"Et bærekraftig Nordland" - Ny strategi for Nordland

Klikk for stort bilde

Klikk for stort bildeUna Sjørbotten er prosjektleder for kunnskapsgrunnlaget for planstrategienI oktober 2020 skal det legges fram en overordna strategi for Nordland (planstrategi). Denne skal gi retning for utvikling av nordlandssamfunnet og hvordan vi i Nordland fylkeskommune skal følge opp i kommende valgperiode. 

FNs bærekraftsmål brukes som rammeverk og metode i strategien. Vi jobber med arbeidstittelen - "Et bærekraftig Nordland".

Nå er vi i gang med kunnskapsgrunnlaget til strategien. Vi skal lage en statusbeskrivelse for FNs bærekraftsmål i Nordland. For å få til dette vil vi invitere interne og eksterne til å bidra gjennom ulike medvirkningstiltak.

I løpet av høsten starter arbeidet med selve strategien, med en egen prosjektgruppe. Mer informasjon vil komme.

 

Fakta om regional planstrategi

Hva er regional planstrategi?

Fylkestinget er regional planmyndighet i Nordland, og plan og bygningsloven sier; Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (plan- og bygningsloven § 7-1, 1. og 2. ledd).  

Veilederen til regional planstrategi framhever blant annet at regional planstrategi er et overordnet planverktøy som skal fremme helhetlig regional utvikling og gjøre planleggingen mer forpliktende og målrettet. Arbeidet skal stimulere til en politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter og om hvilke spørsmål som det er viktig å prioritere for å fremme ønsket utvikling i regionen. Strategiprosessen gir mulighet for å se utfordringer i fylket på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivåer og sektorer.   

Regional planstrategi er en arena for dialog og samhandling hvor mange aktører møtes for å drøfte utfordringer og gjensidige forventninger. Lokal erfaring og kunnskap, sammen med nasjonale forventninger, danner grunnlag for en felles forståelse og enighet om hva som er hovedutfordringene i regionen, samt hvilke utfordringer som bør prioriteres. En god prosess er derfor svært vesentlig, og det er viktig at ulike aktører blir involvert i planstrategiarbeidet så tidlig som mulig.  

 

Innledning til ny planstrategi

Fylkesrådet og fylkestinget har gjennom ulike vedtak satt bærekraft, sirkulær økonomi og grønn omstilling på dagsorden. Budsjettet har konkrete prioriteringer for grønn utvikling i Nordland. Samtidig har Norge forpliktet seg til Parisavtalen og oppfølging av FNs bærekraftsmål. For å få til dette må tiltak og aktivitet skje lokalt og regionalt. Dagens unge streiker for klima og miljø som vår tids store utfordring. Regjeringen har også bedt kommuner- og fylkeskommuner om å legge FNs bærekraftsmål som grunnlag for regional- og kommunal planlegging. Samtidig har Nordland en lang og viktig historie med å jobbe med bærekraft. Innenfor for eksempel næringsutvikling, transport og innkjøp er det gjort konkrete tiltak og vedtak. Kommuner og bedrifter i Nordland er ambisiøse. Samtidig er arbeidet med å konkretisere hva bærekraft og grønn omstilling betyr i praksis i fylket i en tidlig fase – mye mer kan gjøres. Med utgangspunkt i dette så foreslås det å utvikle kunnskapsgrunnlaget ut fra ambisjoner om et “Bærekraftig Nordland”. 

FNs bærekraftsmål er en metodisk inngang som gir struktur til det videre arbeidet. Det er 17 mål og 169 delmål som tar for seg de fleste sidene ved samfunnsutviklingen som Nordlandsamfunnet også må og vil jobbe med. Bærekraftsmålene kan grupperes i tre områder, se kakediagram nedenfor. 

Klikk for stort bildeMiljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft er tre dimensjoner ved bærekraftsmålene, som er avhengig av hverandre. Og avgjørende for å lykkes er å få til tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid. Løsninger må finnes som bidrar til en positiv utvikling for klima og miljø, folkehelse og som kan skape lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli mer attraktivt å bo og være i Nordland. Det må altså finnes løsninger for framtidens generasjoner langs flere dimensjoner. For å få til dette trenges mer kunnskap slik at det kan fattes kunnskapsbaserte beslutninger. Det må legges til rette for at planstrategien kan prioritere innsats og virkemidler. Å fylle bærekraftbegrepet med konkret innhold kan være en måte å konkretisere fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler innenfor vår tids største utfordring. 

Fylkeskommunen har et ansvar for regional analyse og statistikk i arbeidet med planlegging i egen organisasjon og bl.a. i kommunene. Regionale analyser og statistikk er en viktig del av å ta rollen som samfunnsutvikler. Planstrategien skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag og det skal også være relevant for kommunene. I dette arbeidet skal det nå tas i bruk ulike digitale verktøy for å effektivisere og automatisere statistikk og analysearbeidet i fylkeskommunen. Det skal bidra til at vi på tvers av avdelinger og etater internt, lettere kan finne aktuell informasjon. Digitalisering er også viktig for at kunnskapsgrunnlaget skal bli tilgjengelig for flest mulig slik at ambisjonene med å lage en planstrategi for hele Nordland kan oppfylles.  

Kunnskapsgrunnlaget skal bidra til at planstrategien kan utvikle et mer hensiktsmessig og funksjonelt plansystem. 

 

Hva er målet med kunnskapsgrunnlaget til Ny plan?

Ambisjonene til prosjektet er å utvikle et overordnet kunnskapsgrunnlag for strategisk utvikling i Nordland gjennom en bred medvirkningsprosess. Kunnskapsgrunnlaget skal identifisere, beskrive og analysere viktige hovedutfordringer og mulighetsområder for et mer bærekraftig Nordland. Kunnskapsgrunnlaget skal kommuniseres i en digital plattform. 

Effektmål 

  • Nordlandssamfunnet skal ha en felles forståelse for utfordringer og muligheter slik at vi sammen kan ta beslutninger om strategiske veivalg for et mer bærekraftig Nordland.  

  • I Nordland har vi et felles kunnskapsgrunnlag som skaper grunnlag for samskaping mellom næringsliv, utdannings- og forskningsmiljø, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og innbyggere i utviklingsprosesser. 

Resultatmål  

Innen oktober 2020 skal følgende resultater nås: 

  • En kommuniserbar syntese/oppsummering av utfordring og muligheter for et mer bærekraftig Nordland. 

  • Vi kjenner status på FN17 i Nordland og vi har fått økt kunnskap og forståelse for FN 17 internt og i Nordlandssamfunnet. 

  • Vi har fått bedre innsikt på viktige samfunnsområder og trender som er viktig for bærekraftig utvikling i Nordland. 

  • En første versjon av en åpen og digital kunnskapsplattform for Nordland lanseres senest 1.oktober 2020. 

  • Prosessen med å lage kunnskapsgrunnlaget har bidratt til å utvikle arbeidsformer, metoder og samarbeid internt og eksternt.  

  • Fylkeskommunen har en ansvarlig utviklingsstrategi (RRI). 

  • Kunnskapsgrunnlag kan brukes i andre prosesser fylkeskommunen er ansvarlig for, bl.a.  perspektivmelding og andre regionale planer. 

Gevinstrealisering  

  • En felles strategi for bærekraftig utvikling i Nordland bidrar til at ulike aktører prioriterer innsats mot felles mål. En felles plattform som legger grunnlag for videre utviklingsarbeid. 

  • Kommunene og andre offentlige aktører får relevant informasjon til sitt plan- og utviklingsarbeid og kommunene får dermed bedre beslutningsgrunnlag. 

  • Digitalisering av kunnskapsgrunnlag skal bidra til å effektivisere arbeidet med statistikk og analyse internt i fylkeskommunen og kvalitetssikre informasjonsgrunnlaget i ulike saker og strategier. 

  • Et mer helhetlig og funksjonelt plansystem skal bidra til bedre styringsevne i fylkeskommunen. 

Hva skal gjøres?

 

  • Lage en stutsbeskrivelse for FN 17 i Nordland. 

  • Identifisere evt. ytterligere analyse- og utredningsbehov, bestille og gjennomføre aktuelle analyser/utredninger/diskusjonsnotat etc. 

  • Sammenstille aktuell statistikk om utvikling i Nordland. 

  • Utvikle en digital kunnskapsplattform. 

  • Medvirkning og kommunikasjon underveis i arbeidet. Ulike tiltak skal utvikles, testes ut og oppsummeres slik at erfaringer fra arbeidet kan deles internt og eksternt. 

  • Summere opp hovedtrekkene i kunnskapsgrunnlaget (i en syntese) og gi innspill til hvordan plansystemet kan bli mer strategisk og funksjonelt. 

Tidsramme, omfang, organisering og prioritering

Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget startet opp i mai 2019 og avsluttes senest i oktober 2020. Deler av prosjektet vil avsluttes tidligere. 

Hovedleveransene i prosjektet er: 

  1. Statusbeskrivelse FN17 

  1. Syntesenotat til planstrategien – Første versjon jan/februar 2020 (og endelig versjon sammen med FT saken om planstrategien oktober 2020) 

  1. Digital kunnskapsplattform - oktober 2020 

  1. Minst 10 ulike medvirknings- og kommunikasjonstiltak 

Prosjektet er sentralt for at fylkeskommunen skal ta rollen som samfunnsutvikler etter regionrefomen. FR og FL prioriterer arbeidet høyt. Kritisk suksessfaktor er at etatene og den enkelte prosjektdeltaker prioriterer arbeidet høyt. 

Organisering 

Fylkesrådet er hovedansvarlig prosjektet og skal orienteres løpende. 

FL skal følge prosjektet. Nærings- og utviklingssjefen er administrativt ansvarlig for prosjektet, Med ass. Næringssjef som partner. Prosjektet ligger i linja i Samfunnsseksjonen i NRU. Prosjektleder er Una Sjørbotten. 

Prosjektgruppe:  

Una Sjørbotten, - prosjektleder 

Aase Kristine Lundberg – ansvarlig bærekraft 

Trine Fredriksen, - fagperson bærekraft og medvirkning 

Katrine Erikstad, - fagperson bærekraft og planprosesser 

Karin Kristensen, - medvirkningstiltak og samfunnsutviklerrollen, RRI 

Trond Erlend Willassen - kommunikasjon 

Arbeidsgruppe statistikk: 

Jarle Løvland, Erlend Nikolaisen, Ole- Martin Axelsen, Karin Bjune Sveen (m.fl. på økonomi) Hanne Mari Myrvik (når hun er tilbake 16. okt.) 

Arbeidsgruppe digital kunnskapsportal:

Forprosjekt: Una Sjørbotten, Erlend Nicolaisen og Ole Einar Marken. Bistand innkjøp og kommunikasjon. Arbeidsgruppen for hovedprosjektet blir definert senere. 

Arbeidsformer i prosjektet 

Prosjektet startet ut bredt med god involvering fra de fleste etatene i fylkeskommunen. Vi har fått mange viktige og relevante innspill. Men erfaringene er at arbeidet ble for omfattende og for mye tid gikk bort til organisering. For å få jobbe mer operativt må prosjektet bli mer stramt i formen. Det etableres derfor en liten prosjektgruppe, med to arbeidsgrupper med konkrete oppgaver. Det kan komme flere arbeidsgrupper etter hvert som arbeidet utvikler seg. 

Prosjektgruppen og de ulike arbeidsgruppene skal involvere de ulike etatene og eksterne aktører på egnede måter. Samferdsel, veg, innkjøp og eiendom er viktige seksjoner og etater. Disse vil bli invitert inn i møter med konkrete tema for deres avdeling. Samtidig ligger en del av utfordringene og mulighetene i å utvikle et mer bærekraftig fylke og fylkeskommune, på tvers av seksjoner og etater. Det betyr at vi i løpet av prosessen har behov for felles diskusjoner på aktuelle spørsmål. 

Korte og enkle rådsnotat skal brukes så ofte som mulig for å ha tett dialog med politisk ledelse om utviklingen i prosjektet. 

Fylkestinget og dets medvirkningsorganer er viktig ressurser i arbeidet. Det etableres fast kontaktpunkt her for å sikre god medvirkning gjennom det kommende året. 

På flere områder må vi kjøpe ekstern bistand. Dette skyldes både begrensede tidsressurser og kompetanse.  

Framdriftsplan
  1. Statusbeskrivelse FN17 - førsteutkast innen 1.okt. (Vurderes som FT sak i desember) 

  1. Workshop og diskusjon om ytterligere analysebehov innen 1. okt. 

  1. Bestille aktuelle analyser/problemnotat mv i løpet av oktober. 

  1. Ferdigstille forprosjekt digital kunnskapsplattform – 1. nov. 2019. Oppstart hovedprosjekt i løpet av januar. Lansering av ny digital tjeneste senest 1. oktober 2020. Trolig vil testversjoner foreligge tidligere. 

  1. Tematime i fylkestinget i oktober 2019, samt at temaet tas opp i flere fylkesting det kommende året.  Må konkretiseres videre, som del av pkt 6. 

  1. Medvirkningstiltak - hele høsten og vinteren. Må konkretiseres i egen sak. 

  1. Syntesenotat (oppsummering). Starte opp i november- levere i februar. 

Relaterte ressurser