Hurtigruten opprettes i 1893 - Samferdselsrevolusjonen

2. juli 1893 la D/S «Vesteraalen» ut fra Trondheim i sin første tur nordover i hurtigruten. Dette markerte innledningen på en samferdselsrevolusjon for Nord-Norge, både for passasjerer og gods, men særlig for postforsendelsen fra sør til nord som ble forkortet fra uker til dager.  

I Nordland var Brønnøy, Sandnessjøen, Bodø og Svolvær anløpssteder på vei til Hammerfest.

Richard With og Vesteraalens Dampskibsselskap (VDS) med hovedkontor på Stokmarknes var sentrale ved etableringen. Indredepartementet (som tilsvarte Samferdselsdepartementet) forespurte både rederier i Bergen og Trondheim, men disse anså seiling i dårlig vær og mørke om vinteren med mangelfulle kart og få fyrlykter som for risikabel.

Fra 1953 fikk hurtigruten det seilingsmønstret vi kjenner, Bergen-Kirkenes-Bergen, og med daglige anløp av de samme havner som i dag. I Nordland hadde hurtigruten i perioder før 1953 også anløp av Melbu og Narvik. Gjennom hovedkontoret til VDS på Stokmarknes frem til dagens hovedkontor for Hurtigruten ASA i Narvik, har hurtigruten hatt stor betydning også for Nordland som sjøfartsfylke.

Saltens Dampskibsselskap (SDS) i Bodø blir ikke regnet som hurtigruterederi, til tross for at rederiet hadde M/S «Salten» i drift som fast avløsningsskip i hurtigruten fra 1953 til 1964. Selskapet fusjonerte i 1981 med et annet Bodø-rederi, Det Nordlandske Dampskibsselskab, og ble kjøp opp av Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskap i Narvik i 1990, forløperen for Hurtigruten ASA. Arkivene etter SDS finnes hos Arkiv i Nordland.

Gjennom fotoutstillingen "Vi møtes på kaia" har Arkiv i Nordland markert kaias betydning som samlingspunkt for befolkningen langs nordlandskysten. Utstillingen vises for øyeblikket i Hamarøy.

Foto fra arkivet etter Salten Damp - Klikk for stort bildeSalten og Tysfjord ved kai i Bodø (udatert) Fra arkivet etter SDS fra Salten Dampskipsselskaps fotoarkiv - Klikk for stort bildeSkipsdåp - (udatert) Fra arkivet etter SDS

Kaiene og hurtigrutene er fortsatt viktige for verdiskapningen langs kysten. Det ble en milepæl da hurtigrutene ble utstyrt med kjølerom fra 1950-tallet. Dermed ble det mulig å sende fersk fisk til konsum sørover til Trondheim, Bergen og videre til Østlandet. 

At hurtigruten er i ferd med å flagge ut fra Nordland, til Tromsø og kanskje videre til Oslo, registreres med et vemod av mange. I den grad skip kan ha røtter, er hurtigrutens i Nordland!

Fant du det du lette etter?