– Spesielt barn og unge har fått merke den langvarige pandemien på kroppen. De har fått hverdagen snudd opp ned av smittevernstiltak, frykt for det usynlige viruset, og savn etter venner og fritidsaktiviteter, påpeker Beate Bø Nilsen.
Rammer ulikt
Hun minner om at pandemien har hatt mange konsekvenser, og at vi rammes ulikt.
– For enkelte har det vært en ekstra frihet, for andre har det vært en pålagt tvang. Vi kjenner ikke langtidseffektene av hvordan korona vil prege generasjonen som nå vokser opp. Men vi vet at noen vil bære med seg konsekvensene lenger enn andre. Det er mange som skal lære seg å mestre livet igjen, underbygger Nilsen.
Ensomhet og isolasjon
Ensomhet og isolasjon kan ramme barn og unge spesielt, og kan ha ført til at noen har utviklet psykiske plager under pandemien. Nilsen påpeker at barn og unge som tidligere har hatt psykisk sykdom, kan ha fått disse forsterket under pandemien.
– Konsekvensene av strenge smitteverntiltak for den psykiske helsen gir grunn til bekymring. Det kan gi økt frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidslivet, økt risiko for rusmisbruk og vansker i nære relasjoner, sier Nilsen.
I skolene og lavterskel
Hun ber Fylkestinget i Nordland om å være med i en uttalelse der fylkestinget stemmer for å styrke den psykiske helsehjelpen for barn og unge.
– Også tilbud knyttet til psykisk helse i skolene og skolehelsetjenesten må styrkes. Det samme gjelder andre lavterskel-hjelpetilbud for barn og unge, og tilgjengeligheten for rask psykisk helsehjelp, avslutter Beate Bø Nilsen.