Rønvik Vel

Klikk for stort bilde Lisa Svendsen Rønvik Vel er en bygning med en allsidig historie. Først bygget i Sandnessjøen for å romme en finsnekkerbedrift, deretter flyttet til Bodø i 1925 der bygget ble brukt som skole- og forsamlingshus. De siste 40 årene har bygget blitt benyttet som base for kunstnere og kulturarbeidere og har derfor betydd mye for kulturlivet i Bodø.    

Et hus med ei mangfoldig historie og et fargerikt innhold

På begynnelsen av 1900-tallet var det i Sandnessjøen flere større bygg under oppføring (sykehus, posthus, skole), og det var etterspørsel etter nødvendige finsnekkerarbeider. For å dekke dette behovet hadde Sandnessjøen Trevarefabrikk blitt etablert, men da «bygge-boom’en» avtok ble bedriften avviklet. I 1925 ble bygninga med maskiner og annet utstyr «solgt til byggmester Johan Rognan, Bodø, som flytter bedriften til Bodø». (Avisa Nidaros 24.03.1925 s. 4)

Flytting 

I Biskop Kroghs gt. 6 hadde Johan og en fetter, Peder Hunstad, etablert Bodø Trævarefabrik i 1923/24, og her ble maskinene fra Sandnessjøen satt opp. (Hunstad, John: A/S Trevarefabrikken 1932-1992. Bohus trevarefabrikken 1992:2) Bygninga ble oppført på ei tomt på Gjærdet i Rønvik som ei forening med navn Rønvik Vel hadde kjøpt i 1925.(https://media.digitalarkivet.no/view/19466/35)

Ønske om skole- og forsamlingshus

Formann i Rønvik Vel-foreninga var Hans Andreas Bølgen Johnsen (1870–1952). Han etablerte fiskebruk på Røst, drev med frakt og fiskeoppkjøp med egne skuter og drev effektivt jordbruk i Rønvik. Han var medlem av Bodin formannskap 1923–25, likeså av styrene i Bodin meieri og Nordlandsbanken. (Gudbrandson, Terje: Der Bodø ble til. Gårds- slektshistorie for kirkegrenda. Bodø kommune 1989: 75-76.) Mens Rognan var interessert i maskinene, ønsket Johnsen og Rønvik Vel-foreninga å skaffe befolkninga i Rønvik et skole- og forsamlingshus.

Foreninga hadde som formål «at fremme samarbeide, godt forhold, oplysning og kristeligt liv», og bygninga fikk raskt navn etter foreninga: Rønvik Vel. Kristne organisasjoner var flittige brukere av huset, med arrangement av basarer, julefester, søndagsskole, m.m. Også politiske parti arrangerte møter ved Rønvik Vel, det lokale husflidslaget avholdt ulike kurs der, og Rønvik Vel ble også benyttet som valglokale. Da Hans Johnsen i 1928 foreslo at Bodin kommune, for å avhjelpe en presset skolesituasjon, kunne få leie seg inn ved Rønvik Vel, ble «en sal» tatt i bruk som skolelokale. Rønvik Vel ble etter hvert et virkelig allaktivitetshus som fylte mange funksjoner for befolkninga i Rønvik gjennom hele 30-tallet.

Krigstiden

Om ikke bygninga ble truffet av de tyske bombene 27. mai 1940, ble Rønvik Vel rammet av det tyske luftvåpen på en ikke fullt så destruktiv måte, ved at «Luftwaffe» etablerte et vaskeri for vask av sengetøy, uniformer, m.m. i bygget. Dessuten var det til Rønvik Vel folk i Rønvik måtte gå for å levere inn radioene sine for oppbevaring, da det høsten 1941 ble forbudt å ha radioer i private hjem.

Etterkrigstiden

8. mai 1945 var krigen slutt, og igjen sto Bodin kommune i beit for undervisningslokaler. På ny kom det et forslag fra Hans Johnsen på vegne av foreninga Rønvik Vel. Nå foreslo Johnsen «å selge kommunen «Rønvik Vel» for kr. 27 000.00, mot at krigsskadeerstatningen på ca kr. 18 000.00 følger med i kjøpet», noe Bodin kommune da også gjorde.

Undervisningsbygg

Etter diverse ombygninger kom undervisninga i gang ved Rønvik Vel. Skolesituasjonen bedret seg da Saltvern nye skole ble åpnet i 1957, men fortsatt ble Rønvik Vel brukt som skole. Ved Rønvik Vel fikk gutter og jenter henholdsvis sløyd- og håndarbeidsundervisning, og her ble det gitt ordinær undervisning når kapasiteten ved de øvrige skolene i Rønvik var sprengt. Samtidig ble Rønvik Vel fortsatt benyttet til kurs- og møtevirksomhet og til valglokale. Dette varte fram til sommeren 1975, da var det slutt på å bruke Rønvik Vel til undervisningsformål.

Rønvik Vel til kulturformål

I august 1976 vedtok et enstemmig formannskap i Bodø å sanere Rønvik Vel, men inntil videre ble bygget stående. Våren 1978 tok Framtiden i Våre Hender initiativ til et møte med sikte på å få Rønvik Vel til allaktivitetshus. Kulturstyret i Bodø kommune kom med positive signaler, men i februar 1979 vedtok formannskapet en søknad fra Filadelfia-menigheten om å få kjøpe bygning og tomt med sikte på å bygge nytt menighetshus. Komiteen for bevaring av Rønvik Vel ble raskt opprettet, og en underskriftskampanje ble organisert. På bystyremøte 12. mars 1979 skulle Rønvik Vels framtid endelig avgjøres, og «etter en ytterst forvirrende forestilling i Bodø bystyre», ble det til slutt vedtatt med 29 mot 25 stemmer å bevare Rønvik Vel, med åpning for at bygget kunne bli anvendt til ulike kulturformål. (Nordlands Framtid 13.03.1979.)

Flere enkeltpersoner, lag og organisasjoner søkte om å få innpass ved Rønvik Vel, og etter litt fram og tilbake endte det med at følgende personer og organisasjoner flyttet inn: Bjørg Måseide (tekstil), Ingrid Cimmerbeck (keramikk), Bodø Bokkafe (bokutsalg), Johan Hopstad (husflid og vevstue), Ingunn Milly Hansen (vev), Knut Eide (tegnefilm), Ad Lib Jazzklubb (øvingslokaler), og Bodø Brukskunstforening (utstillingslokale).

Sommeren og høsten 1979 var leietakerne i full gang med å installere seg i sine respektive lokaler, mens det ytre oppussingsarbeidet som Bodø kommune sto ansvarlig for kom i gang etter hvert. 6. oktober 1980 fant den offisielle åpninga sted.

Aktiviteten i verkstedene var i disse første årene stor, og besøkene mange. NRK-reporter Leif Erik Mikalsen gjorde reportasje for Norge Rundt om Rønvik Vel, fra lokalavisene i Bodø, Nordlandsposten og Nordlands Framtid, kom journalister ofte innom, og det var ikke uvanlig at når Bodø kommune hadde besøk av kunstnere og kulturpersoner ble disse tatt med på besøk til Rønvik Vel.

Kunstnere ved Rønvik Vel

Et mer skjematisk oppsett viser hvilke kunstnere som har vært ved Rønvik Vel fra 1979 og frem til i dag, der uthevet skrift viser hvem som fortsatt er ved Rønvik Vel i 2019:

-          Ingrid Cimmerbeck. Keramikk og tegning. 1979–d.d.Klikk for stort bilde Lisa Svendsen

-          Ingunn Milly Hansen. Vev og tekstil. 1979–1999.

-          Bjørg Måseide. Tekstil, tegning, maling. 1979–1986.

-          Johann Hopstad. Kniv-, tre- og lærarbeid. 1979–2010.

-          Knut Eide. Animasjon, tegnefilm. 1979–2007.

-          Bente Støa. Vev og tekstil. 1986–1989.

-          Hilde Christensen. Søm og tekstil. 1986–1989.

-          Evelyn Scobie. Billedvev, tekstil og grafikk. 1987–d.d.

-          Anne Grete Coldevin. Maleri, foto, tekstil. 1987–d.d.

-          Terje Delsett. Maleri og grafikk. 1989–1991.

-          Agnes Reiersen. Maleri. 1994–2010.

-          Kari Elisabeth Dahlmo. 1999–2003.

-          Thor Arne Losnedal. Maleri. 2001–d.d.

-          Harriet Normann. Ulike uttrykk og teknikker. 2003–2015.

-          Ida Elise Jørgensen. Scenekunst. 2013–2015.

-          Harald Lien. Tegning og maleri. 2011–d.d.

-          Lill Heidi M. Olsen. Tekstil. 2013–d.d.

-          Hege Gundersen. Maleri og installasjon. 2016–d.d.

-          Lisa Svendsen. Vev og tekstil. 2016–d.d.

Gjennom 40 år har Rønvik Vel vært arbeidsplass for kulturarbeidere og kunstnere, og den kreativiteten som disse utfolder har bidratt til mangfold og kvalitet ved Bodøs kulturliv. Rønvik Vel-kunstnernes arbeider er synlige og tilgjengelig både i privathjem og i det offentlige rom. De er representert på utstillinger og gallerier, er innkjøpt av privatpersoner og til offentlige utsmykningsarbeider, og har vært engasjerte i Den Kulturelle Skolesekken og -Spaserstokken. Slik har kunstnerne ved Rønvik Vel og deres arbeider vært - og er - viktige bidrag til at Bodø kan kalle seg en kulturby.

Av Jan Oscar Bodøgaard

Fant du det du lette etter?