Fylkesrådets tiltredelseserklæring for fylkesrådet 2019 v/ – fylkesrådsleder Tomas Norvoll

Fylkesordfører; etter fylkestingsvalget 9. september fikk fylkestinget et tydelig flertall. 

Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og KrF påtatt seg ansvaret med å danne et nytt fylkesråd.  

Vi skal føre en politikk for mer fellesskap og mer utvikling av Nordlandssamfunnet. 

Fylkesrådet vil bygge sin poltikk på den politiske plattformen som er utarbeidet mellom de fire partiene. 

Når verden er i endring må Nordlandssamfunnet endre seg i takt med den. Vi står nå ovenfor utviklingstrekk som klimaendringer og digitalisering. De vil prege Nordland. Noen av utviklingstrekkene vi observerer vil kunne få større konsekvenser noe frem i tid – som Brexit og endring i det sikkerhetspolitiske bildet i nordområdene. 

En annen endring er befolkningsutviklingen. De siste 10 årene har Nordland hatt den svakeste befolkningsutviklingen av de nordnorske fylkene.

Utviklingen går rett og slett for sakte. 

I løpet av de neste 16 årene vil vektingen mellom yngre og eldre aldersgrupper i Nordland endre seg betydelig. Vi blir stadig flere eldre. Aldersgruppen 60–79 år er den aldersgruppen som har vokst mest de siste 10 årene. Fremover er det i aldersgruppen 80+ vi vil se den kraftigste veksten.

Litt forenklet kan vi si folk lever lengre, samtidig som de unge flytter fra. 

Det er i og for seg ikke en problemstilling kun Nordland står ovenfor. Europa vil fra begynnelsen av 2020-tallet bli den eneste regionen i verden med både en aldrende og synkende befolkning.

Rammebetingelsene våre er også i endring. Som fylkestinget er kjent med har overføringen fra staten til Nordland fylkeskommune har blitt kraftig redusert de siste årene. Fra 2017 til 2022 har fylkeskommunen et nedtrekk på 459 millioner. Dette krever en god økonomisk styring i årene fremover. Like fullt er det ikke tvil om dette påvirker det økonomiske handlingsrommet vi har.

Alle endringen treffer oss på ulike måter og til ulik tid. 

Et spørsmål vi må stille oss i fylkestinget er derfor hvordan vi skal møte en verden i endring. 

I den politiske plattformen fokuserer fylkesrådet derfor svært mye på hvordan vi mener vi skal utvikle Nordlandssamfunnet i en endret verden. 

Litt forenklet kan vi si at vi gir 6 svar på hvordan vi vil utvikle Nordland de neste årene. 

For det første – og om mulig – aller tydeligst er fokuset på at vi vil ta hele Nordland i bruk. 

Bosetting og flyttemønster henger nøye sammen med utdanning og jobbskaping. Noe av det viktigste fylkesrådet gjør de neste fire årene er å arbeide for mer verdiskaping og nye arbeidsplasser i hele fylket.

Sterke regioner er en viktig drivkraft i utviklingen av nordlandsamfunnet. Tiden er inne for å systematisere dette arbeidet gjennom egne regionvekstavtaler med hvert enkelt regionråd. Det vil bidra til god utvikling og bolyst, bedre tilrettelegging og vekst for innbyggerne både i regionsentrene og i de omliggende kommuner. 

Regionvekstavtalene skal være balanserte, og sikre at satsingen er en styrke for omlandskommunene. Dette vil være et viktig grep mot sentralisering. Det er mange lokalsamfunn som opplever fraflytting og bortfall av arbeidsplasser. Fylkesrådet vil samarbeide tett med kommuner og lokalsamfunn både i arbeidet for økt tilflytting og behov for arbeidskraft, men og der de håndterer utfordringene med fraflytting.  

Fylkesrådet vil også arbeide systematisk med å få flere statlige arbeidsplasser i hele Nordland. Den politiske plattformen har en klar retning med fokus på at vår politikk – våre grep – skal være en motmakt til mye av den sentraliserende politikken mange av våre regioner og lokalsamfunn opplever. 

Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 erklærte Jens Stoltenberg at tiden var inne for å: 

«gjennomføre en distriktspolitisk snuoperasjon for å legge til rette for likeverdige levekår.»

Det er lenge siden 2005. Men behovet for en snuoperasjon er dessverre like aktuell.

Nordlandsamfunnet har vært rammet av vanskelige beslutninger over flere år. Det er flere lokalsamfunn som står ovenfor ekstraordinære utfordringer på grunn av at den regionale staten legger ned arbeidsplasser. Både Andøy, Nesna og Sandnessjøen er eksempler på samfunn som er hardt rammet av vedtak fylkesrådet er sterkt kritisk til. Vi ser at den samme utryggheten skapes gjennom budsjettkuttene ved Brønnøysundregistrene.

Fylkesrådet vil arbeide særskilt med å få på plass den ekstraordinære innsatsen for Andøysamfunnet og vi vil jobbe for at det fortsatt skal leveres gode utdanningstilbud på Helgeland. I tillegg til å arbeide for å styrke Brønnøysundregistrene. 

Fylkesordfører, det andre grepet fylkesrådet peker på i en verden i endring er det grønne skiftet. 

For fylkesrådet haster det å få på plass et grønt skifte. Vår ambisjon er å bidra til at Nordland skal vise at det er mulig å bygge velferd og velfungerende samfunn og samtidig redusere klimagassutslippene. Nordland fylkeskommune skal ta en aktiv rolle overfor myndigheter på alle nivåer, næringsliv, sivilsamfunn og den enkelte innbygger for å bidra til at Nordland leder an i det grønne skiftet og i den sirkulære økonomien.

Derfor legger vi frem den grønneste politiske plattformen i Nordland siden det regionale politiske nivået ble opprettet. FNs 17 bærekraftsmål skal legges til grunn for all politikk som skal føres den neste perioden. Fylkesrådet vil arbeide for at Nordland sine klimautslipp reduseres med 30 % innen 2022 og 60 % innen 2030, sammenlignet med et 1990 nivå. De fire partiene som samarbeider om denne politiske plattformen, skal levere klimabudsjett, og regnskap for all fylkeskommunal virksomhet.

Næringslivet i Nordland har alle forutsetninger for å ta en ledende rolle, både globalt og nasjonalt i den omleggingen som kommer. Nordland har ledende industrimiljøer, med et sterkt fokus på sirkulær økonomi, der avfall hos en aktør, er ressurser hos noen andre. Denne erfaringen, skal Nordland fylkeskommune bruke til å være en pådriver for å overføre til alle næringer i Nordland. Det ligger store muligheter innenfor sirkulær økonomi i havbruks- og landbruksnæringen. Med dette skal fylkesrådet i Nordland ha som mål at næringslivet i fylket vårt, også skal leve av å redde klimaet.

Et tredje grep vi tar i møte med en verden i endring er økt fokus på utdanning og skole. 

Fylkesordfører; Nordlands viktigste ressurs er menneskene som bor her.

Nordland skal være ungdommenes fylke. De representerer vår fremtid. I skolen møtes barn og unge med ulik bakgrunn, fra ulike samfunnslag, og lærer hverandre å kjenne. Gjennom fellesskolen sikres alle barn lik rett til utdanning. Videregående opplæring er avgjørende for at våre ungdommer får et godt grunnlag for videre studier og arbeidsliv. Skolene våre skal fortsette å være gode læringsarenaer. Nordlandsskolen skal være inkluderende og allsidig, og bidra til at våre ungdommer velger å utdanne seg til de yrkene samfunnet vårt trenger i fremtiden. 

Vårt mål er at flest mulig skal få tilbud om videregående opplæring av god faglig kvalitet nær der de bor. Det er bra at gjennomføringen har økt seks år på rad, men vi er ikke fornøyd. For å få enda flere fagarbeidere må alle som er kvalifisert få læreplass. Det er derfor vi skal innføre en læreplassgaranti for alle i denne perioden. 

Fylkesordfører; våre skoler skal skape trygge lære- og skolemiljø. I samspill med kommunene vil vi styrke arbeidet mot mobbing, styrke elevtjenesten og få flere helsesykepleiere i tillegg til å styrke det psykiske helsearbeidet. Det er viktig å bygge opp gode team rundt elevene og lærlingene slik som mobbeombudet og elev- og lærlingeombudet gjør i dag. Vi vil sikre at begge disse ombudene skal bestå.

Det fjerde grepet fylkesrådet peker på i møte med en verden i endring er næringsutvikling. 

For oss er det viktig at vi tar i bruk naturressursene i fylket til å skape nye arbeidsplasser. God forvaltning gjennom bruk vil begrense behovet for aktivt vern. Fylkesrådet vil bidra til at næringslivet i enda større grad går fra å være råvareprodusenter til å utvikle nye kunnskapsarbeidsplasser basert på råvarene. 

Fiskeri og sjømatnæringen er bærebjelken i store deler av kyst-Norge, og den fremste forutsetningen for bosetting der. Fiskeressursene er fellesskapets eiendom og skal underlegges en bærekraftig forvaltning som stimulerer til rekruttering og lokalt eierskap.

Havbruksnæringen er også svært viktig i Nordland. Næringen har potensial til å bidra med enda mer verdiskaping, som gir et godt grunnlag for bosetting og lokale ringvirkninger. Vi vil ha et sterkere fokus på bærekraft og strengere miljøkrav. Nok avklart areal er viktig for at havbruksnæringen skal kunne drive bærekraftig. 

Kommunene må sikres stabile forutsigbare inntekter for bruk av areal og tilrettelegging av nytt areal for oppdrettsnæringen, også når det ikke er vekst. Fylkesrådet vil bidra til at oppdrettsnæringen i Nordland har god dialog med kommuner, lokalsamfunn og andre sjømatnæringer ved nye etableringer. Vi vil i samhandling med kommunene få på plass interkommunale kystsoneplaner i hele Nordland for å ivareta både nye og tradisjonelle næringer.

Landbruk skaper arbeidsplasser og bosetting, opprettholder vårt unike kulturlandskap og bidrar til lokal mat i hele fylket. Landbruksnæringen sikrer matforsyning, beredskap, arbeidsplasser og utnytting av utmark. Kjøttproduksjonen i Nordland er en viktig del av den norske matproduksjonen, hvor store gress og beiteressurser sikrer miljøvennlig produksjon fra storfe og småfe. For å øke matproduksjonen i Nordland skal vi være med på å legge til rette for gode fagmiljøer, lønnsomhet, fagutdanning og dermed bedre rekrutteringen. 

Et femte grep fylkesrådet vektlegger i plattformen i møte med endringer er en styrking av samferdsel.  
Samferdsel er viktig for bosetting, verdiskaping og trivsel i Nordland. Vi vil fortsette utviklingen av et fremtidsrettet samferdselstilbud. Infrastrukturen trenger en opprusting for å gjøre hverdagen enklere for folk, for å bedre miljøet og for å gi næringslivet bedre konkurransekraft. 

Fordi det vil styrke distriktene og det vil styrke byene. 

Nordland har 25 % av Norges kystlinje. Ferjene våre er helt avgjørende for arbeidslivet og næringslivet. Vi vil prioritere null- og lavutslippsteknologi på våre fergesamband. Fergene langs fylkesveg 17 er de første som skal få null- og lavutslippsløsninger. Fylkesrådet ambisjon er å gjøre denne fylkesvegen til et utstillingsvindu for bærekraftig reiseliv.  

Fylkesrådet vil prioritere arbeidet med opprusting av fylkesvegene. Vi vil derfor gjennomføre en særskilt satsing på veg, ved å øke bevilgningene de neste årene med en ekstra milliard kroner til fylkesvegene.

En ekstra vegmilliard til trafikksikkerhet, til næringsutvikling og til utvikling av Nordlandssamfunnet 
For at Nordland skal bringes enda tettere sammen er kortbanenettet helt avgjørende. Da er god frekvens på rutenettet en nøkkel. Det er viktig både for arbeidslivet og for pasientreiser.

Så er det sånn at fylkesrådet har et tydelig fokus på at kollektivtrafikken må tilpasses folks behov. Alternativ kollektivtransport i utkantstrøk må utredes og utvikles. Blant annet bestillingsbuss. Fylkesrådet vil se på lokale løsninger for å bedre samferdselstilbudet i hele Nordland. Det skal være et mål å sikre god gjennomgående korrespondanse. Vi vil prioritere de plassene som er lengst unna regionsentrene. 

Det sjette grepet fylkesrådet peker på i møte med en verden i endring er en styrket nordområdepolitikk.  

Regjeringen arbeider nå med en ny stortingsmelding om nordområdene. Den blir viktig for oss i Nordland. Arne O. Holm, redaktøren i High North News, er tidvis vårt alles felles kompass i utviklingen av nordområdene. 

Han påpekte nylig at: 

«En av utfordringene når slike stortingsmeldinger skal skrives, og Nord-Norge har gjennom tidene blitt gjenstand for ganske så mange politiske meldinger og utredninger, er evnen til å integrere kunnskapen som finnes i nord med kunnskapsmangelen i sør.»

En viktig jobb for alle oss blir derfor å snakke med søringene (om deres kunnskapsmangel). 

Vi registrerer at Forsvarsjefen i sitt fagmilitære råd har en bred og innsiktsfull forståelse av utviklingen i nordområdene. Vi vil arbeide for at både regjeringen og Stortinget tar inn over seg det sterke nordområdefokuset til forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen. 

Samtidig er det sånn fylkesordfører at for fylkesrådet vil mye av vår nordområdepolitikk rett og slett handle om å sette befolkningsvekst høyere opp på den nasjonale nordområdeagendaen.  

Det må bo folk i nord – i hele nord – også i fremtiden. 

Da må de nasjonale myndighetene vise vilje til å videreutvikle kunnskapsmiljøene i nord. Da må det vises vilje og konkrete grep for å bygge opp nye og bygge ut eksisterende statlige arbeidsplasser.  

Fylkesrådet vil gi urfolksperspektivet en sentral plass i nordområdepolitikken. Vi vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv

I den nasjonale romfartspolitikken er utvikling av romfartsindustrien et en viktig målsetting. Vi vil være enda mer utålmodige i arbeidet med å realisere Andøya Spaceport. Det er viktig for den norske nordområdepolitikken.  

Fylkesordfører, jeg har nå redegjort for seks overordnede grep fylkesrådet vil ta i møte med en verden i endring. De er naturligvis ikke uttømmende for rådets arbeid. Den politiske plattformen går langt ut over disse punktene. Noe av det mest sentrale vi skal gjøre i den kommende perioden er det å bygge et Nordlandssamfunn tuftet på sterkere fellesskap.

For fylkesrådet er det også helt avgjørende å arbeide for et mer seriøst arbeidsliv i hele Nordland. Arbeid gir individuell frihet, økonomisk trygghet og den enkelte muligheten til å realisere sitt potensial. 

Et inkluderende og likestilt Nordland er viktig. Selv om vi i Norge har kommet langt, er vi ikke i mål. Det er for langt mellom de formelle rettigheter folk har, og de reelle mulighetene til frihet folk opplever i livene sine Fylkesrådet vil arbeide for å sikre et likestilt arbeidsmarked og sikre arbeidsplasser og gode liv for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonshemning eller seksuell legning.

For i Nordland skal alle få muligheten til å realisere sine drømmer. 

Både de som drømmer om å drive med kultur i Nordland når Bodø er Europeisk kulturhovedstad i 2024. 

Eller de som drømmer om kunne formilde en av de viktigste og mest underkommuniserte delen av Norges historie – den om Skreien. 

Eller hun som har ankernesdialekt og som drømmer om å bli verdensmester i sin egen hjemby i 2027.  

Eller gründeren som skal redde verden med utgangspunkt i verdens grønneste industri på Helgeland. 

Men også han eller hun som står midlertidig eller permanent utenfor et arbeidsliv i endring, og som har en drøm om en hverdag med jobb.  

I den politiske plattformen har fylkesrådet vært opptatt av at det skal være mulig å realisere alle disse drømmene – og enda flere – nettopp her i Nordland. 

For fylkesrådet er det viktig ha et godt forhold til alle partier i fylkestinget. Det er viktig for utviklingen av Nordland. De neste årene står vi ovenfor store og viktige saker som krever at vi i så stor grad som mulig viser evne til tverrpolitisk enighet. 

I 2020 skal Stortinget behandle både langtidsplanen for Forsvaret og ny nordområdemeling. 

I 2021 skal ny NTP behandles i Stortinget. 

I denne perioden skal Helgelandssykehuset 2025 besluttes. 

For å nevne noen få saker. 

Så er det samtidig sånn at det er viktig at vi har gode og konstruktive debatter i fylkestinget. 

Fylkesordfører; det også avgjørende at vi alle snakker opp utviklingen av Nordland – ikke ned. 

Og at vi omtaler hverandre på en god og respektfull måte.  

Med det fylkesordfører vil jeg avslutte med å si at jeg ser frem til debatten om den politiske plattformen og det videre samarbeidet med fylkestinget. 

Det sittende fylkesrådet tiltrådte i sin posisjon i desember 2006, og skal etter planen fungere frem til valget i 2007. Rådet har fem medlemmer, og de følgende ordene ble fremført av fylkesrådsleder Odd Eriksen under tiltredelsen.

Ærede Fylkesordfører.
 
Jeg vil starte med et sitat fra tidligere statsminister i Sverige, Tage Erlander;
Han sa:"Det er ikke vårt mål å gjøre menneskene lykkelige. Vårt mål er å skape et dansegulv,slik at folk kan danse sine egne liv" 

Fylkesordfører;

Nordlands innbyggere er den viktigste ressursen vi har.