Cookie Consent by TermsFeed 043/2021 - Skriftlige spørsmål - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

043/2021 - Skriftlige spørsmål

Skriftlig spørsmål fra Stig Tore Skogsholm, Høyre - Vintervedlikehold på vei

Selv om årets vinter ikke ble den mest snørike, har det likevel kommet signaler som tyder på at brøytingen ikke har vært like bra overalt. Et konkret eksempel er FV830 mellom Finneid og Jakobsbakken som blir brøytet av InVia, som har kontrakt på den jobben. Her er det klassiske problemstillinger knyttet til anbudskrav og utførelse, hvor operatøren mener å oppfylle kravene som er stilt, men hvor kravene da eventuelt er utilstrekkelig for å oppfylle behovet til de som bruker veien.

Det er da behov for å stille noen oppklarende spørsmål:

  1. Hvilke krav til brøyting stilles det i dette konkrete eksemplet?
  2. På hvilken måte kan veieier handle for å løse ekstraordinære problemer som kan oppstå, dersom kravene som stilles i perioder ikke er tilstrekkelig?

Fylkesrådets nestleder Svein Øien Eggesvik svarer

Kravene som stilles til vinterdrifta på fv. 830 til Sulitjelma og videre på fv. 7482 til Jakobsbakken, er de samme som stilles til tilsvarende veger ellers i Nordland. Kontraktsmalen som er brukt på driftskontrakten hvor blant annet vegen til Sulitjelma og Jakobsbakken inngår, er en standard vegdriftskontrakt som er utformet av Statens vegvesen.  

Gjeldende kontrakt hadde oppstart høsten 2020, og kravene til vinterdrifta i kontrakten er de samme som inngikk i den utgående kontrakten. Vegen driftes etter vinterdriftsklasse DkD, noe som innebærer at brøyting skal igangsettes når det er mer enn 2 cm løssnø på vegen. Ved pågående værhendelse skal vegen som et minimum være gjennombrøytet i løpet av 3 timer (maksimal syklustid), mens det ved glatt vegbane skal være strødd innen 4 timer. Strøing skal iverksettes når vegbanens friksjon blir for lav. 

Det er en viktig oppgave for vegeier å følge opp at entreprenørene gjør en tilstrekkelig god jobb ute på vegnettet, slik at vegnettet det meste av tiden holder den standarden som er forutsatt. Erfaringsmessig vil det alltid være noen innkjøringsproblemer når ny entreprenør overtar en driftskontrakt, og dette er første vinteren med ny entreprenør i denne driftskontrakten. Det er også en kjensgjerning at vegen opp til Jakobsbakken er krevende å drifte, da dette til dels er et høyfjellsområde med smal veg og bratte stigninger. Vi har ingen grunn til å anta at kravene som er stilt til vintervedlikeholdet i kontrakten ikke er tilstrekkelig for å dekke det normale behovet som gjelder på strekningen.  

Til slutt vil jeg også peke på at det er gjort og gjøres en god del vedlikeholdstiltak på vegen til Sulitjelma. I år vil det bli lagt om lag 10 km ny asfalt på fv. 830. Oppgraderingen av Sulistunnelene fortsetter, hvor det i år vil bli montert opp ny belysning. Tidligere er det gjort mye jobb med vann- og frostsikring i tunnelene, samt bygd nye portaler. Det er heller ikke så mange år siden det ble utført en relativt stor jobb med oppgradering av vegen fra Sulitjelma og helt opp til Jakobsbakken. 

 

Skriftlig spørsmål fra Beate Bø Nilsen, Høyre - Hver gang vi møtes

I media 22. mars 2021, kan man lese at Nordland fylkeskommune skal bruke 3 millioner for at TV 2 serien «Hver gang vi møtes» skal flyttes til Kjerringøy i Bodø. Sammen med Bodø kommune og Bodø2024 velger man å bruke hele 8,2 millioner over 3 år.

Serien er ikke et reise- eller matprogram, men et reint musikkprogram. Men Bodø2024 signaliserer gjennom media at det skal være en endring i konseptet. Tidligere erfaringer fra Våler viser at det er vanskelig å måle effekten av programmet.

Nordland fylkeskommune poengterer at pengene som skal brukes på «Hver gang vi møtes» ikke blir tatt fra andre budsjetter. Dette er DA-midler, altså penger som er satt spesielt av til utvikling og vil ikke gå ut over satsing på for eksempel skole eller samferdsel.

Samtidig vet man at reiselivsnæringen i Nordland blir hardt rammet av korona over to sesonger. Gjenåpningstiden vi har foran oss for reiselivet i Nordland er viktig for å sikre at reiselivsbedriftene kan få opp aktiviteten igjen så raskt som mulig. Da kunne disse midlene vært brukt alternativt til reiselivet.

  1. Hvilke vurderinger er gjort i forbindelse med bevilgninger av DA-midler til serien «Hver gang vi møtes»?
  2. Hvilke endringer i konseptet er det som gjør at man prioriterer DA-midlene til et musikkprogram?

Fylkesråd for plan og næring Linda Helèn Haukland svarer

Fylkesordfører, 

innledningsvis er det viktig for meg å poengtere at det er Bodø2024 som er avtalepart med TV2, ikke Nordland fylkeskommune. Når det gjelder DA-Bodø-midlene ble disse bevilget som kompensasjon for at næringslivet ble pålagt høyere arbeidsgiveravgift i Bodø kommune sammenlignet med fylket for øvrig. DA midlene, som representanten Nilsen er kjent med fra flere tidligere saker i fylkestinget, skal blant annet bidra til å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv samt bidra til økt samarbeid mellom lokale aktører. De kan ikke brukes til øvrig fylkeskommunal virksomhet, men er øremerket til formål som kan skape vekst og utvikling i Bodø kommune.

Nordland, Salten og Kjerringøy er valgt for lokasjon for «Hver gang vi møtes», takket være blant andre Visit Bodø/Saltens bidrag. Men mest fordi regionen har mye å by på, ikke minst en spektakulær natur som gir fantastiske TV- bilder. Hele reiselivsnæringen i Norge ligger nå med «brukket rygg». I Nordland består denne næringen av mange små aktører. Dette tiltaket vil være et kjærkomment bidrag til å løfte nettopp reiselivsnæringa ut av krisa, ikke minst i Kjerringøy hvor næringslivet i stor grad er bygd opp omkring lokal mat og opplevelser.

Fylkesrådet er av den oppfatning at «Hver gang vi møtes» ikke bare er et musikkprogram, men en stor produksjon og et av landets største TV-konsepter. Dette tiltaket vil være positivt for å synliggjøre og bidra til å videreutvikle lokale produsenter og tjenesteleverandører. Aktiviteter som dette vil være med på å bygge opp økt kompetanse i små og mellomstore lokale bedrifter, og kan dermed bidra til utvikling av både produkt og bedrifter framover. Det nye konseptet TV2 har lansert innebærer at lokal mat og opplevelser vil få en sentral plass i programmene.

Fylkesordfører, 

Fylkesrådet mener at nettopp denne støtten sammen med andre tiltak vil bidra til at reiselivsbedriftene kan få opp aktiviteten igjen så raskt som mulig. Jeg vil minne om at fylkesrådet også gjennom ekstraordinære koronatiltak har gitt ekstra støtte til destinasjonsselskapene og øremerket en del av de regionale midlene til Innovasjon Norge spesielt til reiselivet i fylket.

 

Skriftlig spørsmål fra Sonja Alice Steen, Arbeiderpartiet – Elever i videregående kan miste lavterskeltilbud

Onsdag 21.4.21 hadde Bladet Vesterålen et oppslag om at elever ved Sortland videregående skole står i fare for å miste tilbudet om psykisk helserådgiver fra neste skoleår.

Skolen er klar på at det er en sammenheng mellom det gode tilbudet i skolehelsetjenesten og økning i andel elever som fullfører og består videregående utdanning. Ordningen er lite byråkratisk, og det er lav terskel for elevene å ta kontakt med skolehelsetjenesten.

En reduksjon i tilbudet skolehelsetjenesten gir vil gå ut over elevene i videregående skole. Og det skjer samtidig hvor det er en vekst i psykiske utfordringer blant unge. Behovet for skolehelsetjenesten blir enda større enn det var før pandemien.

Ordningen med psykisk helserådgiver ved skolen har vært finansiert av Sortland kommune gjennom prosjektmidler fra staten. Utfordringen for kommunen er todelt: a) staten har kuttet i disse prosjektmidlene b) kriteriene for tildeling er endret – formalkravet er nå helsesykepleieutdanning.  Personen som i dag har stillingen som psykisk helserådgiver er vernepleier.  Vedkommende har gjort en god og viktig jobb, men er nå i henhold til regjeringens nye kompetansekrav ikke kvalifisert for jobben.

Selv om ansvaret for skolehelsetjenesten er kommunalt, vil et kutt i dette lavterskeltilbudet gå ut over våre elever i videregående skole. Derfor har jeg følgende spørsmål til fylkesråd for utdanning og kompetanse:

  1. Er fylkeskommunen som skoleeier kjent med utfordringen i forhold til skolehelsetjenesten?
  2. Hva kan fylkeskommunen gjøre overfor statlige myndigheter for å få økt prosjektmidlene tilbake der de var, samt få endret formalkravet?

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarer

Fylkesordfører,  

Jeg er nylig gjort kjent med den aktuelle saken. Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, og tjenesten er en sentral del av skolenes elev- og lærlingetjeneste. Det er ikke uvanlig at stillinger i skolehelsetjenesten finansieres gjennom statlige tilskudd.  

Jeg er kjent med at Sortland kommune har fått redusert sitt tilskudd fra Helsedirektoratet med kr 375 000 i 2021. Det er uheldig. Skolehelsetjenesten gjør en utrolig viktig jobb i skolene våre, og er en viktig ressurs i arbeidet med psykisk helse. 

Det ser ut til at kriteriene for hvilke stillinger som man kan søke tilskudd for nå er endret og det er nå ikke lengre mulig å få tilskudd til psykisk helserådgiver som for eksempel vernepleier, slik som tidligere. Ifølge de nye retningslinjene er det helsesykepleiere som er godkjent for tilskudd, og det er som kjent veldig vanskelig å få tak i. Fylkeskommunen har selv ikke anledning til å søke tilskudd til å styrke og utvikle skolehelsetjenesten, det er bare kommunen som kan får midler til dette. 

Det fremstår som at de nye kriteriene er en innsnevring søkbare midler. Det hindrer andre yrkesgrupper som kan ha viktige kvalifikasjoner inn i skolen. Spesielt i distriktene er det vanskelig å rekruttere helsesykepleiere.  

Skolehelsetjenesten, og det viktige arbeidet de gjør barn og ungdom, er veldig viktig for oss. På den bakgrunn vil jeg tilskrive departementet, for å be om at de vurderer kvalifikasjonskravet og finansiering.