Cookie Consent by TermsFeed 026/2022 - Fremtidens hurtigbåt - etablering av felles eierselskap for Troms og Finnmark -, Nordland-, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

026/2022 - Fremtidens hurtigbåt - etablering av felles eierselskap for Troms og Finnmark -, Nordland-, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner

Sammendrag

Prosjektet fremtidens hurtigbåt har som mål å utvikle verdens første utslippsfrie hurtigbåtfartøy samt bidra til at norsk industri og verfts næring får et fortrinn får å kunne bli verdensledende på denne type teknologi. Første fase i utviklingsløpet (idefasen) ble i sin tid ledet av Trøndelag fylkeskommune, hvor flere fylkeskommuner deltok, blant annet Nordland. 

Prosjektet er nå inne neste fase hvor målet er å bygge, pilotere og teste ut komplette hurtigbåtfartøy. For å sikre fremdrift og profesjonell og hensiktsmessig fremdrift foreslås det her å opprettes et eget eierselskap eid av Troms og Finnmark -, Nordland-, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner. Selskapet foreslås organisert som aksjeselskap. Anbefalingen om aksjeselskap som organisasjonsform er basert på virksomhetens formål, ansvar og hovedoppgaver samt tydeliggjøring og fordeling av risiko i prosjektet.

Bakgrunn

Prosjektet «Fremtidens Hurtigbåt del II» har som mål å utvikle løsninger som har virkning for klima og miljø, næringslivet og samferdselssektoren. Arbeidet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom forskjellige fylkeskommuner. Fylkeskommunene har som regionale forvaltningsorgan et samfunnsoppdrag som utviklere av gode kollektivtjenester til innbyggerne. Fylkeskommunene skal sikre innbyggerne gode kollektivtilbud, som samtidig skal oppfylle krav til bærekraft og klimagassutslipp. Utviklingsprosjektet Fremtidens hurtigbåt er et initiativ som med offentlig støtte skal stimulere til utvikling av nullutslipps- og energieffektive løsninger for hurtigbåter, som er svært viktige for persontransport langs kysten.

Prosjektet Fremtidens hurtigbåt skal utfordre norsk maritim industri på å bygge verdens første nullutslipps hurtigbåter. Disse skal deretter piloteres for å gi svar på om fylkeskommunene, som ansvarlig for alle norske hurtigbåtsamband, kan sette krav til nullutslippsfartøy i fremtidige anbud, samtidig som teknologien blir prisbar.

Prosjektet er et nasjonalt prosjekt, men har internasjonale ambisjoner med søkelys på utvikling av ny teknologi og kompetanse innenfor norsk maritimt næringsliv. Prosjektet skal bidra til å gi næringslivet mulighet til å utvikle nye fartøydesign og nullutslippsløsninger innenfor hurtigbåtsektoren. Hvis prosjektet lykkes, vil dette gi næringslivet et internasjonalt fortrinn innenfor miljøfartøy hurtigbåtsektoren.

Ved at pilotfartøyene blir unike i verden, vil det i Norge kun være fylkeskommunene som kan forutsette langsiktig bruk av fartøyene. Fremtidens hurtigbåt er i tillegg et utviklingsprosjekt som har ambisjon om å utvikle en teknologi som ikke finnes i dag og som industrien ikke har løsninger på.

For fylkeskommunene er det viktig at sluttresultatet på sikt skal erstatte dagens fossildrevne hurtigbåter. Nullutslippshurtigbåter skal kunne ivareta de samme samfunnsoppgavene som dagens fartøy har og utføre oppdragene på en attraktiv, utslippsfri og kostnadseffektiv måte.

Utviklingsprosjektet Fremtidens hurtigbåt ble startet i 2016, da som et forprosjekt under Trøndelag fylkeskommune med støtte fra Miljødirektoratet. Formålet var å avklare om fylkeskommunene kunne spille en rolle i utviklingen av utslippsfrie hurtigbåter. På daværende tidspunkt var denne type teknologi ikke realiserbar og langt unna løsninger en kunne sette krav til ved anbudsutlysning. Forprosjektet resulterte i en plan om å starte et utviklingsprosjekt der fylkeskommunen, som aktiv part, skulle delta og legge til rette for at næringslivet fikk utvikle, designe og til slutt teste nye løsninger innenfor trygge rammer.

Prosjektet er nå inne i sin andre fase hvor Vestland-, Trøndelag-, Nordland- og Troms og Finnmark fylkeskommuner, jobber sammen for å realisere nullutslippsfartøyer, herunder gjennomføring av test og pilot, frem til endelig godkjenning.

Problemstilling

Utvikling av fremtidens utslippsfrie hurtigbåtløsning er et krevende oppdrag. At Fremtidens hurtigbåt eies av fire forskjellige fylkeskommuner, gir i seg selv en del organisatoriske utfordringer. For at prosjektet skal lykkes innenfor fastsatte rammer, er det viktig å organisere arbeidet slik at dette kan gjennomføres rasjonelt. Samtidig stiller virkemiddelapparatet krav til fremdrift for utbetaling av offentlige støttemidler, noe som krever effektive beslutningsprosesser. Det foreslås derfor å etablere et nytt eierselskap i form av et aksjeselskap for å kunne gjennomføre prosjektet Fremtidens hurtigbåt fra design til endt pilotering.

5 bokser. Retningen får fra Konseptutvikling via Design, Bygg og Pilot til Drift. - Klikk for stort bilde   
Ny eierskapsmodell skal:

  • Forenkle anskaffelsene
  • Sikre god gjennomføringsevne i prosjektet
  • Balansere kostnader og risiko mellom deltakerne (eierne)
  • Være en felles stemme opp mot staten (støtteordninger)
  • Sikre at statlig støtte kun tilfaller offentlige aktører og ikke bryter med statsstøttereglementet

Drøfting

Prosjektet Fremtidens hurtigbåt er organisatorisk underlagt Trøndelag fylkeskommune, men i støtten fra Klimasats er det i tildelingskriteriene stilt krav om at dette skal være et samarbeidsprosjekt mellom de fire fylkeskommunene. Dette fordrer at arbeidet organiseres på en hensiktsmessig måte. For å avklare eierform og fremtidig organisering har fylkeskommunene fått utarbeidet en ekstern konsulentrapport «Organisering av eierskap i prosjekt Fremtidens hurtigbåt» (vedlagt). Rapporten redegjør for mulige modeller for organisering og skisserer mulig risiko, konsekvenser og videre plan for etablering, finansiering og drift. Det er vurdert to ulike eierformer:

  • Individuelt eierskap, innebærer at bygging og pilotering organiseres under den enkelte fylkeskommune med eget budsjett.
  • Kollektivt eierskap, innebærer at prosjektet blir organisert under en felles organisasjonsform for de fire fylkeskommunene, med felles budsjett. 

Det er flere mulige organisasjonsmessige løsninger som kan være aktuelle, men tilrådningen gjennom konsulentrapporten er at aksjeselskapsformen vil være mest hensiktsmessig. Anbefalingen om at det velges aksjeselskap som organisasjonsform er basert på virksomhetens formål, ansvar og hovedoppgaver.

Andre mulige organisasjonsformer kan være interkommunalt selskap (IKS) eller samvirkeforetak, men disse anses ikke som egnet i dette tilfellet. IKS har ikke den samme ansvarsbegrensning som et AS og en/flere eiere må garantere for selskapets samlede forpliktelser. Samvirkeformen er konstruert for medlemmer og har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom medlemmenes leveranser, for eksempel slik landbrukssamvirket er organisert.

En av fordelene med aksjeselskap er at usikkerhet og risiko blir delt mellom flere aktører og gjør denne håndterbar. Selskapsformen er enkel og anerkjent med ansvarsbegrensning og omsettelige eierandeler. Det er kun denne selskapsformen som muliggjør begrensning av økonomisk risiko og som har fleksible regler for eierendringer, kapitalendringer og omorganiseringer. Selskapsformen forsterker også fordelene med å samarbeide på tvers og med en felles stemme ovenfor omgivelsene.

De kommende faser i prosjektet krever at struktur og gjennomføringsevne er formalisert slik at risikofordeling og ansvarsforhold er tydeliggjort. Derfor er også aksjeselskap anbefalt som selskapsform. For at utviklingsarbeidet skal gjennomføres i henhold til fremdriftsplan, er det viktig at selskapsetablering skjer i henhold til frist som beskrevet i vedtak. Dette er tidskritisk blant annet i sammenheng med forutsetninger for bruk av statsstøttemidler, og det understrekes at det er avgjørende at det fattes like vedtak i alle fire fylkeskommunene. En annen samarbeidsform vil være krevende. Forsinkelser i fremdriften i prosjektet vil kunne utgjøre en risiko for bortfall av Klimasatsmidler.

I dette tilfellet vil individuelt eierskap innebære at hver enkelt fylkeskommune blir ansvarlig for bygging, pilot og eierskap til pilotfartøyet. En fordel med individuelt eierskap er at løsningen kan gi fylkeskommunen en gevinst, gjennom restverdi av fartøyet, gitt statlig støtte i prosjektet. Det vil heller ikke være utfordringer i forhold til statsstøtteregelverk, mva. og skatt etc. ved å velge denne modellen. En ulempe vil være at den enkelte fylkeskommune da står alene med risiko, kostnader og gevinster. Modellen svarer heller ikke på Klimasats krav i tilsagnet om at staten kun får én medpart i prosjektet og at dette skal være et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører.

Ved å velge kollektivt eierskap etableres et felleseid prosjekt for de fire fylkeskommunene. Fordelen er at fylkeskommunene vil dele på risiko, kostnader og gevinster. Modellen imøtekommer statlige krav i tilsagnet fra Klimasats om at staten kun får én kontraktspart, og at dette skal være et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører. Fylkeskommunalt eierskap vil i tillegg sikre at statens økonomiske bidrag til prosjektet utelukkende vil tilfalle offentlige aktører og ikke bryte med statsstøttereglementet.

Prosjektet Fremtidens hurtigbåt er et omfattende utviklingsprosjekt som gjennomføres med flere faser - design og dialog, bygg og uttesting, samt pilotdriftfasen. Eierskapsproblematikken kommer først og fremst til anvendelse når fartøy skal bygges, grunnet behov for kontraktspart mot verft. I praksis vil det inngås kontrakt med ett eller flere verft, alt avhengig av ambisjoner og økonomi.

3 faser: Design/dialog, Bykk + testing, pilotdrift. Byggekontrakten med verftet strekker seg over fase 1 og 2. så overtar garantiperioden. Byggeoppfølgingne strekker seg gjennom fase 2 og litt ut i fase 3. Operatør strekker seg fra midten av fase 2 og gjennom fase 3 - Klikk for stort bildeByggeoppfølgingen kan gjennomføres etter flere modeller. En løsning kan være kontrakt med ekstern konsulent for oppdraget, en annen løsning kan være innleie av kompetanse fra fylkeskommunene. Uansett hvilken modell som benyttes er det viktig å sikre at verftet leverer som bestilt fra oppdragsgiver. For å sikre dette, vil oppdragsgiver (fylkeskommunene) være kontraktspart.

For å kunne bygge gode og funksjonelle fartøy er det viktig å innhente fagkunnskap. Derfor vil oppdragsgiver i bygge – og pilotperioden vurdere å inngå samarbeid med operatør. Formålet er å kvalitetssikre at kunnskap som operatør besitter kommer til anvendelse når fartøyene utvikles.

Etter at pilotfasen er gjennomført vil fartøyene kunne legges ut for salg i markedet til konvensjonell drift, eller driftes videre i egenregi hvis ønskelig.

Eierstyring

Fylkeskommunene har allerede etablert et prosjekt og inngått en samarbeidsavtale for å realisere sine felles ambisjoner om å utvikle fremtidens teknologi for utslippsfrie hurtigbåter. En overføring av dette prosjektet til et felles eid aksjeselskap er først og fremst begrunnet i behovet for å ha en klar juridisk ramme i de videre fasene av prosjektet. Selskapets formål er definert i de prosjektbeskrivelsene som foreligger. Det foreligger derfor allerede en omforent eierstrategi som kan legges til grunn for selskapets virksomhet.

Ved å benytte et aksjeselskap vil man få en organisasjonsform som er lovregulert og kjent for de fleste aktører. Aksjeloven vil som utgangspunkt ha bestemmelser som regulerer alle sider ved selskapets livssyklus. Det foreligger derfor et velregulert og gjennomtenkt rettslig rammeverk i bunn.

Aksjonærene styrer i utgangspunktet aksjeselskapet gjennom fastleggelse av selskapets formål. Utover dette vil aksjonærene påvirke selskapet gjennom valg av medlemmer til selskapets styre. Det er normalt i aksjonærenes felles interesse å finne frem til en styresammensetning som gir bred og sammensatt kompetanse relevant for selskapets virksomhet. Etter lovens hovedregel velges styremedlemmer ved alminnelig flertall på selskapets generalforsamling. Det foreslås inntatt en bestemmelse i aksjonæravtalen som fastsetter at aksjonærene skal være enige om alle styremedlemmene (samlet styre) før dette formelt velges på generalforsamlingen. På denne måte sikres at aksjonærene ivaretar helheten og prosjektets felles interesser.

Et styreverv er individuelt og det enkelte styremedlem har et personlig ansvar overfor både selskapet, kreditorer og andre tredjeparter. Aksjonærene kan normalt ikke instruere styremedlemmene i enkeltsaker. Eierne vil imidlertid når som helst kunne innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å skifte ut sittende styremedlemmer.

Et aksjeselskaps øverste organ er generalforsamlingen. I de tilfeller aksjene er eid av en fylkeskommune så vil fylkesrådslederen være den lovlige representanten for fylkeskommunen. Fylkestinget kan imidlertid bestemme at en annen person skal representere fylkeskommunen. Fylkesrådsleder kan også gjennom fullmakt delegere til andre å utøve eierrollen på en generalforsamling i et aksjeselskap. Fylkestinget eller annet folkevalgt nivå som forvalter fylkeskommunens eierinteresser, kan gi fylkeskommunens eierrepresentant et bundet mandat i enkeltsaker som skal behandles på en generalforsamling i aksjeselskap hvor fylkeskommunen har eierinteresser.

Hurtigbåtprosjektet har i dag en styringsgruppe bestående av en representant fra administrativ ledelse i hver av de fire fylkeskommunene. Styringsgruppen kan opprettholdes selv om prosjektet overføres til eget aksjeselskap. Det kan eventuelt etableres faste rutiner for rapportering fra styre og/eller ledelse til styringsgruppen som sikrer løpende informasjon til representantene for eier. 

I mange aksjeselskaper velger aksjonærene å inngå egne aksjonæravtaler (aksjeeieravtaler). Gjennom aksjonæravtalen ønsker aksjonærene å forplikte seg overfor hverandre på hvordan de i fremtiden skal opptre som aksjonærer i selskapet. Det vanlige er å regulere styrevalg, bestemte flertallskrav ved avstemninger samt øvrige forhold hvor aksjonærene ønsker andre løsninger enn de som følger av aksjeloven. Det foreslås også utarbeidet en aksjonæravtale for selskapet som stadfester og tilpasser de forutsetningene for prosjektet som er lagt til grunn for samarbeidet så langt. 

I dette tilfellet er det tale om å etablere et aksjeselskap for å realisere klart definerte politiske målsettinger. Det er ønske om tett politisk oppfølging av prosjektet. Det kan fastsettes slike informasjons- og rapporteringsrutiner fra selskapet til fylkeskommunens administrative og politiske ledelse som anses nødvendig. I et aksjeselskap skjer rapportering til aksjonærene som utgangspunkt gjennom regnskap og styrets formelle beretning. Slik rapportering skjer normalt årlig. For dette prosjektet og dette selskapet vil det være behov for andre og hyppigere rapporteringsrutiner. I et 100% offentlig eid selskap som ikke har økonomisk formål vil det imidlertid ikke være noe til hinder for at det etableres ordninger hvor eierrepresentanter (for alle aksjonærene) for eksempel får samme løpende rapportering om sentrale forhold i prosjektet som det selskapets styre mottar.

I den utstrekning det er ønskelig med tett oppfølging av prosjektet og den løpende virksomheten i selskapet kan det også avholdes jevnlige eiermøter hvor representanter for aksjonærene, styret og eventuelt selskapsledelsen deltar. Slike eiermøter er ment for informasjonsutveksling og er ikke et beslutningsforum.

Det følger også av anerkjente prinsipper for god selskapsstyring at utøvelse av eierrettigheter skjer gjennom de formelle selskapsorganene. Aksjonærene utøver derfor sin eierrolle gjennom generalforsamling og ikke direkte overfor administrasjon og ansatte i aksjeselskapet. Dette er viktig for å sikre korrekt saksbehandling og at ikke de formelle ansvarslinjene utviskes.

Vedtekter og aksjonæravtale

Vedtekter

Alle aksjeselskaper skal ha vedtekter. Vedtektene er en del av stiftelsesgrunnlaget for selskapet. Vedtektene skal registreres i foretaksregisteret og de er offentlig tilgjengelige. Loven fastslår at et selskaps vedtekter minst må angi selskapets navn, selskapets virksomhet (formål), aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende verdi.

Dersom et selskap ikke skal ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene også inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning.

Etter lovens hovedregel kreves det 2/3 flertall for å endre vedtektene. Det kan fastsettes krav om strengere flertallskrav. Da alle senere endringer i vedtektene krever behandling i generalforsamling og registrering i foretaksregisteret er det ofte vanlig at aksjonærene velger å supplere vedtektene med en aksjonæravtale.

Det foreslås at vedtektene begrenses til det som er strengt nødvendig. Av vedtektene vil det fremgå at selskapets formål skal være å bidra til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter, herunder søke om statlige og andre former for tilskudd, skaffe øvrig finansiering samt bygge og forestå uttesting av slike fartøy. Vedtektene vil videre fastslå at selskapet ikke skal utbetale utbytte og at det ikke skal ha erverv til formål. Dette er viktig for at selskapet skal oppnå status som ikke-skattepliktig.

Det er bare fylkeskommuner som kan være aksjonærer. Aksjene kan ikke overdras til andre, dog slik at det er gjort unntak for det tilfelle at en eller flere av de deltakende fylkeskommuner skulle bli delt eller at det offentlige ansvaret for kollektiv hurtigbåttransport skulle bli overført annet forvaltningsnivå.

Dersom det blir aktuelt å avvikle selskapet etter at prosjektet er gjennomført er det i vedtektene også fastsatt at eventuell gjenværende formuesverdi overføres til andre fylkeskommunale og/eller andre offentlige ikke-ervervsmessige prosjekter som har til formål å utvikle og/eller fremme miljøvennlige kollektive transportløsninger eller tilsvarende formål. En slik bestemmelse er nødvendig for å sikre at selskapet ikke skal bli skattepliktig.

Aksjonæravtale

Aksjonæravtalen gjelder i utgangspunktet mellom aksjonærene og er ikke et selskapsdokument. Gjennom aksjonæravtalen kan imidlertid alle – eller noen av – aksjonærene forplikte seg overfor hverandre med hensyn til hvordan de skal drive selskapet og opptre som aksjonærer i fremtiden. Et hovedformål med en aksjonæravtale vil normalt være å etablere større forutsigbarhet og sikre grunnlag for et godt samarbeid. Gjennom aksjonæravtalen kan det for eksempel inntas bestemmelser om stemmegivning, flertallskrav, vetorett, forholdsmessig styrerepresentasjon, hvordan samlet styre og styreleder skal velges, aksjonærenes rett og plikt til å selge aksjer, hvordan selskapet skal oppløses og avvikles osv. Aksjonæravtaler benyttes ofte i tilfeller hvor aksjonærene ønsker å binde seg til andre løsninger enn lovens hovedregler. Det er imidlertid ingen formelle begrensinger i hva aksjonærer kan regulere i en aksjonæravtale forutsatt at det ikke er i strid med noen av aksjelovens ufravikelige regler. Det vil også være vesentlig enklere og mindre formaliteter knyttet til endring av en aksjonæravtale enn endringer av selskapets vedtekter.

En aksjonæravtale registreres ikke i foretaksregisteret og er i utgangspunktet ikke offentlig. I et heleid offentlig selskap som ikke har ervervsmessig formål vil det som utgangspunkt ikke være sterke grunner til å unnta en aksjonæravtale fra offentlighet. Unntak vil gjelder hvor avtalen inneholder annen sensitiv informasjon.

I dette tilfellet foreslås det utarbeidet en aksjonæravtale som i første rekke bekrefter de fire aksjonærenes forutsetninger for etablering av prosjektet "Fremtidens hurtigbåt". I tillegg inntas bestemmelser om styrevalg, at aksjonærenes eventuelle økte økonomiske forpliktelser krever ordinær politisk behandling, at alle beslutninger av vesentlig betydning for selskapet skal treffes ved enighet og at hver av aksjonærene har rett til å nedlegge forbud mot gjennomføring av beslutninger som det ikke er enighet om. Da situasjonen etter gjennomført pilotfase er vanskelig å vurdere på tidspunktet for etablering av selskapet foreslås det ikke inntatt nærmere bestemmelser i aksjonæravtalen om dette. Ved eventuell avvikling vil derfor aksjelovens regler bli anvendt, med den presisering at gjenværende formuesverdier skal disponeres til fordel for tilsvarende formål og ikke utbetales til aksjonærene.

Aksjonæravtalen slår fast at selskapet er partenes juridiske enhet for gjennomføring av utviklingsprosjektet, og angir samtidig at selskapet skal avvikles etter endt pilotfase med mindre partene blir enige om noe annet. 

Stiftelse av aksjeselskap

For å stifte et aksjeselskap må de som skal tegne aksjer i selskapet opprette et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter og enkelte andre minstekrav (navnet på stifterne, antall aksjer som skal tegnes av stifterne, det beløp som skal betales for hver av aksjene, tidspunktet for innbetaling, hvem som skal være medlemmer av styret samt hvem som skal være revisor).

I tilfeller hvor det på stiftelsestidspunktet er klart hvem som skal være aksjonærer (ikke aktuelt med en generell tegningsinnbydelse) vil stifterne slik som i dette tilfellet, i praksis være de samme som selskapets fremtidige aksjonærer. 

Aksjelovens krav er at aksjekapitalen må være minst kr 30.000, -. Det normale er at stiftelsesdokumentene fastsetter at aksjene skal tegnes mot kontant innbetaling. Det kan imidlertid også bestemmes at aksjer kan tegnes mot såkalt tingsinnskudd. Dette innebærer at det overføres fysiske eiendeler eller andre realverdier til selskapet. Ved tingsinnskudd er det krav om taksering og revisorbekreftelser av verdiene for å sikre at selskapet tilføres verdier som ikke er lavere enn tegningsbeløpet. Aksjetegning ved tingsinnskudd krever derfor mer dokumentasjon og er også mer tidkrevende.

Det er imidlertid ikke noe til hinder for å stifte et aksjeselskap med kontant innbetaling av avtalt aksjekapital for deretter senere å utvide aksjekapitalen ved tingsinnskudd.

For hurtigbåtprosjektet hvor det er tale om å videreføre et igangværende utviklingsprosjekt til aksjeselskapet vil det kunne benyttes tingsinnskudd dersom det på tegningstidspunktet er skapt reelle prosjektverdier som kan verdsettes slik aksje- og regnskapslov krever.

Loven har i tillegg krav om at alle aksjeselskaper skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Aksjekapitalen er derfor bare en del av et selskaps egenkapital. Litt forenklet uttrykt vil selskapets (bokførte) egenkapital være differansen mellom selskapets aktiva og selskapets gjeld/forpliktelser. Den reelle egenkapitalen kan være betydelig høyere enn det som fremgår av regnskapene dersom noen av selskapets eiendeler har en høyere reell (salgs-)verdi enn det de er bokført med. På den annen side må den bokførte verdien av eiendeler nedskrives dersom den reelle verdien faller og blir lavere enn de bokførte verdiene.

I et aksjeselskap vil det normalt være årlige løpende overskudd som blir overført til "annen egenkapital". I et utviklingsselskap med offentlig eierskap vil f.eks. tilskudd og andre økonomiske bidrag som det ikke knytter seg tilbakebetalingsforpliktelser til, kunne inngå i selskapets reelle egenkapital. Størrelsen på selskapets aksjekapital er derfor ikke avgjørende, selv om det normalt er en viss proporsjonalitet mellom registrert aksjekapital og de samlede balanseverdiene.

Hva som er forsvarlig egenkapital, er derfor en løpende og konkret vurdering som må gjøres av selskapets ledelse og styre. Styret har plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal i så tilfelle innkalle generalforsamlingen (aksjonærene) og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og fremme forslag for generalforsamlingen (aksjonærene) på tiltak for å rette på forholdet.

Skatt og avgift

Selskapet etableres for å realisere ambisjonen om å få den maritime industrien til å utvikle teknologi for utslippsfrie hurtigbåter. Begrunnelsen for å etablere selskapet er ikke å etablere næringsvirksomhet for å skape økonomisk overskudd for utbetaling til aksjonærene. Formålet med selskapsetableringen er i utgangspunktet tidsbegrenset.

Aksje- og skattelovgivningen åpner for å ha aksjeselskaper som ikke er skattepliktige. En forutsetning er at det eksplisitt bestemmes i stiftelsesgrunnlag og vedtekter at selskapet skal ha et såkalt "ikke-ervervsmessig" formål.

Det er videre en forutsetning at vedtektene inneholder bestemmelser om hvordan eventuelle overskudd og formue ved oppløsning skal anvendes. Dersom det er gjenværende formuesverdier på oppløsningstidspunktet kan det f.eks. bestemmes at disse skal overføres til andre "ikke-økonomiske formål" av tilsvarende eller sammenlignbar karakter som hurtigbåtprosjektet.

Det foreslås å utforme vedtektene slik at de oppfyller kravene for at selskapet skal anses som ikke-skattepliktig.

En særskilt problemstilling vil kunne oppstå for selskapets merverdiavgiftsplikt. Et aksjeselskap vil måtte ha inngående merverdiavgift på (mva.-pliktige) varer og tjenester som kjøpes. Dersom selskapet ikke er avgiftspliktig, vil det ikke få fradrag for inngående merverdiavgift. Selskapet vil formentlig i begrenset grad ha utgående merverdiavgift (salg) og vil derfor ha en nettoeksponering i merverdiregnskapet. Fylkeskommunene vil for de kjøp som gjøres direkte av fylkeskommunene som utgangspunkt få kompensert merverdiavgift gjennom lov om merverdiavgiftkompensasjon.

Selskapet forutsettes å være oppdragsgiver og kontraktspart for en rekke merverdiavgiftspliktige varer og tjenester. Dersom selskapet skal kjøpe tjenester fra fylkeskommunen vil dette også være merverdiavgiftspliktige ytelser.

Før det besluttes å overføre prosjektet til et felles eid aksjeselskap vil den skatte- og avgiftsmessig status bli utredet. Det vil også bli vurdert å presentere den planlagte organiseringen for skatte- og avgiftsmyndighetene og be om en bindende forhåndsuttalelse (BFU).

Styret

Som nevnt bør det etableres en styresammensetning som gir bred og sammensatt kompetanse relevant for selskapets virksomhet, for at eierselskapets ansvar og oppgaver blir løst på tilfredsstillende måte. Oppnevnelse av styremedlemmer skjer etter faste oppsatte føringer og rutiner i de fire fylkeskommunene. Det legges derfor til grunn at fylkestinget gir Fylkesdirektør/fylkesråd mandat til å gjennomføre nødvendige koordineringer og avklaringer mot de andre fylkeskommunene for opprettelse av selskapet. I dette ligger også å oppnevne styremedlemmer til styret og sikre en kompetent styresammensetning.

Daglig leder

Aksjeloven krever ikke at det er en daglig leder i aksjeselskaper. Dersom selskapet ikke har ansatt daglig leder står selskapets styre for den daglige ledelse. Styret vil da ha ansvaret for de oppgaver som aksjeloven definerer som daglig ledelse. Daglig ledelse er i loven negativt avgrenset og omfatter alt som ikke anses å være av uvanlig art eller stor betydning.

Daglig leder ansettes av styret med mindre vedtektene bestemmer at dette skal gjøres av generalforsamlingen. Aksjonærene kan også regulere spørsmålet om ansettelse av daglig leder i aksjonæravtalen.

Dersom selskapet skal ha et bredt sammensatt styre bestående av eksterne styremedlemmer vil det antakelig ikke være hensiktsmessig at styret tillegges ansvaret for daglig ledelse.

Det foreslås at selskapet ansetter daglig leder.

Aksjeselskapet vil i første rekke være en juridisk enhet for gjennomføring av utviklingsprosjektet. Selskapet skal ikke selv stå for det teknologiske utviklingsarbeidet, men være oppdragsgiver og koordinator for arbeid som utføres av ulike kontrakts- og samarbeidsparter. For øvrig skal selskapet i stor grad nyttiggjøre seg den fagkunnskap og kompetanse fylkeskommunene selv besitter som for så vidt gjelder hurtigbåtdrift, kollektivtransport samt offentlig økonomi og offentlig administrasjon.

Av disse grunner vil det være behov for et klart definert og fast kontaktpunkt som kan forestå funksjonene som daglig leder. 

Avslutning av prosjektet – opphør av aksjonærforholdet

For selskaper som har et tidsbestemt formål vil det normalt bli foretatt avvikling og oppløsning av selskapet når formålet er nådd. Aksjeloven har detaljerte bestemmelser som regulerer slik avvikling.

Normalt vil avvikling skje ved likvidasjon. Det velges da et avviklingsstyre som får ansvar for å realisere verdiene, dekke alle krav og forpliktelser og eventuelt utbetale gjenværende verdier til aksjonærene. Det samme vil kunne skje i dette tilfellet med den forskjell at eventuelle gjenværende formuesverdier ikke utbetales aksjonærene, men overføres til annet ideelt eller ikke- ervervsmessig formål.

Det er ikke nødvendig å ha detaljerte bestemmelser om hvordan avviklingen skal gjennomføres. Dette vil bero på en rekke forhold som det er vanskelig å vurdere på det nåværende tidspunkt.

Dersom det i prosjektperioden er utviklet et antall prototyper av utslippsfrie hurtigbåter som eies av aksjeselskapet vil båtene på en aller annen måte måtte realiseres. Både den enkelte fylkeskommune (aksjonær) og private aktører (rederier) kan være potensielle kjøpere. Uavhengig av kjøper vil nettoverdiene gå inn i selskapet og gå til dekning av selskapets forpliktelser og eventuell rest bli overført til annet "ikke-ervervsmessig" formål.

Dersom det på avviklingstidspunktet (eventuelt tidligere) konstateres at selskapet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke alle krav kan resultatet bli at aksjonærene må innfri garantier eller på andre måter tilføre selskapet midler for å dekke opp underbalanse.

En vesentlig del av prosjektfinansieringen vil bestå av statlige og andre offentlige tilskudd. Hvorvidt slike tilskudd skal tilbakebetales dersom prosjektet avsluttes med "overskudd" må vurderes i forhold til de vilkår og betingelser som er knyttet til det enkelte tilskudd.

Etablering og finansiering

Ved etablering vil den virksomheten som i dag finansieres gjennom prosjektets mottatte midler fra Klimasats og fra fylkeskommunene, inngå i selskapet. I utvikling- og designperioden vil selskapet ikke ha betydelige driftsutgifter, utover midler til prosjektledelse og «egeninnsats» fra de fire fylkeskommunene. 

Imidlertid vil behovet for finansiering øke etter hvert som selskapet påtar seg større forpliktelser i forbindelse med kontraktsinngåelse og bygging av fartøy. Det jobbes derfor på flere plan for å innhente mest mulig statlige midler i arbeidet. Regjeringen har i Hurdalsplattformen bl.a. sagt at (…), kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter, og stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferger 2023 og krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025. Dette forplikter, og betydelige statlige tilskudd er en forutsetning for at prosjektet skal lykkes. Tradisjonelt stilles det imidlertid krav om egenfinansiering ved statlige tilskudd og det kan derfor ikke forventes at staten bidrar til fullfinansiering av prosjektet.

Bomvegprosjekt finansieres ved at et bomselskap finansierer byggekostnadene gjennom låneopptak og at kommuner og fylkeskommuner sammen garanterer for lånet. Det er utviklet modeller for hvordan garantibelastningen fordeles, og samme prinsipp for låneopptak av den fylkeskommunale egenandelen i Fremtidens hurtigbåter kan legges til grunn. Eierne, det vil si de fire fylkeskommunene, garanterer for like andeler. Selskapet vil da kunne gjøre nødvendig låneopptak til en gunstig rente som følger av fylkeskommunal garanti. 

Garantister løper alltid en risiko for å måtte innfri lånet eller deler av lånet. I et bompengeprosjekt har bompengeselskapet inntekter som nedbetaler lånet. I Fremtidens hurtigbåt er det ikke inntekter, men bygging av pilotfartøyene som skaper materielle verdier som ved endt prosjekt kan avhendes for å finansiere nedbetaling av lån. For eksempel kan en av eierne kjøpe fartøyet for å sette det inn i ordinær produksjon eller fartøyet kan selges på det åpne markedet. Hvorvidt verdien av fartøyene er større enn låneopptaket avhenger av hvor vellykket prosjektet er og av statlig medfinansiering. Den viktigste risikoreduserende faktoren tidlig i prosjektet er å få en høy statlig medfinansiering.

Fylkeskommunene vil også sitte igjen med immaterielle verdier i form av ny kunnskap og kompetanse, verdier som ikke lar seg måle i kroner og øre, men som har stor verdi i forhold til det grønne skiftet.

Eventuelle lånegarantier må vedtas av fylkestinget i en egen sak, når kostnader og statlig andel er avklart.

Medvirkning

Saken er et felles saksfremlegg og koordinert og utarbeidet i tett samarbeid med Troms og Finnmark -, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner. Ingen ytterligere medvirkning utover dette.

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådet har foretatt en samlet vurdering av eierstrategi og selskapsstrategi som redegjort for over, samt konsekvenser og risiko. Fylkesrådets vurdering er at:

  • Det bør opprettes et heleid fylkeskommunalt eierselskap mellom de fire fylkeskommunene med formål om utvikling av utslippsfrie hurtigbåter.
  • Fylkeskommunene kan velge å organisere eierskapet gjennom flere organisasjonsformer, men selskapsformen aksjeselskap velges da dette er eneste selskapsform som muliggjør realisering av formål og målsetninger med eierselskapet.
  • Eierselskapets ansvar og oppgaver er å sørge for at utviklingsprosjektet. gjennomføres i henhold til plan samt synliggjøre reelle kostnader og innhente nødvendig finansiering fra tilskuddsmyndigheter og pengemarkedet for øvrig.
  • Nullutslippsfartøy er viktig å få på plass for å innfri fylkets utfordringer til økte krav og forventninger fra markedet og sentrale myndigheter.
  • Et felles eierskap med de andre fylkeskommunene imøtekommer tilskudds-myndighetens krav til en kontraktspart og at kompetanse som følge av arbeidet skal deles på flere fylkeskommuner.
  • Fylkesrådet forutsetter at Staten stiller opp med midler som signalisert i Hurdalsplattformen.
  • Eierselskapet skal løse ansvar og oppgaver gjennom eget styre, daglig leder og gjennom kjøp av tjenester ekstern og internt fra fylkeskommunenes organisasjoner.
  • Politisk styring sikres gjennom eierskap i forbindelse med stiftelsesmøte, generalforsamlinger, eiermøter og styret. Det er viktig at aksjonæravtalen utformes på en slik måte at mandat for eierstyring går ut over aksjelovens fastsatte rammer.
  • Fylkesrådet mener at etableringen at et aksjeselskap vil medføre økt ansvarlig - og synliggjøring av økonomi og ressursbruk.

Konsekvenser for Nordland fylkeskommune

Økonomiske og personellmessige konsekvenser
Skatte - og avgiftsmessige konsekvenser og risiko er ikke vurdert å være betydelige, men for å sikre at dette er helt avklart må det innhentes Bindende Forhåndsuttalelse fra Skatteetaten. I praksis gjennomføres dette ved advokatbistand.

Risiko for at en kommer i konflikt med Regelverket for offentlige anskaffelser og offentlig støtte vurderes ikke som betydelig. Det samme gjelder for ekstern finansiering til nullutslippsfartøy og infrastruktur, dette påvirkes ikke av organisering og eierskap til fartøy.

Øvrige økonomiske konsekvenser er vurdert å være relativt beskjedne. Så lenge fylkeskommunene står som garantist forventes det ikke betydelig økte lånekostnader. Likevel er det i dialog med Kommunalbanken kommet frem at det må påregnes en mindre renteøkning, sett opp mot fylkeskommunenes lånebetingelser, anslagsvis 0,2prosentpoeng.

Da Nordland fylkeskommune i 2020 opprettet det heleide aksjeselskapet Fylkesbåtene AS, gjennomførte fylkesadvokaten i Nordland en vurdering som avklarte at det ikke er krav om departementets godkjenning for økte garantiforpliktelser som følge av økt låneopptak, jfr. Kommunelovens § 19-19 Garantier. Fylkesadvokaten er av den oppfatning at etableringen av eierselskapet ikke rammes av kommunelovens forbud mot å ta opp lån for å kjøpe aksjer, under henvisning til kommunelovens §14-16 om adgang til å ta opp lån for å finansiere investeringer i varige driftsmidler som gjøres av et selskap eid av fylkeskommunen.

I praksis vil saker om fylkeskommunale garantier for eierselskapets låneopptak bli forelagt de respektive fylkestingene for behandling og endelig godkjenning.

Etablering av eierselskapet innebærer også noen engangskostnader og noen økte driftskostnader. Dette er eksempelvis kostnader knyttet til regnskap og revisjon, styrehonorar samt lønn/godtgjørelse til personer som er ansatt i selskapet. Eierselskapet kan også basere seg på å leie inn kompetanse fra fylkeskommunene for å utøve sitt ansvar. Hvis dette blir en del av løsningen, må dette forholdet sikres gjennom avtaler mellom fylkeskommunene og eierselskapet.

Eierselskapet skal løse ansvar og oppgaver gjennom eget styre og daglig leder, og ellers gjennom øvrige ansatte eller kjøp av tjenester fra fylkeskommunene. Daglig leder må nødvendigvis ikke rekrutteres eksternt og kan eksempelvis være innleid, men det er viktig at daglig leder og styret, samlet sett, har rett kompetanse og kapasitet til å løse eierselskapets ansvar og oppgaver.

Andre konsekvenser og risikomomenter
Fylkeskommunen er avhengig av fartøyene for å oppfylle sitt lovpålagte ansvar, men selve forvaltningen av eierskapet til fartøy trenger ikke fylkeskommunen å påta seg direkte. Fylkeskommunen legger premisser basert på sitt til enhver tids behov for styring, via eierstrategien og formelt gjennom generalforsamlingen. Etableringen av et eierselskap krever aktiv oppfølging fra fylkeskommunen som eier, i tråd med fylkeskommunens vedtatte prinsipper for eierstyring. En risiko er at etableringen skaper manglende forankring på politisk nivå og manglende dialog mellom fylkeskommunen og selskapet hvis eierstyringsprinsippene ikke følges.

Det legges opp til et tydelig behov for kompetanse og kapasitet i eierselskapet som skal løses gjennom styret, daglig leder og kjøp av tjenester fra fylkeskommunen. En mulig risiko er at eierselskapets ansvar og oppgaver ikke løses på en tilfredsstillende måte ved at en ikke greier å rekruttere inn kompetanse og kapasitet til eget styre og daglig leder.

Etablering av et eierselskap vil medføre økt ansvarliggjøring og ikke minst synliggjøring av økonomi og ressursbruk.

Etableringen av eierselskap muliggjør økonomisk risikoavlastning i form av at det økonomiske ansvaret og risikoen for virksomheten overføres fra fylkeskommunene til eierselskapet. Så lenge fylkeskommunene står ansvarlig for gjelden, enten direkte eller gjennom garantier, er imidlertid risikoavlastningen noe mindre enn det som ofte følger av aksjeselskapsformen.

Etableringen av eierselskap mellom fylkeskommunene gjennomføres for å sette eierne i posisjon til å utvikle nye utslippsfrie hurtigbåter på en praktisk måte. En kan si at dette er et svar på økte krav og forventninger fra markedet og sentrale myndigheter knyttet til bestillerkompetanse, komfort og miljøsatsing etc., og gjennom dette vil også kostnader etter tradisjonell modell påløpe den enkelte fylkeskommune. Et samarbeid med andre offentlige innkjøpere vil redusere kostnader og fordele risiko, og sågar gi økt fleksibilitet i disponering av flåten og deling av kompetanse og ressurser for øvrig. Spesielt gjelder det siste i dette tilfellet.

Samlet vurdering av konsekvenser og risiko

  • Økonomiske konsekvenser knyttet til skatt, merverdiavgift og regelverk for offentlige anskaffelser og støtte, herunder Enova/NOx fondet, vurderes å være nøytrale.
  • Økonomiske konsekvenser knyttet til lånebetingelser og økte kostnader for øvrig (engangskostnader og driftskostnader) vurderes å være svakt negative.
  • Etableringen gir noe mindre direkte politisk styringsrom, men på den andre siden vurderes etableringen å muliggjøre at det politiske fokus dreies fra det operative til det strategiske.
  • Etableringen medfører risiko for negative konsekvenser som følge av mangelfull forankring og dialog mellom eier og selskap, og som følge av at eierselskapet ikke tilføres rett kompetanse og kapasitet.
  • Etableringen medfører en viss økonomisk risikoavlastning, ansvarliggjøring og synliggjøring av økonomi og ressursbruk, hvilket er positivt.
  • Og ikke minst vil en positiv konsekvens være at etableringen muliggjør fremtidig samarbeid med andre aktører for deling av kostnader og risiko gjennom økt fleksibilitet i disponering av flåten, deling av kompetanse og ressurser og utvikling av og investering i ny teknologi.

Andre konsekvenser

Fartøyene som eventuelt blir bygd vil bli konstruert etter samme regelverk og forskrifter som for konvensjonelle fartøy. Krav til universell utforming blir dermed ivaretatt. Hvis prosjektet lykkes fullt ut, kan dette bidra i stor grad til å redusere klimautslippene fra hurtigbåtdriften i Nordland fylke, når denne type fartøyer blir tatt i bruk.

Fylkesrådets innstilling til vedtak

  1. Nordland fylkesting vedtar at Nordland fylkeskommune sammen med andre fylkeskommuner etablerer et eierselskap og at dette etableres som aksjeselskap.
  2. Nordland fylkesting ber fylkesrådet om å ivareta nødvendig koordinering og avklaring mot de andre fylkeskommunene for å gjennomføre selskapsetableringen, herunder gjennomføre nødvendige avklaringer ved innhenting av Bindende Forhåndsuttalelse (BFU) fra Skatteetaten.
  3. Nordland fylkesting gir fylkesrådet fullmakt til å inngå aksjonæravtalen i tråd med prinsippene slik de er lagt frem i denne saken.
  4. Nordland fylkesting legger til grunn en betydelig statlig medfinansiering og ber om at det fremmes en egen sak til fylkestinget om fylkeskommunale garantier for finansiering ut over statens bidrag.
  5. Nordland fylkesting ber om at eierselskapet er operativt og i drift innen 31.12.2022.
  6. Årlige eiermeldinger for aksjeselskapet vil bli forelagt Nordland fylkesting. 

Bodø den 01.02.2022​

Tomas Norvoll
fylkesrådsleder
sign

Monika Sande
fylkesråd for Transport og infrastruktur
sign

FRÅD-031/2022

Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt