Rapporter og utredninger



Norske sedler.jpg

 

En undersøkelse fra Nordlandsforskning har vurdert ulike finansieringsordninger for innvandrere som også er etablerere. Utredningen anbefaler utvidelse av tre eksisterende ordninger: etablerertilskudd, dag- eller arbeidsavklaringspenger fra NAV, og mikrokredittlån. Rapporten mener anbefalingene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Les rapporten her.

 

 

jobber med tastatur.jpg

 

Fra 1990 til 2008 er antallet innvandrere i Norge nær tredoblet. Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen i denne perioden. Sysselsettingen blant familieinnvandrere er klart lavere enn blant arbeidsinnvandrere, 57 mot 81 prosent.
Dette henger sammen med at mange familieinnvandrere er kvinner – to av tre - og at deres grunn til å komme til Norge i første omgang er for å gjenforenes med familie eller etablere familie her i landet. Sysselsettingen blant familieinnvandrere øker imidlertid med økende botid. Det framgår av rapporten Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting fra Statistisk Sentralbyrå.

 

 

 

Hamarøy

 

Hamarøy kommune oppfyller tre ønsker på en gang: 40 nye boliger, uten driftsutgifter, og uten å øke den kommunale boligmassen. I rapporten Hamarøymodellen – et boligpolitisk kinderegg for distriktene gjør kommunen rede for hvordan samarbeid med private har gitt folkevekst for første gang på mange år 

ansiktsmaske på blå bakgrunn.jpg

Norge får stadig flere festivaler. Festivalsesongen 2012 bød på rundt 900 små og store festivaler. En studie som Distriktssenteret har foretatt av festivaler på småsteder og i bygder viser at festivalene har mange gode effekter. De styrker det lokale sjølbildet, står som lyspunkter i kulturkalenderen, skaper møteplasser og formidler festivalstedets kvaliteter til andre. For kommunen koster det lite å hjelpe arrangørene, men den kvalifiserte hjelpen har stor betydning. En kronikk om studien sto på trykk i Kommunal Rapport høsten 2012, og kan leses på Distriktssenterets sider her.

 

Nordlandskommuner2

En framtidsvisjon fra NIVI Analyse tegner om dagens kommunekart. Antall kommuner i Norge foreslås redusert fra 428 til 105. De 44 kommunene i Nordland blir redusert til 10.

Sveising

 

En rapport fra Norut i Alta har sett på ulike utfordringer kommunene i Nordland står overfor når det gjelder egen næringsutvikling. Kriteriene de har vurdert er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold samt kommuneøkonomi. Kommunene Bø, Moskenes, Flakstad, Tysfjord, Nesna, Træna og Bindal er sett ekstra nøye på. Rapporten finnes her.

 

folk i rekke.JPG

 

Stortingsmelding 6 i 2012 En helhetlig integreringspolitikk er en grundig gjennomgang av innvandringen til Norge de siste par tiårene, og en analyse av levekårsområder som har betydning for å sikre et rettferdig samfunn uten store økonomiske og sosiale forskjeller.

Stortingsmeldingen har sterk fokus på sysselsetting blant innvandrere. Regjeringen vil øke sysselsettingen gjennom blant annet bedre norskopplæring og mer effektive introduksjonsprogrammer, og ved å bidra til bedre bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet.

 

Stamsund2002 006.jpg

 

En rapport fra Telemarksforskning på oppdrag fra Distriktssenteret peker på fire kjennetegn ved distriktskommuner som lykkes med sin egen utvikling. En offensiv og optimistisk utviklingskultur er viktig, kort veg mellom ideer og beslutninger er en annen suksessfaktor, og lokale ildsjeler (som også kan være ordfører og rådmann) har stor betydning. Den fjerde faktoren har å gjøre med kommunenes evne til å benytte anledninger som oppstår, å "fange mulighetene". Rapporten kan lastes ned hos Telemarksforskning her. 

 

 

I 2010 var tilflyttingen av innvandrere høyere enn utflyttingen i 409 av landets 430 kommuner. Uten innvandring ville 118 kommuner hatt nedgang i folketallet i 2011. Norge er avhengig av at det bor folk i distriktene, og innvandrere gjør det i økende grad. Derfor er distriktsutvikling og innvandring tett sammenkoblet, slår rapporten Derfor blir vi her fast. Det er Norsk institutt for by- og regionforskning som har utført studien "Derfor blir vi her" på oppdrag fra Distriktssenteret og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. En kortfattet populærversjon av rapporten finnes her.

3328823-large.jpg

 

KUN – senter for kunnskap og likestilling – har sett på innvandrerkvinner som ressurs i distriktskommuner. Prosjektet har vært finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og slår fast at særlig nyankomne innvandrere trenger kunnskap om og innføring i det norske samfunnet. Innvandrerkvinner som kommer til landet for familiegjenforening eller familieetablering har få rettigheter sammenlignet med flyktninger og asylsøkere. Gjennom veiledning kan denne gruppen styrke egen deltakelse i lokalsamfunnet og oppnå bedre trivsel og økt livskvalitet. Rapporten finnes her.

Ekstremvær i Kabelvåg høsten 2011

 

Et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd har fulgt åtte kommuner fra 2007 til 2011 for å se på hvordan kommuner tilpasser seg klimautfordringene. Grete Hovelsrud, til daglig forsker ved CICERO senter for klimaforskning og ved Nordlandsforskning, sier til forskning.no at lokalt er folk mest opptatt av hvordan været vil utvikle seg, mens klimaet er noe "der ute".

Prosjektet mener at klimatilpasning er aktuelt for mange norske kommuner, men at det i stor grad er avhengig av ildsjeler om noe blir gjort eller ikke. 

 

 

Tranøy.JPG

 

NHO's bærekrafts-NM for 2012 viser som før at det er kommuner i det sentrale Østlands-området, store bykommuner og kommuner i Rogaland som er mest bærekraftige. På fylkeslisten ligger kommunene i Nordland på 16. plass blant de 18 målte fylkene (Oslo er ikke med).

I Nordland peker Bodø seg ut positivt. Den er eneste nordlandskommune blant de 100 beste kommunene i landet. De resterende kommunene i Nordland ligger på nedre halvdel i den nasjonale rangeringen. Mer om Nordland i NHOs rangering finner du her.

 

Robin_Larsen

 

Norge har en høyt utdannet befolkning. Så mange har høyere utdannelse at det gir Norge konkurransefortrinn i forhold til andre land i kunnskapsintensive næringer. Det går fram av NOU 2011: 3. Den omfattende undersøkelsen av potensialet for kompetansenæringer slår imidlertid fast at det er store regionale forskjeller i veksten, med størst økning i området rundt Oslofjorden. NOU'en, som kommer fra Kommunal- og regionaldepartementet, mener at sentraliseringstrenden kan motvirkes, gjennom helhetlig og koordinert politikk. NOU'en kan leses elektronisk her.

Kabelvåg torg

Kulturminner vekker stolthet blant lokale innbyggere, og kan gi grunnlag for ny næringsutvikling, viser en rapport fra Nordlandsforskning. De har blant annet gransket Vågan i Lofoten.

Festival

 

 

En kartlegging av kulturnæringen i Nordland viser at 1.500 sysselsatte står for en samlet verdiskapning på 686 millioner kroner.   Det viser en rapport fra 2012 fra rådgivnings- og analysebedriften Menon.

Nordland ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder aktivitet i kulturnæringen, men på noen områder utmerker fylket seg positivt. Nordland har hatt en spesiell høy vekst i sysselsatte i musikknæringen, hele 200 prosent. Det er dobbelt så mye som veksten i denne næringen i landet sett under ett. Bransjene film, foto, spill og kunstnerisk virksomhet har hatt den høyeste veksten det siste tiåret, og det er ikke uventet i Bodø vi finner de fleste sysselsatte innenfor kulturnæringen, hele 350 personer. Deretter kommer Rana, Narvik og Vågan.

Forsker 024.JPG

 

Prosjektet Et kunnskapsbasert Nord-Norge har lansert sin rapport. Prosjektet har studert hvilken betydning ulike typer kunnskap har for nordnorske bedrifter. Grunnlaget er en spørreundersøkelse som har gått til bedrifter i hele landsdelen. Prosjektet har identifisert en del kjennetegn ved særlig innovative nordnorske bedrifter. Bland de viktigste er egen FoU-aktivitet, opplegg for bedriftsintern opplæring og utenlandske kunder.

Fauske

 

En undersøkelse fra NORUT viser kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling skjer i samarbeid med andre. Typiske samarbeidspartnere er andre kommuner, fylkeskommune og lokalt næringsliv. De fleste kommuner mener de har kontroll på prosessene og god kompetanse, en oppfatning som ikke alltid deles av lokale og regionale samarbeidspartnere. Les mer og last ned rapporten her

Kjemi 01.jpg

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at studenter fra Nord-Norge ved universitet eller høgskoler i landsdelen ofte forblir i regionen eller landsdelen etter endt utdannelse. Undersøkelsen har sammenlignet rekrutteringen av lokale studenter til utdanningen, og i hvilken grad de forblir "lokale" når de er ferdig utdannet.

Størst effekt (lokal "brain-gain") finner man i Alta. I Mo/Nesna, Bodø og Hammerfest er det både høy rekruttering av lokale studenter, og mange av dem som etterpå tar jobber i regionen. En pressemelding om undersøkelsen finnes her, og hele undersøkelsen den kan du lese her hos SSB.

Samarbeid i Nordland

 

Kommunene i Nordland driver omfattende samarbeid seg i mellom, men har  fortsatt stort potensiale for bedre ressursbruk gjennom enda bedre interkommunale ordninger, ifølge en rapport fra analyseselskapet NIVI.

Konferansebord_rundt.jpg

 

I 2011 fant Telemarksforskning ut at de regionale partnerskapene er verdifulle arenaer for samordning av økonomisk og faglig støtte til kommuner og fylkeskommuner. Funnene var så interessante at Kommunal- og regionaldepartementet ba forskningsinstituttet granske det enda nærmere.

Oppfølgingsrapporten "Partnarskap som samhandlingsarena" kom i 2012. Den gir 10 råd for fylkeskommuner som vil samordne utviklingsarbeidet på best mulig måte.

 

 

Flom.jpg

Undersøkelsen "Climadapt" har sett på hvordan kunnskapen om klimatilpasning er i vannetatene og planetatene i fem norske kommuner. Forskerne betegner det som overraskende at kunnskapen og forståelsen var bedre i vannetatene enn i de mer overordnede planetatene. Nedbøren i Norge har økt med 20 prosent siden år 1900, og den kan øke med 20 prosent til i årene som kommer. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å tilpasse oss et våtere klima.
Undersøkelsen peker også på at klimautfordringer på tvers av kommunegrenser kan gi fylkeskommunene nye oppgaver med tilrettelegging og koordinering. Les mer om undersøkelsen hos Forskningsrådet.

 

Kommunestruktur.jpg

 

To ekspertutvalg har nylig levert sine innstillinger om henholdsvis kommunestruktur og nye, folkevalgte regioner. Utvalget som har vurdert "Kriterier for god kommunestruktur" ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. "Nye folkevalgte regioner" er en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt etter initiativ fra fylkesordfører-/rådslederkollegiet.

Brønnøysund miljøgate

En rapport bestilt av Nordland fylkeskommune viser at bildet av regionsentrene som lokomotiver for omlandskommunene slår sprekker. Brønnøysund er det senteret på Helgeland som dekker omlandskommunenes behov best.

konsentrasjon med pc.jpg

 

En undersøkelse fra Fafo har sett på hvordan kvinner som innvandrer til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann lykkes med integrering og samfunnsdeltakelse. Rapporten En fot innenfor har sett på hvordan kvinnene selv og deres ektemenn opplever sin situasjon, og hvordan kommunene jobber med denne innvandrergruppen. Kvinnene selv framholder tilgang på et sosialt nettverk, å beherske det norske språket og å få innpass i arbeidslivet som grunnleggende for god integrering og et godt liv i Norge.

 

 

Bygg

 

Tre kommuner i Nordland, Beiarn, Hamarøy og Gildeskål, har sammen med KS og Nordland fylkeskommune gjennomført et prosjekt for å se på boligutfordringer knyttet til lokal samfunnsutvikling. Blant konklusjonene er at boliger ikke er nok i seg selv, men at det er vanskelig å lykkes med annet lokalt utviklingsarbeid om det ikke finnes boliger å tilby. Rapporten finnes her.

 

 

Fant du det du lette etter?

Redaktør: Geir Johnsen | Webansvarlig: Håvard Vognild  | CMS/Webdesign: ACOS