Cookie Consent by TermsFeed Interpellasjon fra Sonja A. Steen, Arbeiderpartiet – Tap av statlige arbeidsplasser i distriktene - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Interpellasjon fra Sonja A. Steen, Arbeiderpartiet – Tap av statlige arbeidsplasser i distriktene

Interpellasjon fra Sonja A. Steen, Arbeiderpartiet – Tap av statlige arbeidsplasser i distriktene. 

Reduksjon av statlige arbeidsplasser i distriktene er bekymringsfull. Staten fortsetter å trekke seg ut av distriktene. Det har foregått en sektorvissentralisering i staten, uten at det er tatt hensyn til helheten og konsekvensene for lokalsamfunn og regioner. Som følge av sentraliseringen har statlige arbeidsplasser forsvunnet ut av stadig flere lokalsamfunn. Viktig kompetansearbeidsplasser og nødvendig servicetilbud for private og næringsliv bli borte. Eksempel på slikt servisetilbud er NAV, Mattilsyn, utsteding pass.

SSBs statistikk for perioden 2013 -2019 over antall sysselsatte i statlig forvaltning viser en tydelig utvikling. I Nordland ser vi at både små kommuner og regionsentra taper. De som har økning, er i hovedsak de største bykommunene våre.

29 kommuner taper statlige arbeidsplasser. Av de som taper mest i antall er Andøy (-72), Vefsn (-51) og Sortland (-48).

Hvis vi for eksempel ser på Vesterålen har alle kommuner, unntatt 1, mistet statlige arbeidsplasser:

Andøy

-72

-17

Hadsel

+27

Lødingen

-29

Sortland

-48

Øksnes

 -2

Andre kommuner med store tap er bla Leirfjord (-29), Nesna (-26), Grane (-17) og Steigen (-17).

Tapene slår selvsagt ulikt ut. For de minste kommunene, som Lødingen med 2034 innbyggere, er et tap på 29 statlige arbeidsplasser svært alvorlig. Disse tapene kommer på toppen av tidligere nedleggelser i f.eks. Forsvaret og Telenor.

Basis for en god distriktspolitikk er arbeid og velferd. Skal vi lykkes med bosetting og utvikling i distriktene er vi avhengige av en aktiv stat og nødvendige servicefunksjoner.

Mine spørsmål til fylkesrådslederen er som følger:

  1. Deler fylkesrådsleder min bekymring for tap av statlige arbeidsplasser i distriktene?
  2. Hva kan Nordland fylkeskommune bidra med for å hindre den statlige sentraliseringen?
  3. Bør det innføres en regel om distriktspolitisk konsekvensanalyse av alle statlige reformer?

 

 

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer

Det er stor grunn til bekymring for tap av statlige arbeidsplasser i distriktene. Vi ser stadig at statlige virksomheter trekker inn til de største byene i landet. Dagens regjering gjør for lite for å motvirke dette. Nordland og andre typiske distriktsfylker er særlig utsatt. 

Et eksempel er registrene i Brønnøysund, som mister ledelsesressurser. Dette vil igjen kunne føre til at nye oppgaver legges til det sentrale Østlandet. Det samme ser vi i forhold til ledelsesfunksjoner i Forsvaret. Til tross for et anmodningsforslag i Stortinget blir det ikke flyttet statlige arbeidsplasser fra sør til nord.

Det en gjerne kaller blålysetatene bør også nevnes her. Vi har i dag to statlige og en kommunal utrykningsetat. Mens vi ser at både prehospital tjeneste (ambulanser) og politi sentraliserer i stadig større grad, fører dette til større press på brann- og redningstjenesten, som er en kommunal tjeneste. Vi ser derfor at denne utfordringen ikke bare er knyttet til arbeidsplasser, men også til beredskap og større press på kommunale tjenester.

I Demografimeldingen (NOU 2020: 15, Det handler om Norge), slås det fast at statlige arbeidsplasser i liten grad flyttes til distriktskommuner. Den statlige lokaliseringspolitikken har lenge hatt som mål at nye og omlokaliserte statlige virksomheter i hovedsak skal legges utenfor Oslo og kommuner rundt Oslo-området. Siden 2013 er det opprettet eller flyttet ut statlige virksomheter med til sammen 1 230 arbeidsplasser. 

Svært få av disse er lokalisert i distriktskommuner. 

I samme periode har antall statlig sysselsatte vokst med 4 500, i hovedsak innen sykehus, universiteter og høyskoler. 

Siden år 2000 er det gjort ulike utredninger om lokalisering av statlige arbeidsplasser og evaluering av utflyttinger. Studier av norske og utenlandske eksempler viser at det ved de aller fleste lokaliseringer er mulig å rekruttere relevant personell som kan utføre nasjonale oppgaver. De nye virksomhetene bidrar med arbeidsplasser som gir større bredde og kompetanse i arbeidsmarkedet, og det blir lettere å rekruttere arbeidskraft når Jobbmulighetene for ektefeller forbedres.

Nordland fylkeskommune har jobbet aktivt med denne problemstillingen i mange år, både for å hindre nedleggelse og flytting av statlige arbeidsplasser og for få etablert nye statlige virksomheter i fylket. Arbeid for vekstkraft, attraktivitet og regionforstørring rundt regionsentrene har stått sentralt i dette. Vi har tatt utgangspunkt i krav og vilkår som staten legger til grunn for lokalisering.

Våre forslag har vektlagt at nye statlige virksomheter faktisk kan oppnå fordeler og synergier ved lokalisering til Nordland. Arbeidet med nasjonalt våpenregister i Mosjøen er eksempel på en sak som det har vært jobbet godt og lenge med politisk og som har gitt resultater. Akkurat nå arbeider vi blant annet med etableringen av det nye senteret for oljevern og marint miljø i Lofoten og Vesterålen. 

Erfaringene med hjemmekontor og nye arbeidsmåter under koronapandemien har gitt gode argumenter for at det er mulig å beholde og flytte ut flere arbeidsplasser i distriktene. Ikke bare gjennom utplassering av hele enheter, men også ved å gi større mulighet for at ansatte kan bo og arbeide andre steder enn der arbeidsgiveren er lokalisert. Dette er også innført i fylkeskommunen, blant annet i den nye vegadministrasjonen, som har en desentral struktur med ansatte lokalisert seks steder i fylket. Ved utlysning av stillinger i fylkesadministrasjonen kan det gis muligheter for alternativ lokalisering. Et ferskt eksempel er ansettelse av ny nestleder i IKT-tjenesten, som bor og jobber i Mosjøen.

Høsten 2020 vedtok regjeringen et nytt mål for lokaliseringspolitikken, - å redusere de samlede negative virkningene som bortfall av statlige arbeidsplasser bringer med seg for kommuner og arbeidsmarkedsregioner. Det er bra, men denne type mål er først relevante når de følges opp.  

Interpellanten spør om det bør innføres en regel om distriktspolitisk konsekvensanalyse av alle statlige reformer. Det er helt klart et tiltak som kan gi positive effekter. Utfordringen er kanskje likevel ikke manglende regler og retningslinjer, men etterlevelsen av disse. Det er etablert prinsipper om at nye statlige oppgaver skal etableres utenfor Oslo, men i praksis ser vi at statsetatene ofte unngår å definere nye oppgaver som nye. I stedet defineres de som en utvidelse av eksisterende oppgaver i en etablert virksomhet. Her taler vel tallene og utviklingen for seg selv.

Det trengs politisk fokus og påvirkningsarbeid på dette området mer enn noen gang. Distriktsfylker og kommuner må påpeke utviklingen ovenfor departement, direktorater, regjering og Storting, og utfordre dem på manglende helhetlig politikk fra staten. Direktoratifiseringen av statsforvaltningen skaper uheldige løsninger. Vi må etterlyse en helhetlig poltikk der de ulike delene av statsforvaltningen koordinerer seg bedre enn i dag. Et interessant tiltak kan være statlige servicekontor, men oppgaver og organisering må utredes nærmere.