden, kjent både i dansk og svensk tradisjon. Den opprinnelige melodien er av fransk opprinnelse. Dalevisen er en ironisk, humoristisk og til dels karikert beskrivelse av dagliglivet hos den norske bondestanden, kanskje også inspirert av lokale forhold.

 

Bibelsk visebok

 

Aandelige Tids-Fordriv eller Bibelske Viise-Bog utkom første gang i 1711 hos boktrykkeren Jørgen Matthisøn Godiche i København, bekostet av Friderich Jacobsøn Brun, Privilegeret Boghandler i Christiania. Her har Petter Dass gjendiktet flere av de mest dramatiske fortellingene fra Det gamle testamente i tillegg til beretningen om Jesu syv ord på korset. En av de mest populære visene fra denne samlingen er “Om Jephtæh Løfte”, historien om hærføreren Jephta, som for å oppfylle sitt løfte til Gud må ofre sin egen datter. Petter Dass mener dette er en gal handling. Visen har vært svært populær i folkesangen både i Norge, Danmark, Sverige og på Færøyene, og det finnes registrert mer enn 80 forskjellige folketoner til denne teksten. De samme historiene som Petter Dass gjengir i Bibelsk Visebok er tema hos en rekke billedkunstnere og komponister fra renessansen fremover.

 

Katekismesangene

 

Katekismesangene var i sin tid Petter Dass’ mest populære diktning. Her gir han sin frodige forklaring til det kristne trosgrunnlaget: De ti bud, trosartiklene, Fadervor, dåpen, nattverden og til slutt Huus-Tavlen, enkle leveregler for det daglige liv. Det er kjent mer enn 300 forskjellige folkemelodier til tekster fra Katekismesangene. Den mest kjente er utvilsomt “Herre Gud, dit dyre Navn og Ære”. Katekismesangene kom på trykk første gang i 1715 hos boktrykker Ove Lynow i København og er utgitt i mer enn 50 forskjellige utgaver.

 

Evangeliesangene

 

Alle Evangelia Sangviis forfattet Under sine føjelige Toner tilhører noe av det tidligste Petter Dass skrev. Verket er sannsynligvis skapt i siste halvdel av 1670-årene. Evangeliesangene er Petter Dass sin poetiske gjendiktning av evangelieteksten til alle 73 søn- og helligdager som var aktuelle i kirkeåret på hans tid.Tekstene er skrevet til melodier som var velkjente i Petter Dass sin samtid, både salmer og verdslige viser. Sangene kom ut på trykk først i 1723, og da satt sammen med en samling Epistelsanger skrevet av Petter Dass sin svoger Steen Wirtmand.

 

Tre bibelske bøker

 

Det Gamle Testamente inneholder mange dramatiske historier. Flere av disse handler om sterke kvinner. I verket Trende Bibelske Bøger gjenforteller Petter Dass historien om Ruth, Esther og Judith på rim. Petter Dass hadde flere hensikter med disse fortellingene. De skulle tjene som bibelkunnskap, troslære og etisk formaning. Dessuten argumenterer han for at det er “behof At tale Qvinders Priis og Lof”. Innledningen til verket er en retorisk argumentasjon for likeverd mellom kvinner og menn. Verket finnes kjent i flere avskrifter og ble første gang utgitt på trykk i København i 1723.

 

Nordlands trompet

 

Da Nordlands Trompet så sent som i 1739 første gang kom ut på trykk, skjedde det i to samtidige utgaver med forskjellig tittel; en i København og en i Bergen. Før det hadde beskrivelsen av natur og folkeliv fra Helgeland i sør til Tromsø i nord, sirkulert i et stort antall avskrifter, alle med en latinsk tittel: Boccina Polaris. Tittelen Nordlands Trompet må betraktes som en direkte oversettelse av den latinske. Verket er også kjent med tittelen Nordlands Beskrivelse. De fleste forbinder i dag Petter Dass sitt navn med Nordlands Trompet. Diktet har hatt en sentral plass på nordlendingens litterære meny. Nordlands Trompet er oversatt til engelsk, tysk, islandsk og færøysk.

 

Leilighetsdikt

 

Et leilighetsdikt er et dikt som er skrevet til en bestemt anledning eller hendelse som barnedåp, bryllup, begravelse, ulykker eller andre store og små begivenheter og stemninger. Det var også vanlig å skrive brev på rim. Petter Dass skrev leilighetsdikt helt fra studietiden. Mange av diktene kjenner vi dessverre bare tittelen på i dag. Blant hans mest kjente leilighetsdikt finner vi hans beskrivelse av sin egen sykdom I “En Krop opfyldt med Gruus og Sten Peder Dasses Klage-sang” og hans avskjedsdikt til sine sognefolk. Min’ elskelig Tilhører. Disse to diktene ble utgitt sammen som såkalte skillingstrykk en rekke ganger. Salmen “Om alle mine Lemmer”er et utdrag av det sistnevnte diktet.

 


FRIMERKE: Petter Dass har en sterk posisjon i Norge, ennå 300 år etter sin død. Detalj fra utstilling ved Petter Dass-museet på Alstahaug, to mil fra Sandnessjøen sentrum.  - Klikk for stort bildeFRIMERKE: Petter Dass har en sterk posisjon i Norge, ennå 300 år etter sin død. Detalj fra utstilling ved Petter Dass-museet på Alstahaug, to mil fra Sandnessjøen sentrum. Foto: Lars Petter Kalkenberg, NRK. ( Lars Petter Kalkenberg, NRK.)

 

 

Anbefalt fjernsyn - mathistorisk visitt hos Petter Dass, ved Henry Notaker, 2010:

 

 

 

 

Litteraturhenvisninger:

 

 

  • Berglund Birgitta, Alstahaug på Helgeland 1000-1750 Dass-dynastiet og presteskapet iscenesetter seg selv, Det kongelige Norske Videnskabers Selskab/Tapir Akademiske forlag, 2007, Trondheim
  • Birket Smith, S. 1890: Kjøbenhavns Universitets Matrikkel, første bind, 1611-1667. Kjøbenhavn
  • Eriksen, A.E. 1874: Om Petter Dass og hasn skrifter. Petter Dass´s Samlede Skrifter udgivne af A. E. Eriksen, Kristiania, s. III-LXXXVIII.
  • Dass, A.C. 1762: Fortale til Læseren. Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. Først udgivet under Titel: Nordlands Trompet, i Vers forfattet af Peter Dass, Fjerde oplag, Tronhjem 1849.
  • Midbøe, H. 1997: Petter Dass. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, Nordlandsbiblioteket 8
  • Norske kongebrev (NK 2) 1974: Bind 2 1670-1680. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt.

 

 

Anbefalte artikler:

 

Alstahaug
Kirker og trossamfunn i Alstahaug
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
Hårek på Tjøtta
Sigrid på Sandnes
Øyvind Finnsson Skaldespiller