Pietro Querini og Røst

HISTORISK ØY: Ordfører i Røst, Tor Arne Andreassen, på Sandøya, der de skibbrudne skal ha funnet sin redning i 1432. Querini-historien er en viktig del av røstkulturen, mener Andreassen. Foto: Billy Jacobsen / NRK ( Billy Jacobsen / NRK) - Klikk for stort bildeHISTORISK ØY: Ordfører i Røst, Tor Arne Andreassen, på Sandøya, der de skibbrudne skal ha funnet sin redning i 1432. Querini-historien er en viktig del av røstkulturen, mener Andreassen. Foto: Billy Jacobsen / NRK ( Billy Jacobsen / NRK)

Det var et forlis i Biskayabukta som førte til at Røst i 1432 fikk uventet besøk fra Italia.

Reisen som Pietro Querini, sjøkaptein og handelsmann fra Venezia, og mannskapet hans la ut på, startet i Chania på Kreta. Målet for seilasen var Flanderen, i det som senere ble Belgia.
Besetningen var på 68 mann da skipet kastet loss våren 1431.

Anbefalt radio:



 

Kom seg i livbåter

Querini’s skute skal ha vært nær den engelske kanal da det kom ut for et forrykende uvær. Roret ble ødelagt og seilene flerret, før mannskapet kom seg om bord i de to livbåtene.

Dør av utmattelse

Livbåtene kom fra hverandre, og det var den største av disse som holdt seg flytende, til den standet langt nord på Røst. Men de fleste av de 47 sjøfolkene i denne livbåten har da omkommet underveis; av sult, utmattelse, kulde, og tørst.
 

Strander på Røst

De resterende tretten strander på Røst 5.januar 1432, trolig tre uker etter forliset. Og det er på Sandøya de bukserer seg på land, ifølge de fleste som har studert affæren.

11 overlever

Men bare elleve mann er sterke nok til å holde seg i live helt til de får sin senere så berømmelige pleie og omsorg av folket inne på Røstlandet, og som fikk Querini i sin senere beretning til å beskrive Røst som ”Paradisets første krets”.

Skrev hva han opplevde

SANDØYA: Bautaen som folket på Røst reiste til minne om Querini og hans mannskap. Den står på Sandøya, der de skibbrudne sannsynligvis kom seg på land. Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 ( Billy Jacobsen / NRK 2009) - Klikk for stort bildeSANDØYA: Bautaen som folket på Røst reiste til minne om Querini og hans mannskap. Den står på Sandøya, der de skibbrudne sannsynligvis kom seg på land. Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 ( Billy Jacobsen / NRK 2009)

De skipbrudne italienerne kom til en for dem ukjent verden. Men Querini var et opplyst og nysgjerrig menneske - han noterte seg det han så og hørte:
“Husene på Røst er runde, laget av tre og med en åpning i taket som er dekket med gjennomsiktig fiskeskinn. Her vokser ikke korn, men hver familie holder seg med fra fire til seks kyr til sitt underhold. De lever alle av fisk, for det meste stokkfisk og kveite. Stokkfisken tørkes i sol og vind og blir tørr som tre. Når den så skal fortæres slås den med en øksehammer. Da blir den trået og senet, før den tilsettes smør og krydder for smakens skyld.
Klærne er av grov ull som blir kjøpt som klede i Bergen. Sjelden bruker de skinn, mest fordi de ville venne seg til det kalde klimaet. Spedbarna blir lagt nakne under gluggen for at snøen skal falle på dem og herde dem mot kulden.
Om våren kom det tallrike flokker med ender og folk plukket egg som de laget pannekaker av. Det smakte godt.”

Takknemlige italienere

Italienerne var blitt tatt godt imot av folket på Røst. De led for så vidt ingen nød.
I tre måneder varte det ufrivillige oppholdet på Røst. De kom etter hvert trygt hjem igjen, og kunne fortelle sine bysbarn en underlig historie. Mens Querini satte seg til med fjærpennen og formidlet opplevelser og inntrykk, slik at vi - nesten 600 år senere - kan ta del i historien.

Statue

På Sandøya er det reist en bauta til minne om Pietro Querini og hans menn.
Og på Røst glemmer folk aldri Pietro Qerini.

Anbefalt radio:



Anbefalt radio:



Anbefalte artikler:

Røst
Røst og Sandrigo
Dette er Italia...
Det rause folket på Røst


 

Sist endret 14.07.2016
Fant du det du lette etter?