Stedets historie

Klikk for stort bildeI Jorulf Haugens bok "Landbruksskolen - fra prestegård til kultursenter kan man lese alt om stedets historie og virke. Boken får man kjøpt på Nordland kultursenter og i byens bokbutikker.

Prestegårdsanlegget til Friis 

Da Friis ble utnevnt til sogneprest i 1744 var han ikke spesielt begeistret for prestegården han skulle overta. Han bestemte seg derfor for å få bygget en ny. Dette arbeidet startet omkring 1750 og resulterte i en herregårdsmessig residens som hadde Christiansborg slott som arkitektoniske forbilde.

Beskrivelser av gården og dens interiør fra så sent som 1841 forteller om overdådig luksus. Over 40 rom, kjempestore stuer, veggmalerier og tapeter var med til at prestegården stod i stor kontrast til de øvrige bygninger i byen.

Les mer om Nicolai Christian Friis

Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ludvig Filip

Klikk for stort bildeLudvig Filip, prins av Orleans ble født i Paris 6. oktober 1773. Han skulle bli Frankrikes siste konge (1830-1848). Sommeren 1795 bodde han noen uker på Bodø prestegård. Det er herfra navnet Ludvig Filip- rommet kommer fra. Prinsen bodde på herregården til Friis som hadde malte tapeter i flere rom. Tapetene som i dag befinner seg i Ludvig Filip- rommet er derimot ikke tapeter som befant seg i rommet prinsen bodde på når han gjestet Bodø.

Mer om Ludvig Filip og hans reiser i Nord Norge 

 

 

Landbruksskole

I 1883 overtok Nordland amt prestegården til Friis. Bebyggelsen viste seg imidlertid uegnet til det ønskede formålet som var å starte en Landbruksskole. Det eneste som ble tatt vare på da bygningene ble revet var to tapeter og en kamin fra storstua. Disse ble satt opp i bestyrerens værelse, som vi i dag kjenner som Ludvig Filip –rommet. Tapetene er i dag Norges eldste bevarte rokokkomalerier. Landbruksskolen som har hatt stor betydning for utviklingen av landbruksnæringen i Nordland fylke, var i drift frem til 1987.

Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 


 

 

Boken Nordlands landbruksskole og dens forløper