Nordlandske stadnamn fram frå skapet

Frå Andås i Vefsn. - Klikk for stort bildeStadnamnprosjektet i Nordland verka i ein 20-årsperiode frå midt på 1980-talet med å samle stadnamn i Nordland og informasjon knytt til dei. Det var Finn Myrvang som dreiv dette arbeidet, og då han vart pensjonist i 2004, let han etter seg ei samling med vel 180 000 namn frå heile fylket. Samlinga er digital og inneheld mykje informasjon av geografisk, språkleg og historisk art i Stadnamnkartet  
Her i fylkesleksikonet er fleire av namna forklart i eigne artiklar. 

Kor mange skriveformer finst av visse stadnamn, t.d. Trondhiem, i Vesterålens tingbøker frå perioden 1710-1748?

Nyredigert etter Håløygminne 4-1985 ("Tankar over tingboka").

Av Finn Myrvang

Om gardsnamnet Auvåg. 
Nyredigert etter Håløygminne 4-1970

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 3-2017

Av Finn Myrvang

 "Håløygminne" 2-2014

Av Finn Myrvang

Bakgrunnen for navnet Hålogaland, som i middelalderen ble brukt om alt norskbygd land nord for Namdalen.

Av Solveig Lindbach Jensen

 Av Finn Myrvang.
Denne artikkelen bygger ikkje på det litle stykket eg hadde om emnet i Håløygminne i 1961, men på ein artikkel som stod der sju år seinare, men som er ganske mykje omarbeidd anno 2008 og 2018.

Klo

"Håløygminne" 4-2018

Av Finn Myrvang

 Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 4-2015

Av Finn Myrvang

 Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 4-2012

Av Finn Myrvang

 Av Finn Myrvang

Lagmannen i norsk namnelandskap
"Håløygminne" 4-2015

Av Finn Myrvang

Usikre minne om lagmannen

"Håløygminne" 3-2017

Av Finn Myrvang

 

 "Håløygminne" 1-2018

Av Finn Myrvang

Ordet mann er noko av det mest kvardagslege vi kan tenke oss. Vi er fortrulege med at det inngår i ei rekke samansette ord, som t.d. sjømann, styrmann, båtsmann og jungmann osv. Men no er jo dagens nordmenn i stor utstrekning blitt “landmenn”, det vere seg i yrke som postmann eller rådmann el.a. 

Nyredigert i høve til "Håløygminne " 3-2013

Av Finn Myrvang

Navnet Ǫmð har vært knyttet til områder helt nord i Nordland, og deler av Troms. Arkeolog og professor Reidar Bertelsen redegjør her for sin teori om en nærmere plassering og forklaring på navnet.

Av Finn Myrvang

 Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 2-2012

Av Finn Myrvang

 "Håløygminne" 2009

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" nr 4-2018

Av Finn Myrvang

 Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 2-2015

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 4-2015

Av Finn Myrvang

Av Finn Myrvang

 Av Finn Myrvang

Av Finn Myrvang

«Håløygminne» 4-2017  
Av Finn Myrvang

Nyredigert etter «Håløygminne» 3-1997

Av Finn Myrvang

Av Finn Myrvang

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 1-2001

Av Finn Myrvang

Nyredigert etter "Håløygminne" 1-1986

Av Finn Myrvang

 Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 2-2014

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 1-2005

Av Finn Myrvang

Nyredigert etter Håløygminne 4-1996

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 2-2007

Av Finn Myrvang

 Nyredigert i høve til Håløygminne 1-1989

Av Finn Myrvang

Dette er ein omarbeidd, utvida versjon av ein artikkel i landbrukstidsskriftet “Norden” i 1981.
 Av Finn Myrvang.

 

Eit norsk eller samisk naturnamn?

«Håløygminne» 1-1991

Av Finn Myrvang

Nyredigert etter «Håløygminne» 3-1961. 

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 1-2011

Av Finn Myrvang

«Håløygminne» 2-2016 

Av Finn Myrvang

"Håløygminne" 1-1998

av Finn Myrvang

"Håløygminne" 1-2014

Av Finn Myrvang

«Håløygminne» 4-2004 

Av Finn Myrvang