Prestegårdsanlegget til Friis
Da Friis ble utnevnt til sogneprest i 1744 var han ikke spesielt begeistret for prestegården han skulle overta. Han bestemte seg derfor for å få bygget en ny. Noe han gjorde der Nordland kultursenter ligger i dag. Arbeidet startet omkring 1750 og resulterte i en herregårdsmessig residens som hadde Christiansborg slott som arkitektoniske forbilde.
Beskrivelser av gården og dens interiør fra så sent som 1841 forteller om overdådig luksus. Over 40 rom, kjempestore stuer, veggmalerier og tapeter var med til at prestegården stod i stor kontrast til de øvrige bygninger i byen.
Les mer om Nicolaus Christian Friis
Ludvig Filip - rommet
Ludvig Filip, prins av Orleans ble født i Paris 6. oktober 1773. Han skulle bli Frankrikes siste konge (1830-1848). Sommeren 1795 bodde han noen uker på Bodø prestegård. Det er herfra navnet Ludvig Filip- rommet kommer fra. Prinsen bodde på herregården til Friis som hadde malte tapeter i flere rom. Tapetene som i dag befinner seg i Ludvig Filip- rommet er derimot ikke tapeter som befant seg i rommet prinsen bodde på når han gjestet Bodø.
Ludvig Filip-rommet er en liten perle, skjult på Nordland kultursenter. Rommet er fullstendig dekket med malerier fra 1700- tallet. Veggene er dekorert med malte lerretstapeter med datidens yndlingsmotiver som jakt på hesteryggen, spasering i parken og musisering i det fri. Her finne vi trolig Norges eldste, bevarte rokokko lerretstapet. Taket er dekorert med scener som viser de fire årsidene rammet inn av ornamenter typiske for det tidlige 1700-tallet. Kaminen har en pompøs overbygging med søyler og marmorering. Marmormalingen i rommet har en koloritt som kunsthistorikerne gjerne plasserer på slutten av 1600-tallet, altså seinbarokken. Og alt dette finnes altså i det lille rommet som bare er 23m2 stort.
Rommet som vi kjenner det i dag, ble skapt i 1899 av Henrik Backer. Han fikk i oppdrag av landbruksskolens bestyrer L.P. Nilssen å lage et "hageværelse" i rommet foran glassverandaen på skolens nybygg Valkyrien. Backer gjenbrukte utvalgte interiørdeler fra den gamle prestegården som hadde blitt revet noen år tidligere. Totalt 103 deler fra trolig tre ulike rom som omfatter søyler, profillister, knepaneler, takbjelker og 20 lerretseler.
Han satte sammen alle delene i en slags "patchwork" eller puslespill; ved hjelp av overmaling tilpasset han alle delene slik at det ikke skulle synes hvor den ene delen sluttet og neste begynte.
Restaurering
I mars 2011 startet en sårt tiltrengt restaurering av rommet. Arbeidet ble ledet av Heinz Kuch, teknisk konservator ved Nordland fylkeskommune. Til sammen har det vært 48 personer involvert i restaureringen, heriblant en rekke studenter fra Tyskland. Det tok om lag fire år å restaurere det 23m2 store rommet.
Maleriene er unike i norsk sammenheng. De er en del av Nordlandsmuseets samling og er tilgjengelig etter avtale.
Les mer om Gottfried Ezechiel og Nicolai Christian Friis
Mer om Ludvig Filip og hans reiser i Nord Norge
Landbruksskole
I 1883 overtok Nordland amt prestegården til Friis. Bebyggelsen viste seg imidlertid uegnet til det ønskede formålet som var å starte en Landbruksskole. Det eneste som ble tatt vare på da bygningene ble revet var to tapeter og en kamin fra storstua. Disse ble satt opp i bestyrerens værelse, som vi i dag kjenner som Ludvig Filip –rommet. Tapetene er i dag Norges eldste bevarte rokokkomalerier. Landbruksskolen som har hatt stor betydning for utviklingen av landbruksnæringen i Nordland fylke, var i drift frem til 1987.
Se flere bilder fra den gang det var landbruksskole på området
Boken Nordlands landbruksskole og dens forløper
Mer om stedets historie
I Jorulf Haugens bok "Landbruksskolen - fra prestegård til kultursenter" kan du lese alt om stedets historie og virke. Boken får man kjøpt på Nordland kultursenter og i Bodøs bokbutikker.