Cookie Consent by TermsFeed 070/2021 - Skriftlige spørmål - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

070/2021 - Skriftlige spørmål

Les dokumentene tilhørende saken

Skriftlig spørsmål fra Knut Petter Torgersen, Arbeiderpartiet – Bygningsvernmidler i Nordland. 

Hvert år bevilges det midler fra Riksantikvaren for bevaring av eldre og verneverdig bebyggelse i Nordland. Nordland Fylkeskommune administrer denne ordningen for Riksantikvaren.

Søknadsfristen for disse midlene er 15. nov. Det er opplyst om at saksforberedelsen for denne ordningen var ferdig i mars. Pr. dato har det enda ikke kommet beskjed om at fordeling er vedtatt.

Dette er meget uheldig da utøverne ikke får bestilt material eller hyret mannskap for utføring av planlagt arbeid.

Spørsmål:

  1. Hvorfor tar det så lang tid fra sakene er ferdigbehandlet til vedtak om fordeling fattes?
  2. Burde man lage en annen struktur rent tidsmessig for disse midlene slik at planleggingen og bestilling av material og arbeidsfolk kommer tidligere i gang?

 

Fylkesråd for plan og næring Linda Helen Haukland svarer:

Fylkeskommunen har overtatt mange nye oppgaver innenfor kulturmiljøfeltet. Dette inkluderer også flere nye tilskuddsordninger, som vi for første gang har hatt til behandling nå i 2021. Ut over tilskudd til fredete bygg i privat eie og Vega verdensarvområde, som vi i mange år har hatt ansvaret for, har vi nå også tilskuddsordninger til tekniske og industrielle kulturminner, brannsikring av bevaringsverdige tette trehusbebyggelser og fartøyvern. I tillegg er det gitt egne midler til Henningsvær, som er foreslått fredet som et helhetlig kulturmiljø. 

Fylkeskommunen mottar rammetilskudd på de fleste av disse ordningene i februar, før det deretter utarbeides sak til fylkesrådet der midlene fordeles på tiltak. Til sammen fordeler fylkesrådet gjennom disse tilskuddsordningene ca. 22 millioner kroner i 2021. Av dette går blant annet 11 millioner kroner til bygningsvern, 3,6 millioner kroner til fartøyvern og 4,2 millioner kroner til Vega verdensarvområde og buffersone. Innenfor en nasjonal ramme, er dette midler som fylkeskommunen selv prioriterer hva brukes til, ut fra regionale mål og den samfunnsutviklingen vi ønsker her i Nordland. 

Som fylkestinget er kjent med var regionreformen kraftig underfinansiert, noe som har medført at fylkeskommunen er hardt presset på ressurser innenfor kulturmiljøfeltet. Blant annet på grunn av dette har det tatt lang tid før tilskuddssakene innenfor kulturmiljøfeltet er kommet til behandling i fylkesrådet.  

Dette er veldig uheldig, og fylkesrådet har stor forståelse for de ekstra utfordringene dette gir for de som har søkt om støtte. 

Jeg kan også informere om at dette er diskutert internt i fylkeskommunen. Før neste års tildeling vil det være på plass rutiner som sikrer at fylkesrådet kan fordele midlene innen rimelig tid etter at vi mottar rammetilskuddene fra Riksantikvaren i februar. 

 

Skriftlig spørsmål fra Sonja Alice Steen, Arbeiderpartiet - Norskopplæring for fremmedspråklige. 

    

Nylig var undertegnede på besøk hos lærebedrifter. Bedriftene er svært opptatt av rekruttering av lærlinger og har gode rutiner for oppfølging av dem. De vil gjerne ta imot ungdom uansett nasjonalitet. Imidlertid har de hatt noe utfordringer med ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn. Utfordringene går på mangelfull norskopplæring. I enkelte bransjer kan det være en sikkerhetsrisiko, dersom lærlingen ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper. Det er svært synd at motiverte ungdommer ikke slipper inn på arbeidsmarkedet grunnet dette. Vi trenger flere i arbeid og disse personene er uutnyttet ressurs. Dessuten er arbeidslivet en suksessfaktor for å lykkes i integrering, og dette må jo være målet.

Mine spørsmål til fylkesråden for utdanning og kompetanse:

 

  1. Er fylkesråden kjent med denne utfordringen?
  2. Hvordan arbeider fylkeskommunen med å styrke norskopplæringen blant ungdommer med minoritetsbakgrunn?

 

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarer

Representanten Steen stiller et veldig viktig spørsmål, og jeg er kjent med denne utfordringen. 

Flyktninger og innvandrere er en viktig ressurs for Nordlandssamfunnet. Bedriftene i vårt fylke har ansatte fra store deler av verden, og denne arbeidskraften er vi helt avhengige av for å utvikle Nordlandssamfunnet. Det er en berikelse med mangfold. 

Ifølge tall fra SSB var det i 2019 ca. 1400 unge og voksne med innvandringsbakgrunn i videregående skole i Nordland. Jeg er opptatt av å gi ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn styrket norskopplæring, dette er også regulert i Opplæringsloven. Integreringsloven, som ble innført 1.januar 2021, gir fylkeskommunen ansvar for det regionale integreringsarbeidet, der fylkeskommunen skal utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere og anbefale bosetting av flyktninger. I Nordland tilbys både innføringsår i videregående skole samt gratis nettkurs i norsk for voksne. I tillegg får alle elever som har behov for det tilbud om særskilt norskopplæring. 

Dessverre er det ikke alle som ønsker å benytte de ekstra tiltakene som kan bidra til bedre norskkunnskaper. Ungdom ønsker raskt å kvalifisere seg for arbeidslivet, de ønsker å bidra, og mange takker derfor nei til tilbud om innføringsår eller ekstraundervisning for å øke norskferdighetene sine.

Fylkeskommunen har i likhet med en rekke andre spilt inn til Kunnskapsdepartementet et ønske om at innføringstilbud bør gjøres obligatorisk for elever som ikke har tilstrekkelig språklig eller faglig bakgrunn for å begynne på ordinær videregående opplæring. Dette ble vedtatt i Fullføringsreformen. Dette vil gi minoritetsspråklig ungdom et bedre grunnlag for å lykkes i opplæringen. 

Kompetansen hos skoleeier er nå styrket ved nylig ansettelse av en rådgiver for unge minoritetsspråklige i skolen samt en rådgiver med ansvar for integrering. 

Jeg vil ta initiativ til et tettere til samarbeid med lærebedriftene, og partene i arbeidslivet, når det gjelder denne utfordringen. Dette er svært viktig for å dekke kompetansebehovet for arbeidslivet i Nordland, og ikke minst for at den enkelte skal kunne kvalifisere seg og dermed kunne delta aktivt i Nordlandssamfunnet. Som representanten Steen sier dette må være et godt mål. 

 

Skriftlig spørsmål fra Arne Ivar Mikalsen, Venstre - Avslag samisk studiehjemler i Nordland. 

 

FN har uttalt at verdens urfolksspråk bare bevares dersom man rekrutterer nye språkbrukere også utenfor urfolkene selv. Dersom urfolksspråk skal være eksklusivt for urfolkene selv, vil mange av språkene dø ut.

Statsforvalteren i Nordland, ved Tom Cato Karlsen, har utrykt store ambisjoner for samisk språkopplæring i fylket. Når han på samefolkets dag, uttalte et ambisiøst mål om at alle elever i Nordland på sikt skal kunne ta samisk som fag i skolen. Dette uavhengig av samisk bakgrunn eller ei. Statsforvalteren: Lærere med godkjent pedagogisk utdanning kan søke om studiehjemmel for videreutdanning i samisk språk. Videreutdanningen må være studiepoenggivende ved et universitet eller høgskole, men er i noen tilfeller desentralisert til et samisk språksenter.

Etter hva Nordland Venstre er kjent med var det ingen lærere som benyttet seg av ordningen med samiske studiehjemler forrige skoleår. Altså er dette statlige midler som ikke blir benyttet i Nordland.

Nordland Venstre har blitt kontaktet av lærere som har fått avslag fra NFK på å søke Statsforvalteren om samiske studiehjemler for frikjøp fra undervisning mens de studerer samisk, med formål om å kunne undervise i samisk i egen skole og eventuelt som fjernundervisning til andre skoler i fylket. Disse har all pedagogisk kompetanse på plass, men mangler samisk. Som de da må studere.

Arbeidsgiver, som er Nordland Fylkeskommune (NFK), avslår i brev av 22.03.21 søknad om videreutdanning i nordsamisk for to lærere tilsatt ved en videregående skole, og vil ikke sende den videre til statsforvalteren. Med begrunnelse at målgruppen er lærere som underviser i samisk i grunnskolen og videregående skole. Ut fra det kan ikke arbeidsgiver se at de er i målgruppen.

Det er statsforvalteren som disponerer midlene, denne utrykker ambisjoner for bruk av samisk. Det kan synes som at fylkeskommunen motarbeider organets egne mål om å øke satsing på samisk i skolen, gjennom å praktisere en streng tolkning av retningslinjene for samiske studiehjemler.

Spørsmål:

  1. Hva gjør NFK for å rekruttere nye lærere i samisk i fylket (for å følge Statsforvalterens ambisjoner og nå målene til UDIR)?
  2. Hva er årsaken til at behandlinger av søknader og tolkningen av Kunnskapsdepartementets retningslinjer går imot statsforvalterens tilbud om studiehjelmer?
  3. Kan fortolkningen over nevnt ses på, på nytt?

 

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarer:

fylkesrådet er svært opptatt av å ivareta vårt ansvar for samisk kultur og samisk språkopplæring. Nordland fylkeskommune har et særskilt ansvar for lulesamisk og pitesamisk da disse språkene kun er representert i Nordland. Vi har også to kommuner i Nordland som er innenfor forvaltningsområdet for samiske språk, henholdsvis Hábmer-Hamarøy i lulesamisk og Aarborte-Hattfjelldal i sørsamisk språkområde.

I skoleåret 2020/2021 er det 38 elever som får opplæring i samisk. De er fordelt på lulesamisk (19), nordsamisk (15) og sørsamisk (4). Kun to av disse elevene har samisk som førstespråk. Fylkeskommunen har et formalisert og aktivt samarbeid med Statsforvalteren og Sametinget, for å rekruttere lærere innen de samiske språkene, blant annet med bruk av stipendieordninger – både statlige og fylkeskommunale. Det er i dag fem personer som tar lulesamisk lærerutdanning ved Nord universitet, hvorav én har tre års bindingstid mot fylkeskommunen. 

Jeg kan ikke gå inn på behandling av enkeltsaker i fylkestinget, men jeg kan svare prinsipielt.

Kunnskapsdepartementet har satt klare kriterier for tildeling av stipendier i denne ordningen. Dersom søknader ikke er innenfor målgruppen, vil de ikke prioriteres. . Retningslinjene er også drøftet muntlig med statsforvalteren og vi har en felles forståelse av disse.

I dag er det en fylkeskommunalt ansatt lærer med kompetanse i nordsamisk, samt at vi bruker statlige og fylkeskommunale skoler som tilbyr fjernundervisning. Inntil nylig hatt ansatt lærer i lulesamisk ved Bodin vgs., men som går over i annen stilling i fylkeskommunen. Det er en lærer i lulesamisk ved Knut Hamsun Joarkkaskåvllå, Knut Hamsun videregående skole, og her skal kapasiteten økes gjennom utlysning av en 50 % stilling. 

Utdanningsdirektoratet har forskjellige stipend- og vikarordninger for lærere som ønsker videreutdanning. Jeg vil på det sterkeste oppfordre lærere til å søke stipendordninger for å tilegne seg undervisningskompetanse i de samiske språkene, slik at vi også i fremtiden kan ivareta vårt ansvar for samisk språkundervisning. 

Skriftlig spørsmål fra Arne Ivar Mikalsen, Venstre – Ferger og klimakrav. 

Nordland Fylkeskommune (NFK) har flere ambisiøse og viktige klimamål:

  • Redusere klimagassutslipp fra transporttjenester med 45 % innen 2023
  • I 2030 skal transportsektoren i Nordland ha redusert sine klimagassutslipp med 70 % sammenlignet med 2009.
  • 60% reduksjon i egen virksomhet innen 2030.

I den sammenheng kan det nevnes at 2030 er 8,5 år til, 2023 er 2,5 år til.

Samtidig har fylkesrådet, ved samferdselsråden, vært ute i media. Hvor det påpekes at man vil vente med elektrifisering av ferger. Med begrunnelse at det er for dyrt å føre el-kapasitet til fergeleiene, full elektrifisering hevdes å koste 1,5 mrd i mai, mens i januar sa fylkesrådslederen 1,2 mrd til NRK. Nordland fylkeskommune har etter det vi vet tre anbud ute nå. To av de går ut 2025, og et 2027. Det settes ikke alderskrav til noen av fergene, ei heller klimakrav.

Paradokset er at utslipp fra sjøfart er den største kilden til utslipp i Nordland, når industri (som er i kvotepliktig sektor) holdes utenfor. Ferge og båtruter står for halvparten av NFKs egen virksomhets klimafotavtrykk.

Utslipp fra sjøfart utgjorde i 2019, 550 000 tonn CO2-ekvivalenter og sto for 34% av totalen i Nordland. Av dette utgjorde passasjertrafikk aller størst andel (235 000 tonn) Tallene viser at det desidert viktigste grepet NFK kan gjøre for å nå sine ambisiøse klimamål er å stille krav om nullutslipp på ferger og hurtigbåter, og utlyse anbud på el-ferger. Som f.eks. Vestland har prioritert i flere år allerede.

I stedet utlyses anbud på svært gamle ferger på strekningene Forøy-Ågskaret (anbud til 2025), Brønnøysund – Sauren (til 2027) og Jektvik – Kilboghamn (til 2025). Alle tre har tilbudsfrist 30.06.2021.

Spørsmål:

Hvis det er slik at man ikke må lyse ut alle fergeruter fylket, i ett felles anbud. Hvorfor kan ikke da Nordland Fylkeskommune lyse ut enkeltstrekninger, og sørge for elektrifisering der det er enklest og billigst å koble opp strøm? Slik at NFK holder noe mer fremdrift.

 

 

Fylkesråd for transport og infrastruktur Bent-Joacim Bentzen svarer:

Nordland fylkeskommune overtok administrasjonsansvaret for de 23 fergesambandene fra Statens vegvesen 1. januar 2020. Da svært mange avtaler utløper i løpet av kort tid, har det ikke vært mulig å gjennomføre det grønne skifte, uten at vi ville måtte ta store reduksjoner på driften for å dekke investeringene.

Det har derfor vært nødvendig å lyse ut korte kontrakter, for å ikke sende regningen til befolkningen langs kysten, slik en har sett i Møre og Romsdal. I tilbakemelding fra kommuner på spørsmålet er det entydig at de ønsker å beholde dagens ruteproduksjon.

Ved innfasing av nullutslippsløsning er det viktig å ha god tid på prosessen. Det tar blant annet tid å avklare grunneierforhold for å eksempelvis etablere infrastruktur, sikre framføring av strøm eller bygging av fartøy m.m. Å gå inn i slike prosesser med hastverk mener jeg ikke er en klok tilnærming, mengden prosjekter som da vil komme samtidig er særdeles krevende. 

I fylkesrådets politiske plattform sier fylkesrådet av vi vil prioritere null- og lavutslippsteknologi på våre fergesamband og at fylkesveg 17 skal være de første som får null- og lavutslippsferger. Den politiske ambisjonen står fast og vi er i gang. Både på Vennesund-Holm og Tjøtta-Forvik er materiell på plass og straks klar til bruk. I den videre prosessen er jeg opptatt av at vi skal prioritere de sambandene hvor vi får størst effekt først. I arbeidet med regional transportplan vil det derfor utarbeides en fremdriftsplan for elektrifisering av sambandene.

Regjeringen har stilt krav om at alle nye ferjeanbud som lyses ut etter 2023, skal være null- og lavutslipp der det ligger til rette for det.  Problemet er bare at den økonomisk kompensasjon som følger med pålegget ikke er i nærheten av å dekke alle kostnadene knyttet til denne overgangen.

Vi får ikke økonomisk støtte til infrastruktur på landsiden, heriblant fremføring av strøm, ladeinfrastruktur og lignende. Derfor har det vært fornuftig å ta en fot i bakken, både for å tydeliggjøre overfor staten at fylkeskommunen må bli kompensert for de økte kostnadene, men også for å se hvilke samband som skal prioriteres først uten å overlate regningen til kystbefolkningen.

 

Skriftlig spørsmål fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - Sikring av fører i bybusser og bruk av minimumsstandarden UNECE R29 ved kjøp av nye busser.    

Nordland Fylkeskommune faser nå inn nye bybusser også med elektrisk drift. Bybusser skiller seg fra langrutegående busser ved at blant annet førerplasseringen er veldig lav. Så lav at ved en møteulykke mellom buss og personkjøretøy vil bussføreren risikere å få bilen i fanget. Fram til nylig har bybusser i sin konstruksjon ikke hatt de samme sikkerhetsmessige utforminger for å beskytte føreren som vanlige busser eller for den del vanlige personbiler.

Alvorlige møteulykker med bybusser, også med fatale utfall har gjort at store bestillere som Ruter og andre nå setter krav om minst sikkerhetsstandarden UNECE R29 som krav ved innkjøp av nye bybusser. Dette for å beskytte føreren bedre.

Har Nordland fylkeskommune dette som minimumskrav til sikkerhetsstandard ved de innkjøp som er foretatt av våre bybusser?

Om ikke, hva vil bli gjort for at dette eller høyere standarder blir innført framover.

Hvordan er fordelingen mhp våre bybusser i dag mellom de som har denne standarden og de som ikke har den?

 

Fylkesråd for transport og infrastruktur Bent-Joacim Bentzen svarer

Trafikksikkerhet er en av de viktigste oppgavene jeg som fylkesråd jobber med. Vi har et godt tverrpolitisk samarbeid knyttet til dette arbeidet i Nordland som jeg setter stor pris på, blant annet med representant Skotåm i NFTU og jeg setter pris på spørsmålet. 

Når vi starter opp nytt bussanbud i Bodø 1. juli i år skjer dette med bussmateriell som er produsert etter gjeldende regler og forskrifter. For å ivareta passasjersikkerheten best mulig er det også satt krav til at klasse 1 busser skal ha bilbelter.  Sjåførplassen er utstyrt med sikkerhetsbelte som et myndighetskrav.  

Jeg er kjent med regelendringen, UNECE R29, som blir innført for klasse 1 og klasse 2 busser fra i høst. Endringen gjelder i hovedsak underkjøringshinder og bjelke i front, og vil derfor være et første skritt for å sikre førerplassen for bussjåførene bedre enn i dag.  

Vi tok kontakt med Volvo, som er leverandør av bybussene etter at vi ble kjent den kommende regelendringen og spurte om det var mulig å få bussene bygget etter nytt regelverk. Det fikk vi bekreftet at det ikke var, heller ikke Scania, som har levert øvrig bussmateriell, hadde denne muligheten på dette tidspunktet. 

På samme tid hadde vi også blitt oppmerksomme på at Ruter hadde satt dette som en opsjon i anbudet som ga poeng i evalueringsfasen, altså ikke et krav.  Som følge av regelendringen vil begge busslevereandørene levere busser etter nytt krav når dette blir iverksatt. Nye busser som skal settes i trafikk i fremtidige bussanbud i Nordland vil selvfølgelig innfri dette kravet.  

At det nå blir gjennomført endringer i bussenes konstruksjon slik at sjåførenes arbeidsplass får forbedret sikkerhet anser jeg som en viktig sak. Håpet er at denne regelendringen kan være en første begynnelse for ytterligere forbedringer. Nordland fylkeskommune ønsker å tilby bussoperatørene bussmateriell som ivaretar sikkerheten både for bussjåfører og passasjerer på en best mulig måte. Det er først når EU endrer sine direktiver at dette kommer til anvendelse all tid vi er underlagt EØS. Vi får derfor håpe at arbeidet med sikkerhet for bussjåførene ikke stopper opp med dette, og at det på sikt vil komme ytterligere forbedringer i så henseende.  

Skriftlig spørsmål fra Beate Bø Nilsen, Høyre - Vg2 Helsearbeiderfag ved Fauske videregående skole.

Elever ved Fauske videregående Skole er blitt lovet et trygt studieløp og trygge arbeidsplasser fra mange hold, men noen av dem har fått kontrabeskjed.

Det er tre klasser i helse og oppvekstfag på Fauske videregående skole, men fra høsten av er det noen som må finne alternative løsninger for å oppfylle jobbdrømmen. Det blir bare en klasse vg2 helsefagarbeider med 15 elever til høsten på Fauske videregående skole. Dette fører til at de elever som ikke kommer inn må enten søke seg til en annen skole eller velge seg en annen studieretning. Det er fullt i Bodø, så da blir det Mosjøen, Narvik eller andre steder som man kan komme inn på.

Når man har tre helsefagklasser på førsteåret er det ikke plass til alle som ønsker å gå videre på andreåret vg2 Helsearbeiderfag. Nå kan det bli mange som ikke får fortsette innen det yrket de ønsker på grunn av fylket sine vurderinger.

Av erfaring vet man at mange velger å ta andrevalget sitt lokalt, istedenfor å flytte. Hvis man skal fortsette og må flytte, så er det kanskje ikke alle som er klar til å flytte langt og bo for seg selv. Det blir også utfordringer økonomisk og sosialt.

Nordland fylkeskommune opplyser at det er 22 primærsøkere til Vg2 helsearbeiderfag ved skolen for kommende skoleår. Det derved sju søkere som ikke ville komme inn på dette tilbudet på Fauske. Minstegrensen for opprettelse av et tilbud på Fauske videregående skole for yrkesfag er ni elever per igangsatt klasse.

Så til mine spørsmål:

  1. Nordland har et sterkt behov for helsefagarbeidere. Burde ikke Nordland fylkeskommune vurdere å avvike fra det absolutte kravet om ni søkere når dette er nesten oppfylt?
  2. Har Nordland fylkeskommune vurdert hva det gjør med rekrutteringen til denne studieretningen når man ikke har et fullverdig løp for flere elever i Fauske?

 

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Elin Dahlseng Eide svarer

Jeg vil takke representanten for spørsmålet som gir meg anledning til å klargjøre noen av de momentene som representanten Jørgensen tar opp. Først av alt er det viktig si at vi har utstrakt dialog med alle skolene våre gjennom hele året.  

Når fylkestinget vedtok struktursaken så er det nettopp fordi det skal være forutsigbarhet for elevene, skolene og arbeidslivet.  

Samtidig er det sånn at elevtallet går ned. På Polarsirkelen har dessverre elevtallet gått ned med 300 elever siden skoleåret 2013/14. Dette har naturlig nok krevd tilpassing av både struktur og kapasitet.  

Når det gjelder Vg1 studiespesialisering med forskerlinje er denne besluttet igangsatt fra skoleåret 2021-2022 til tross for lave søkertall. Dette er løst ved at elevene får tilbudet sammen med elever på studiespesialisering, og at de får fordypning innen realfagene som de har på forskerlinja. Slik har det vært løst gjennom flere år i Narvik, og også tidligere ved Polarsirkelen videregående skole. Alternativet ville være å ikke opprette dette tilbudet skoleåret 2021/2022.  

Og, som representanten kjenner godt til ivaretas forutsigbarheten med at vi ikke legger ned noen linjer de neste fire årene. Der det er alt for få søkere blir det ikke opprettet tilbud i inneværende skoleår. Men selve tilbudet er søkbart for de elevene som kommer året etterpå. Forutsigbarhet er jo nettopp hele poenget med fireårssaken.    

Det er viktig at kapasiteten på hver enkelt skole tilpasses med bakgrunn i faktiske søkertall hver vår. Den årlige kapasitetstilpassingen er som kjent delegert fra fylkesrådet til administrasjonen, som gjennomfører prosessen etter de prinsipper som fylkestinget har besluttet. Før beslutningen tas om tilbudet igangsettes eller ikke, og hvor mange paralleller som etableres innen ulike fagområder, må en rekke forhold vurderes grundig. Like fullt: Målet for Nordland fylkeskommune er å gi en god videregående skole, med trygt læringsmiljø - i hele fylket.  

Med nedgang i elevtall og endringer i elevenes ønsker, vil det bli naturlige endringer fra år til år i dimensjoneringen.  

Siden forskerlinjetilbudet ble etablert skoleåret 2017-2018, har man ikke lyktes med å få søkertall over minstegrensa for igangsetting, men skolen har likevel vært gitt mulighet til å etablere og bygge opp dette tilbudet over de siste fire årene. Dette både for å styrke omdømme og rekrutteringsgrunnlag til utdanningstilbudet.  

Det beror på en misforståelse at tilbudet kun skal ha 15 elevplasser. Forskerlinja er et studiespesialiserende utdanningsprogram med full realfaglig fordypning, hvor elevene har et ekstra programfag innen forskningslære. Klassestørrelsen er som for andre studieforberedende utdanningsprogram satt til 27-30 elevplasser, avhengig av skolens klasseromstørrelser. Minstegrensa for igangsetting av slike tilbud ved Polarsirkelen videregående skole er 20 førsteprioritetssøkere. Dette i henhold til fylkestinget tidligere vedtak.  

Det stemmer at det de siste to årene har blitt igangsatt en liten klasse på 15 elevplasser, blant annet for å prøve å etablere tilbudet og øke rekrutteringen. Dette har gitt svært stor ledig kapasitet både innen studiespesialisering og forskerklassen. Fylkesordfører, det er viktig å arbeide videre med å øke rekrutteringen til forskerlinja.  

Så til det skriftlige spørsmålet fra representanten Beate Bøe Nilsen.  

Som jeg allerede har redegjort for gjøres det et grundig arbeid med den årlige kapasitetstilpasningen. Nordland fylkeskommune ønsker å kunne gi elevene et best mulig tilbud etter deres ønsker. Og innenfor de rammene som vi har. Opplæringslovens gir elevene rett til ett av tre utdanningsprogram. Rettigheten er ikke knyttet til en spesifikk skole, men til ett av tre ønskede tilbud.  

I Nordland er det en svært høy andel av våre ungdommer som årlig får innfridd sitt førstevalg når det gjelder utdanning, hele 93,5 %.  

Nordland fylkeskommune har et fullverdig løp innenfor fagområdet ved Fauske vgs. I tråd med fireårssaken prioriteres det å gi så mange som mulig muligheten til å ta Vg1 uten å måtte flytte på hybel.  

På Vg2-nivå er det sånn at det må forventes en høyere grad av mobilitet da yrkesfagstilbudene er mer spesialiserte, og det er viktig å sikre både god ressursutnyttelse og rekruttering til også regionale og fylkeskommunale tilbud. 

Tre klasser ved Helsefag vg1 sikrer en god rekruttering til de to Vg2-tilbudene Fauske vgs. har: Vg2 helsearbeiderfag og vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Begge tilbudene opprettes med til sammen 30 plasser.  

Hovedutfordringen for rekruttering til faglærte helsearbeidere eller andre fagutdanninger innen helse og oppvekst ligger ikke i kapasitetstilpassingen. Hovedutfordringen er at ca 30 % av elevene som går Vg2 innen Helse- og oppvekstfag i Nordland søker læreplass (2021-tall). Dette må vi jobbe sammen om for å endre, slik at vi får utdannet den faglærte arbeidskraften arbeidslivet trenger.   

I dag har vi fått nyheten om at vi har tidenes beste gjennomføringstall i den videregående skole i Nordland. Det viser at politikk fungerer. For fylkesrådet er det viktig at så mange elver som mulig for gode tilbud nært der de bor i hele Nordland. Ambisjonen er naturligvis at så mange som mulig får sitt førsteønske innfridd, det er nettopp derfor vi har så mange tilbud som mulig ute på alle våre 28 skolesteder.   
 

Skriftlig spørsmål fra Allan Ellingsen, Fremskrittspartiet - Helgelandspendelen. 

De mange bebodde og verdiskapende øyer i Nordland er avhengig av tilfredsstillende kommunikasjonstilbud for å eksistere. Selv om øykommuner og øyer langs hele nordlandskysten har gode tilbud til sine innbyggere, er de ofte avhengig av kommunikasjonstilbud for å gjøre nødvendige ærender, som også kan omhandle universelle rettigheter som besøk/behandlinger på sykehus, fysioterapi, kiropraktor, tannlege, BUP, VOP, kreftbehandling med mere.

For Helgelandspendelen er det i dag et tilfredsstillende tilbud der øyboere langs ruten kan gjøre nødvendige ærender i for eksempel Sandnessjøen – uten å måtte bruke over en hel dag på reisen. Man kan ankomme Sandnessjøen 08:15 og reise tilbake 10:40. De fleste får tilpasset tid for de ærender de måtte ha i tråd med dette. Dette gjør at arbeidstakere slipper å være unødvendig ute av produktivt virke.

20/6 starter sommerrute i Helgelandspendelen/Trænaruta og følgelig mykenruta for sommeren. Dette er ruter som hadde en presserende høringsfrist i desember-20.  De fleste berørte kommuner kom med viktige innspill på rutene med god tro at dette skulle behandles i god tid før sommersesongen, og at innspillene skulle bli hørt.

De rutene som trer i kraft fra den 20. juni får en vesentlig påvirkning på mulighetene for innbyggerne som bruker Helgelandspendelen for å få utført nødvendige ærender i Sandnessjøen. Dersom man reiser fra Træna vil det si avreise Træna 05.50 og tilbake på Træna 18.35 – dette er lenge for et 20 minutters sykehusbesøk.

Spørsmålet er hvilke løsninger har fylkesråden for at innbyggerne langs ruten skal kunne få utført nødvendige ærender uten å være nødt til å tilbringe en hel dag i Sandnessjøen? 

 

Fylkesråd for transport og infrastruktur Bent-Joacim Bentzen svarer

Nordland fylkeskommunes sommersatsing langs Nordlandskysten har vært en berikelse for reiselivet og lokalbefolkningen gjennom økt frekvens, massiv markedsføring og nye, moderne fartøy. Jeg var i møte med Visit Helgeland for omtrent en måned siden, de applauderte tiltakene som er gjort og sa sitat “Det har aldri vært så bra som nå”. 

Dette bidrar til vekst i Nordland og at mange får oppleve vakre Helgeland. Vi må på sommeren i større grad ivareta to hensyn. Bidra til å tilrettelegge for ei reiselivsnæring i vekst og de ordinære behovene. Det kan blant annet nevnes at i oppstartssesongen 2019, var det 7.981 som benyttet seg av sommertilbudet mellom Bodø og Sandnessjøen via Myken. I 2020 sesongen økte dette tallet til 12.668.  

Jeg er kjent med at en konsekvens av dette er at det i en to-måneders periode på sommeren blir lengre ventetid i Sandnessjøen for de som har behov for kortere besøk. Dette er på en tid av året der aktiviteten på sykehusene er svært lav og været som oftest gjør det greit med et noe lengre opphold i Sandnessjøen. Totalt sett vil jeg derfor mene at rutetilbudet som helhet blir bedre, og totalt sett er tilpasset det behovet som er på sommeren. Inntektene vi genererer i løpet av sommeren bidrar til å opprettholde en høy ruteproduksjon resten av året. 

I samme sammenheng vil det være riktig å påminne om at formiddagstilbudet i Helgelandspendelen går alle ukedager syv måneder i året, mot tidligere to dager, noe som må anses som svært positivt. Dette ble innført høsten 2020. Rutene har vært diskutert med berørte kommuner og selv om det er ønskelig med en formiddagstur, opplever vi en forståelse for at rutetilbudet er som det er, når det tross alt gjelder en kort periode på sommeren.  

Til slutt vil jeg informere om at det er mulig å reise på et kortere besøk i Sandnessjøen senere på dagen, med en time fra ankomst til avgang gjennom å ta Helgelandspendelen med avgang fra Myken kl. 11:45, Træna kl. 12:40 og ankomst Sandnessjøen kl .15:15 Båten returnerer til Træna med avgang Sandnessjøen kl. 16.15 

 

Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Olsen, Fremskrittspartiet - Busstilbud mellom Lødingen og Sortland. 

Undertegnede har ved flere anledninger stilt spørsmål om busstilbudet mellom Lødingen og Sortland, senest i april dette år. Standard svaret fra fylkesråden er at de økonomiske rammene til.fylkeskommunen er årsaken til at disse kuttene er nødvendig.

I den senere tid har man kunnet se i media at det har vært nyheter om opprettelser av tilbud som f. eks til Nyksund, og tilbakeføring av reduserte tilbud som i Digermulen.

For reisende i fra Vestbygda i Lødingen er det nå blitt slik at de må overnatte på tettstedet for å kunne ta seg en tur til Sortland.

I forbindelse med signering av regionvekstavtalen er det etter ordførerens utsagn blitt lovet at det skal komme på plass et bedre busstilbud, men dette lar vente på seg. 

  1. Hva er det som ligger til grunn når fylkesrådet i form av handlinger synes å mene at Lødingen sine 2100 innbyggere skal få reduserte tilbud mens en oppretter tilbud rundt om i Vesterålen?
  2. Kan det forventes at fylket raskt får på plass et bedre tilbud, eller må kommunen søke overføring til annet fylke for om mulig få et tilbud som andre i regionen.

 

Fylkesråd for transport og infrastruktur Bent-Joacim Bentzen svarer

Som representanten riktig påpeker, har dette vært et tema ved flere tidligere fylkesting. Med innføringen av nytt bussanbud for Lofoten og Vesterålen som trådte i kraft 1. januar 2021, ble det noen færre bussavganger mellom Lødingen og Sortland. En viktig dimensjonerende faktor ved utformingen av nye anbud, er de økonomiske rammene fylkeskommunen har tilgjengelig. Det var derfor nødvendig å foreta enkelte kutt i busstilbudet i regionen, og fortrinnsvis gjøres dette med avganger hvor passasjerbelegget er relativt lavt.

Jeg vil som påpekt i tidligere svar understreke at det fremdeles er et akseptabelt kollektivtilbud mellom Lødingen og regionsenteret Sortland. På skoledager går det buss med avganger tilpasset åpningstiden på Sortland videregående skole, samt at Lofotekspressen og regionbuss Sortland – Bodø gir ytterligere fire avganger til Sortland og tre til Lødingen alle dager i uken året gjennom.  

Endringene i rutetilbudet mellom Lødingen og Sortland har særlig gitt et redusert tilbud for innbyggerne i Vestbygda, og jeg skjønner godt ønsket om å få på plass en forbedring her. Det vil ikke alltid være riktig å sammenligne busstilbudet fra sted til sted. Det er ulike behov og reisemønster, og ikke minst ulike økonomiske mekanismer. En buss og sjåfør som har ledig tid vil være betydelig billigere å rute-sette, enn en som er dimensjonerende for kapasiteten. Lødingen har uansett et mer omfattende kollektivtilbud enn de øvrige stedende det refereres til i spørsmålet. 

Selv om fylkeskommunens økonomiske handlingsrom fortsatt er begrenset, vil jeg gå i dialog med Lødingen kommune for å se på om det likevel er mulig å gi et tilbud en til to dager i uken som bedre dekker behovet til innbyggere i Vestbygda. Jeg ønsker å jobbe konstruktivt i samarbeid med Lødingen kommune for å finne en tilfredsstillende løsning på denne problemstillingen. 

Samtidig så ønsker jeg å se på om det er mulig å utnytte flybussene som går gjennom Lødingen til Svolvær og Sortland for å styrke tilbudet gjennom at en kan hoppe på busse i Lødingen. Fylkesrådet forsøker alltid å ivareta innbyggerne i fylket på best mulig måte innenfor det handlingsrommet vi råder over, og jeg føler meg trygg på at Lødingen kommune får sine interesser best ivaretatt innenfor eksisterende fylkesgrenser. 

 

Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Olsen, Fremskrittspartiet - Anløpskaier for hurtigbåter. 

Over lang tid har fylkeskommunens higen etter å kutte kostnader medført usikkerhet og til dels farlige situasjoner for reisende og materiell.

Bruk av ferge kaier har medført farlige situasjoner for reisende, redusert muligheten for godsleveranser og gjort skader på fartøy. Fylkeskommunen har for kort tid siden endret anløpskaiene ved å gå tilbake til ekspedisjonskaiene, etter sigende basert på risikovurderinger gjort av Boreal.

  1. Vil fylkeskommunen på permanent basis vurdere å bruke ekspedisjonskaiene?
  2. Dersom man fortsatt jobber med flytekaier, hvordan vurderer fylkeskommunen muligheten for funksjonshemmende til å kunne reise alene.

Fylkesråd for transport og infrastruktur Bent-Joacim Bentzen svarer

Hurtigbåtene i Nordland anløper 133 kaier hvorav 14 av disse er fergekaier og en fylkeskommunalt anskaffet flytekai.  

Fylkeskommunen har tillit til at våre operatører anløper kaier i henhold til egne sikkerhetsrutiner, og at anløp ikke går på bekostning av sikkerheten til passasjerer, mannskap og materiell. Det er i tillegg sjøfartsdirektoratet som følger opp sikkerhet til havs, som representanten som los langs Norges vakreste kyst er godt kjent med. Da operatør av Helgelandspendelen oppdaget en mindre skade på fartøyet MS Fredrikke Tønder-Olsen kuttet de, som et føre var prinsipp, anløp av fergekaiene på Sleneset og Onøy. Operatør ønsket ikke å benytte disse kaiene før årsak til skade var klarlagt.  

I etterkant av skaden har fylkeskommunen sammen med operatør foretatt befaring av kaiene og blitt enig om å utbedre fendringen slik at denne bedre er tilpasset det nye fartøyet. Når utbedringene er gjennomført planlegges det å gjenoppta anløp av kaiene.  

Med flo og fjære problematikken i Nordland og at vi anløper 133 kaier av ulik standard, er det en utfordring å tilpasse alle kaiene til universell utforming. Det er de senere årene gjort en rekke tiltak hvor blant annet alle fartøy bygd i regi av fylkeskommunen er utstyrt med ulike heisanordninger. 

Fylkeskommunen har til nå lagt ut en flytekai og planlegger utlegging av ytterligere tre kaier. Disse kaiene er under produksjon og er planlagt utlagt på Træna, Lovund og Reine. Det foreligger ingen planer om å anskaffe flere flytekaier i regi av fylkeskommunen. I forbindelse med utlegging av flytekaier gjøres det vurderinger for å best mulig legge til rette for universell utforming.  

Videre kan det nevnes at forhandlingene med Nordnorsk ekspeditørforening er gjenopptatt, og at det de siste ukene har vært avholdt flere forhandlingsmøter. Neste forhandlingsmøte er planlagt i august, og det jobbes med å finne gode fremtidig løsning for alle parter, jeg har tro på den konstruktive dialogen som er gjenopprettet.