Hva betyr navnet Hålogaland?

Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling - postkort 1905. Tegnet av Andreas Bloch - Klikk for stort bilde

Bakgrunnen for navnet Hålogaland, som i middelalderen ble brukt om alt norskbygd land nord for Namdalen.

Kart over Hålogaland før ca år 1000 e. Kr - Klikk for stort bilde

Geografisk utstrekning

Den nordlige grensen er noe usikker, men Malangen hørte i hvert fall med. Innover og nordover i landet var Hålogaland avgrenset av Finnmǫrk.1 Finnmǫrk, samenes land, var ikke identisk med dagens Finnmark. I vikingtida var Finnmǫrk navnet på de indre fjell- og fjordstrøk som strakte seg langt inn og ned i Sør-Norge.2 I Finnmǫrk bodde det bare samer. I Hålogaland dominerte den norrøne befolkningen, men det bodde samer også der. Grensene for Hålogaland har trolig vært en bevegelig størrelse, som har blitt flyttet i takt med den ekspanderende norske/norrøne befolkningen.3

Datering av navnet

Landskapsnavnet Hålogaland er ikke enkelt å forklare. Mange har opp gjennom årene kommet med forslag til tolkninger, som spenner fra nordlyslandet til forbund eller fellesskap som har bundet stammen sammen. Det er førsteleddet i navnet som byr på vanskeligheter. Sisteleddet i navnet, -land, finner vi i mange norske landskapsnavn – som Rogaland og Hordaland. Dette navneleddet er det vanlig å datere til perioden ca. år 400‒800, og betyr ganske enkelt landskap, landområde, rike.4

Holge eller Haleygr?

Førsteleddet Håloga- byr på større problemer. Forslagene varierer, fra hár (høy), heilag (hellig) til haðu (strid).5 Den eldste kjente tolkningen av navnet er likevel mannsnavnet Họlge. Det er i Haraldskvadet, et dikt datert til 900-tallet, at kong Holge første gang dukker opp. Snorre Sturlasson skriver dette: ‒ Det blir sagt at den kongen som het Holge og som Hålogaland er oppkalt etter…6 Annen sagalitteratur har andre tolkninger av navnet Hålogaland; i Landnámabók blir opphavsmannen kalt Háleygr. Det mest interessante ved disse kildene er kanskje at navnet allerede på 900-tallet var vanskelig å forstå for dem som talte og skrev norrønt.

Nordlyslandet?

På 1800-tallet var det særlig to forklaringer på navnet som stod sterkt. Den ene ble lagt fram i 1837 av den tyske vitenskapsmannen Kaspar Zeuss. Han mente at det andre leddet i navnet kunne være norrønt logi, ild. Hálogaland ble ifølge Zeuss Land des Hálogi, dvs. nordlyslandet. Seinere kom filologen Sophus Bugge med en tolkning som ligger nært opp til dette, nemlig de høye luenes (flammenes) land, også dette med henvisning til nordlyset.

Det hellige landet?

Den andre forklaringen var det to kjente norske vitenskapsmenn, Rudolf Keyser og P.A. Munch, som stod bak. Både Keyser og Munch var talsmenn for den innvandringsteorien som stod sterkt i deler av 1800-tallet, og som kort fortalt gikk ut på at den nordiske stammen hadde innvandret til Hålogaland øst- og nordfra. Deres første hjemsted, Hálogaland, skal ha blitt holdt hellig av dem. Derav navnet “hellig land”. Denne tolkningen ble imidlertid ganske snart tilbakevist, både av språklige grunner og fordi innvandringsteorien fikk alvorlige skott for baugen på 1860-tallet.7

Høy avtale?

Historikeren Halvdan Koht presenterte i 1920 et tolkningsforslag hvor førsteleddet há- ble tolket som en sammentrekning av urnordisk haþu, ”strid”. Andreleddet mente han kunne være det samme som navnet på et tysk folk, lugiene. Folkenavnet lugiene skulle i sin tur stamme fra *ljug, et ord som betyr ”stadfeste med ed, binde høytidelig”. Håløygene skulle ut fra Kohts tolkning bety de som er sammenbundet i strid.8 Filologen Mattias Tveitane la fram et liknende forslag. Han mener førsteleddet i Hålogaland kan tolkes som hálaug, ”høy avtale”. Haløyg- skulle ifølge denne tolkningen vise til en form for ”forbund eller fellesskap som har bundet stammen sammen”.9

Holge og Torgerd opphav til Håløygætta

Med religionshistorikeren Gro Steinslands tolkningsforslag kan vi på sett og vis si at ringen er sluttet. Hun går tilbake til tradisjonen om Holge som opphavsmannen til landskapsnavnet. Til Holge er det knyttet en mytisk kvinneskikkelse, Torgerd Holgabrud, som sannsynligvis nettopp var Holges brud. Steinsland henviser til Mattias Tveitanes tolkning av háleygir som ”høy avtale”, og påpeker at dette kan tolkes i betydningen ”ekteskap”. Det ekteskapet landskapsnavnet Hålogaland skal vise til ifølge Gro Steinslands tolkning er det mytiske ekteskapet mellom Holge og Torgerd, paret som danner grunnlaget for tradisjonen om Håløygættas avstamning.10

Landskap bundet sammen av sjøvegen

Denne korte gjennomgangen presenterer noen av de mange tolkningene av landskapsnavnet Hålogaland som opp gjennom årene har blitt lansert. Vi ser at flere av forklaringene viser til en form for avtale. Det kan tas til inntekt for tanken om at det eksisterte en form for organisert samfunn på den tiden da landskapet ble navngitt, et samfunn med felles tingsted og gode muligheter for kommunikasjon innad i regionen.11  Vi har ikke funnet spor etter ett felles tingsted i jernalderens Hålogaland. Men vi kan heller ikke avvise at det har eksistert. Fra  Trøndelag og Vestlandet kjenner vi tingsteder som har hatt funksjoner for større områder, henholdsvis på Frosta i Trondheimsfjorden og i Gulen ved Sognefjorden.

Sjøvegen bandt utvilsomt landskapet sammen. Vi finner de fleste av høvdingsetene fra jernalderen nær sjøen og helst på steder med gode jordbruksforhold. Sjøen var viktig både som ferdselsåre og spiskammers. Sjøvegen var også særs viktig for handelen med pelsverk og skinnvarer, det viktigste fundamentet for håløyghøvdingenes økonomiske makt.

Håløygene med sine politiske ledere, høvdingene, var bundet sammen i et forbund eller fellesskap. Det er relativt godt belagt i mange kilder. Mattias Tveitanes tolkning av førsteleddet i Hålogaland som høy avtale er derfor en tolkning som lar seg forene med hva vi ellers vet om politiske og sosiale bånd innen den øverste eliten i det håløygske samfunnet. Om dette har vært grunnlaget for navngivingen, eller om det er nordlyslandet, slik Kaspar Zeuss og Sophus Bugge var inne på, lar seg ikke endelig avklare. Vi må med andre ord leve med at det landskapet som i middelalderen ble omtalt som Hålogaland har et navn som både for oss, og for sagaforfatterne i tidlig middelalder, vanskelig lot seg forklare.

Landskapsnavnet Hålogaland er det samme som vi i dag kjenner som Helgeland, men Helgeland omfatter som kjent et mindre geografisk område enn det gamle Hålogaland. Dette skriver Alfred Jacobsen om i Helgelands historie, bind 2.

Kilder

  1. Norsk stadnamnleksikon. Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug. Det norske samlaget, Oslo 1997 (4. utgave): 234‒235.
  2. Brit Solli: Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Oslo 2002:26.
  3. Inger Storli: Hålogaland før rikssamlingen. Politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr. Oslo 2006:160.
  4. Sandnes og Stemshaug 1997: 297.
  5. Sandnes og Stemshaug 1997:234‒235.
  6. ”Det blir sagt at den kongen som het Holge og som Hålogaland er oppkalt etter…”. Den yngre Edda, kap. 42. her i Alfred Jacobsen oversettelse, i: Helgeland Historie bind. 2. Utgitt av Helgeland Historielag 1994.
  7. Helgelands historie bind 2, 1994: 19-20.
  8. Helgelands historie bind 2. Red. Birgitta Berglund. Helgeland Historielag 1994: 22. Red. Birgitta Berglund.
  9. Sandnes og Stemshaug 1997:235.
  10.  Roald E. Kristiansen: ”Fra vikingetidens religionsmøter”, i: Håløygminne, Hefte 3-2009. 90. årg.: 85, 87-89.
  11. Alfred Jacobsen 1994: 26, i: Helgeland Historie – bind 2.
Fant du det du lette etter?