004/2017 - Uttalelser

Les dokumentene tilhørende saken

  1. Uttalelse fra Høyre -Fraværsgrensa fungerer
  2. Uttalelse fra Fremskrittspartiet -Vefsnas nye muligheter
  3. Uttalelse fra Høyre, Rødt, Fremskrittspartiet og Venstre -Utflytting av statlige arbeidsplasser
  4. Uttalelse fra Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti -Sjøheimevernet må opprettholdes. Styrken er nå under avvikling. Dette er dramatisk.
  5. Uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Venstre og Arbeiderpartiet -Fortsatt vern av Vefsna
  6. Uttalelse fra Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Sosialistisk Venstreparti -Sats på barn og unges psykiske helse
  7. Uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet -Inntektssystemet skal ikke brukes for å tvinge kommuner til sammenslåing
  8. Uttalelse fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti -Forvaltningen av statens grunn i Nordland må gjennomgås
  9. Uttalelse fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt -Forsøpling av havet
  10. Uttalelse fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti -Meld.St.27 Digital agenda for Norge er ikke tilstrekkelig.
  11. Uttalelse fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti -Vi skal leve av ressursene i havet -ja til en plastfri kyst!
  12. Uttalelse fra Fremskrittspartiet -Samfunnstiltak gjennom politisk prioritering
  13. Uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet -Nå er det Nord-Norges tur: VM i alpint til Narvik
  14. Uttalelse fra Venstre -Samferdselskart Nordland

1. Uttalelse fra Høyre - Fraværsgrensa fungerer

Fraværsgrensa for elever i videregående skole ble innført for skoleåret 2016/2017, og har hittil hatt svært god effekt for å redusere udokumentert fravær i skolen.
I løpet av høsthalvåret er det altså i det skoleadministrative systemet registrert neste 12 0 000 færre fraværstimer, fraværet er redusert med en tredel fra 2015 til 2016. Dette må man si seg svært godt fornøyd med. Dette betyr at det nå er mye mindre ubegrunnet fravær enn det har vært tidligere. Det er lite som tyder på at det er et stort problem at halvsjuke elever føler seg tvunget til å møte på skolen, noe mange fryktet før fraværsgrensa ble innført. Videre, klarer skolene nå lettere å identifisere de elevene som har mye fravær, og det settes inn tiltak. 
Fylkestinget i Nordland er godt fornøyd med fraværsgrensas foreløpige effekt, og ber om at stortinget ikke endrer på ordningen. 
 
Marius Hansen H
 

Vedtak

Uttalelsen fikk 14 stemmer og falt (9H,5Frp).
 
 
 

2. Uttalelse fra Fremskrittspartiet - Vefsnas nye muligheter

Den regulerbare, store vannkraften i Norge er ryggraden i kraftsystemet vårt. Det sysselsetter over 20 000 personer med lønnsomme arbeidsplasser som bidrar til inntekter til velferd for folk flest. Dette er en av Norges viktigste industrier. Verden er i endring, det er en voksende befolkning som stadig kommer ut av fattigdom og trenger tilgang til billig og ren energi. Her har Norges fornybarresurser et viktig bidrag. Nordland fylke er Norges tredje største kraftfylke med tanke på fornybar kraftproduksjon. Nordland fylke er det fylket som har størst potensial til ytterligere kan skape enorme verdier fra økt regulerbar kraftproduksjon. Vefsna er et av vassdragene som kan ha størst betydning for verdiskaping og muligheter for flere lønnsomme arbeidsplasser i Nordland innen fornybar kraftproduksjon.
 

Vi vet også at det i årene foran oss vil komme mer nedbør, som følge av at klimaet endrer seg. Fokus på flom og skredforebygging må økes både fra statlige myndigheter, fylkeskommunen, kommunen og kraftselskapene. Økt satsing på flomtiltak må løftes høyere på dagsordenen. Her har Stortinget i Energimeldingen tatt til orde for at flomtiltak i vassdrag skal kunne gjennomføres herunder også i vernede vassdrag. Her mener Nordland fylkesting at tiltak med vassdragsregulering er helt avgjørende for å sikre innbyggere som bor i tilknytningen til norske vassdrag for skader av flom en rekke steder i Norge. Vi mener at det nå er på høy tid at det gjøres en konsekvensutredning av Vefsnavassdraget for å sikre at innbyggere i og rundt vassdraget kan sikres for liv og helse og om det er fare for tap av store verdier, liv og helse i tilknytning til vassdraget.
 

Nordland fylkeskommune mener at vi må ytterligere legge til rette for å ta kraften i bruk i Nordland, men samtidig må vi skape flere lønnsomme arbeidsplasser og produsere mer fornybar energi. Vi mener det er på høy tid at regjeringen og samarbeidspartiene åpner opp for å se på og vurdere en gjennomgang av verneplanene som hindrer ei utbygging av vassdraget. Vi mener at vi skal ha et langsiktig perspektiv på kraftsystemet vårt i den nye slik den vedtatte energimeldingen tar til ordet for. Det er ingen tvil om at den regulerbare vannkraften vil være viktig i generasjoner foran oss. Denne kraften vil øke i verdi i tiden framover og derfor mener Nordland fylkeskommune at det vassdragsvernet vi ser i dag ikke nødvendigvis vil se likedan ut i framtiden.


Vefsna er det største vassdraget i Nordland og drenerer sørlige deler av fylket fra Børgefjell i sør til Mosjøen i nord. Vassdraget består av svært mange elver med Vefsna som hovedvassdrag. Under Røssåga-utbyggingen på 1950-tallet ble Vefsnas sideelver

Gluggvasselva, Elsvasselva og Fisklauselva overført til Røssvatnet. Det pågikk lenge en debatt om elva skulle bygges ut i større skala eller ikke, men i 2009 ble Vefsna tatt inn i Verneplan for vassdrag og planene ble skrinlagt. Prosessen rundt vernet har skapt stort engasjement i lokalmiljøene rundt Vefsna. Vefsna ble blant annet vernet før det forelå en konsekvensutredning. Med sine 16 mil er Vefsna en av de viktigste lakseelvene i Norge – med historiske fangster på opp mot 20 tonn i løpet av en sommer.

Nylig åpnet det nye forskningssenteret for miljøvennlig energi, (FME) HydroCen på NTNU i Trondheim. Dette senteret skal bidra til ny teknologi innenfor både produksjon av vannkraft og teknologiutvikling for mer skånsomme utbygginger i norske vassdrag. Dette senteret utvikler sammen med næringslivet, akademia og forskningsorganisasjonen, NINA om å ivareta miljø, hensyn til friluftsliv og biomangfold i norske vassdrag.

Nordland fylkeskommune mener at man ved å utvikle, forske på, og ta i bruk ny teknologi, så kan man gjøre mer skånsomme utbygginger i norske vassdrag i fremtiden der hensynet til biomangfold, naturinteresser, miljø og turisme er godt ivaretatt. Derfor er dette FMEt viktig. Nordland fylkesting mener at de store vasskraftsutbyggingers tid, ikke er forbi.


Nordland fylkeskommune ber Regjeringen og Stortinget vurdere en ny konsekvensutredning av Vefsnavassdraget hvor hensynet mellom flomforebygging, miljø, laks, friluftsliv, verdiskaping og mulig skånsom økt kraftproduksjon ved en evt. utbygging sees i sammenheng.

Dagfinn Olsen Frp

Vedtak

Uttalelsen fikk 14 stemmer og falt (9H,5Frp).

 

3. Uttalelse fra Høyre, Rødt, Fremskrittspartiet og Venstre - Utflytting av statlige arbeidsplasser

Å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo er god politikk. Det sprer makt og innflytelse og bygger fagmiljø og kompetanse i hele landet. Byråkrater og fagfolk får sjansen til å bo og jobbe ute i regionene, det gjør godt for både mennesker, lokalmiljø og fagmiljø.
 

Det er riktig at flere arbeidsplasser flyttes ut fra Oslo og nye statlige jobber etableres rundt omkring i landet. I forrige uke ble det kjent at 10 nye museumsfaglige jobber til Bodø, og  flere byer og steder i Nordland kan kjempe om flere statlige ansatte, og gjerne der det kreves høyere utdanning. Det er godt nytt, for vi trenger levende distrikter og byer i Nordland slik at vi kan være pådriver for videreutvikling av denne landsdelen. Vi må gi folk muligheten til å flytte hjem, gjennom å tilby interessante jobber og legge til rette for at næringslivet kan investere lokalt og skape nye arbeidsplasser. Vi må satse på samferdsel, kunnskap, innovasjon og forskning – i alle deler av landet. Utflytting av statlige arbeidsplasser er en vesentlig brikke i dette bildet. I Nordland har en rekke av statens avdelinger blitt godt tatt imot, som Brønnøysundregistrene, Nasjonalbiblioteket, Statens Innkrevingssentral (SI) og Luftfartstilsynet, og vi vet at det på tross av skepsis fra hovedstaden, har vært meget  vellykket. Vi ønsker flere av statens folk velkommen nordover, og er stolte av at vi nå setter i gang med en ny runde med desentralisering av statlige arbeidsplasser i Nordland. Fylkestinget er svært fornøyd med at regjeringens og samarbeidspartiene faktisk flytter ut arbeidsplassene, og ikke bare snakker om å gjøre det.

 

Kai Henriksen H

Ingeborg Steinholt Rødt

Dagfinn Olsen Frp

May Valle V

 

Vedtak

Uttalelsen enstemmig vedtatt med 45 stemmer.

 

 

 

4. Uttalelse fra Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti - Sjøheimevernet må opprettholdes. Styrken er nå under avvikling. Dette er dramatisk.

Sjøheimevernet ble plusset på 10 millioner i statsbudsjettet. Derfor er det spesielt at det skal føre til en nedleggelse nå. Sjøheimevernet må opprettholdes, dette grunnet sin viktighet, og fordi det gir små innsparinger å legge det ned.


Fylkestinget forstår godt at personellet tilknyttet Sjøheimevernet er frustrert. De stiller seg fullstendig uforstående til nedleggelsen. Vedtaket blir merkelig når det ikke eksisterer realistiske og kostnadseffektive alternativer. Det koster rundt 80 millioner kroner i året å drifte Sjøheimevernet.

Sjøheimevernet har hatt som hovedoppgave å beskytte viktig landobjekter langs kysten i samarbeid med Landheimevernet, samt sikre Nato-forsterkninger langs sjøveien og drive generell maritim overvåking og kontroll av kystsonen. Sjøheimevernet disponerer avansert mobilt overvåkingsutstyr som kan etableres på kort varsel på land og fartøy.


Marinen og Kystvakten har ikke tilstrekkelige ressurser til å på samme måte dekke hele kysten. Med militære øyne blir dermed store deler av kystsonen liggende «brakk» ved en nedleggelse.

Avviklingen også vil gi langt dårligere beredskap ved naturkatastrofer og eventuelle terroranslag.

Vi får nå langt færre ører og øyne langs hele kysten, og ingen til å sikre viktige objekter. Man kan spørre seg om stortinget har forstått hva de har lagt ned. De sparer lite penger og taper mye militær kapasitet.

 

May Valle                                                                       Ingeborg Steinholt

V                                                                                     Rødt

 

Bent Bakkan                                                                   Arve Knutsen

MDG                                                                              KrF

 

Vedtak

Uttalelsen vedtatt mot 9 stemmer (9H).

 

 

5. Uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Venstre og Arbeiderpartiet - Fortsatt vern av Vefsna

Olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) vil ha omkamp om kraftutbygging i Vefsna. Nordland Fylkesting mener tidligere vedtak bør ligge til grunn - Vefsna skal fortsatt vernes.

Vefsn er en stor kraftkommune på Helgeland, og det produseres i dag mye miljøvennlig  kraft i regionen rundt Vefsna. Et eksempel er at det i høst ble gitt konsesjon til en omfattende utbygging av vindkraft på Øyfjellet. Nordland Fylkesting mener imidlertid at det å beholde Vefsna som vernet er en viktig del av en balansert ressursutnyttelse i området som helhet.

Kommunene i regionen rundt Vefsna har over mange år lagt ned et stort arbeid i samarbeid med

Nordland Fylkeskommune for best mulig forvaltning av elva og ressursene i vassdragsområdet. Vassdraget ble gyrobehandlet fra 2011 og ventes åpnet for regulert laksefiske i 2017. Etter friskmeldingen kan Vefsna-regionen igjen utnytte området for rekreasjon, forskning, og ikke minst næringsvirksomhet knyttet til elva.

Gjennom fortsatt vern og ivaretakelse av de miljømessige verdiene bevarer vi et unikt naturmiljø for fremtidige generasjoner. I tillegg vil et videre fokus på næringsmuligheter i tråd med de retningslinjer som er gitt i forbindelse med Vefsnafondet gi muligheter for vekst.

Marius Meisfjord Jøsevold                                 Bent Bakkan

SV                                                                       MDG

 

Ingeborg Steinholt                                              May Valle

Rødt                                                                    V

 

Bjørnar Skjæran Ap

 

 

Vedtak

Uttalelsen vedtatt mot 19 stemmer (9H,5Frp,5Sp).

 

6. Uttalelse fra Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Sosialistisk Venstreparti - Sats på barn og unges psykiske helse

Mange barn og ungdom sliter psykisk, noe som kommer til uttrykk i uttrykket «Generasjon Prestasjon». Unge opplever et samfunn der kun det perfekte er godt nok. Det digitale samfunnet har skapt nye rollemodeller, og det er ikke lenger kun reklame, tv-serier og ukeblad som presenterer det perfekte.

Sosiale medier og bloggere presenterer ei sminka virkelighet, med nærmest uoppnåelige ideal. I tillegg er barn og unge kartlagt og bedømt allerede tidlig i skolealder. Og hverdagen er fylt av lekser og organisert fritid. De fleste klarer å tilpasse seg dette livet, men stadig flere  utvikler symptomer som må tas på alvor.

Angst og depresjoner er det som rammer flest, og som koster mest. 50% av personer med angst og depresjon får symptom før konfirmasjonsalder, 75% før fylte 20 år. Dette gjør at vi må sette innsatsen inn tidlig, i barnehage og skole. 70 000 barn og ungdom har psykiske helse problem som treng behandling. 135 000 barn har foreldre som sliter med alvorlige psykiske problemer og alkoholmisbruk.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 25% av alt sykefravær og 40% av langtidsfraværet i Norge stammer fra psykisk uhelse. Fram til 50 års alder er psykiske lidelser hovedårsak til uføretrygd. De siste 20 åra har tallet på personer som faller utenfor arbeidslivet som følge av psykiske lidelser fordobla seg. Ingen andre sykdommer fører til flere tapte arbeidsår. Folkehelseinstituttet regner med at psykiske lidelser koster landet 60-70 milliardar kroner hvert år.

Ventetiden for behandling for psykiske lidelser er fortsattfor lang, og det trengs mer kapasitet i det psykiske helsevesen.


Fylkestinget mener det trengs en opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Det er også viktig med god forebygging slik at flere kan unngå å utvikle en psykisk lidelse. For å forebygge psykiske plager hos barn og ungdom spiller skolehelsetjensten en svært viktig rolle.


Vi må satse på barna og de unge. Det nytter ikke å kun prøve å reparere og dempe symptomene, vi må gi dem trygge rammer å vokse opp i, uttaler fylkestinget i Nordland.

Arve Knutsen

Ingeborg Steinholt

Siv Mossleth

KrF

Rødt

Sp

Bent Bakkan

May Valle

Marius Meisfjord Jøsevold

MDG

V

SV

 

Vedtak

Uttalelsen enstemmig vedtatt med 45 stemmer.

 

 

7. Uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet - Inntektssystemet skal ikke brukes for å tvinge kommuner til sammenslåing

 

Norske kommuner får 44% prosent av sine frie inntekter fra rammetilskuddet fra staten. Regjeringen har i flere år gjort endringer på inntektssystemet som distriktskommunene har tapt på. Også i år gjøres det endringer i de viktige overføringene, og nok en gang er det spesielt de små kommunene i distriktene som blir straffet. Et godt eksempel er Lurøy, som med sin svært desentraliserte struktur blir skadelidende.

Motivasjonen for endringen er åpenbart å stimulere til kommunesammenslåinger: Jo større kommunen er, jo mer vinner den på det nye opplegget. Alle kommuner med mer enn 25.000 innbyggere tjener på omleggingen, og kommunene med mer enn 100.000 innbyggere stikker av med 326 av de 579 millionene som blir omfordelt. Bare to kommuner i Nordland har mer enn 25.000 innbyggere, og vil dermed på grunn av høyt innbyggertall få økt sine frie inntekter.

For de mellomstore og små kommunene stiller det seg annerledes: Nesten alle mellomstore kommuner, med mellom 5000 og 25.000 innbyggere, taper på omleggingen. 11 kommuner i Nordland faller inn i denne kategorien, og kan vente nedgang i inntektene. Alle små kommuner som nekter å slå seg sammen blir referert til som «frivillig små», og slik fri vilje som går på tvers av regjeringens ønske om større kommuner skal åpenbart koste dyrt. Dette gjelder svært mange av det resterende antall kommuner. Noen få kommuner kan muligens få økte rammer, det er det for tidlig å si noe om. I sum er det imidlertid klart at det store flertall av nordlandskommunene taper på omleggingen, som fremstår som nok et angrep på distriktene og på Nord-Norge.

Uavhengig av om man syns kommunesammenslåinger er en god eller dårlig idé, er det et faktum at Nordland er for stort, med for få innbyggere per kvadratkilometer, til å noensinne tilfredsstille regjeringens sentraliseringsdrømmer. Politikken som føres, har mer og mer til felles med den svenske politikken som gjennom tiår tømte glesbygdene for mennesker, og tvang dem til å flytte til storbyene i sør. En slik politikk er uakseptabel, og et slikt utfall er uønsket. Nordlendingen vil fortsatt bo i Nordland. Nordland Fylkesting mener regjeringens politikk bør reflektere denne ulikheten i form av overføringer som lar alle kommunene levere tjenester av samme kvalitet.

Marius Meisfjord Jøsevold                                 Bent Bakkan

SV                                                                      MDG

 

Ingeborg Steinholt                                              Siv Mossleth

Rødt                                                                   Sp

 

Bjørnar Skjæran Ap

 

Vedtak

Uttalelsen vedtatt mot 15 stemmer (9H,5Frp,1V).

 

 

8. Uttalelse fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti - Forvaltningen av statens grunn i Nordland må gjennomgås

Regjeringen har bedt Statsskog starte salg av fellesskapets eiendom, samtidig som de ønsker å avvikle konsesjonsloven og priskontrollen. Fylkestinget krever at utsalget stoppes til man har avklart fremtidig forvaltning i Nordland. Vedtaket kan ikke begrunnes i at staten eier for mye skog. Mens staten bare eier 14 prosent av skogen her i landet, eier den eksempelvis 27 prosent i Sverige, 30 prosent i Finland, 31 prosent i USA, 52 prosent i Tyskland og 92 prosent i Canada.

Fjelloven har gjennom mer enn 40 år sikret allmenheten tilgang til skog og vann på statens grunn i alle fylker i Sør-Norge. I Nord-Norge legger Finnmarksloven rammene for forvaltningen av statens grunn i Finnmark, mens forvaltningen i Nordland og Troms ikke er endelig avklart. Samerettsutvalgets innstilling er nå ti år gammel, men saken ligger fortsatt uavklart i departementet.

Fjelloven skal nå gjennomgås, og regjeringen har besluttet at Nordland og Troms ikke skal omfattes av gjennomgangen. Utvalget skal avgrense sitt lovforslag til regulering av det som er statsallmenninger i dag og som er underlagt fjelloven og statsallmenningsloven. Det inngår ikke i utvalgets mandat å vurdere utvidelser av lovenes geografiske dekningsområde. Regjeringen har konkludert med at eventuell ny lovgivning for forvaltning av grunneierrettigheter i hele det tradisjonelle samiske området og bruksrettigheter i Nordland og Troms ikke skal inngå som en del av utvalgets arbeid, men bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning.

Dette er ei beslutning som ikke er bra for Nordland. Det er behov for å utrede nærmere hvordan en best kan utvikle lokal forvaltning, og øke verdiskapingen og ringvirkningene lokalt av fellesskapets eiendommer også i Nordland. Det er også behov for framdrift i en sak som har ligget på vent i lang tid. Tiden er inne til å få avklart hvordan statens grunn i Nordland skal forvaltes i fremtiden. Uansett valg av forvaltningsmodell er det viktig at allmenningsretten står like sterkt som i dag.

Fylkestinget ber derfor fylkesrådet ta initiativ til å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag, gjennom ei utredning som kan gi viktige innspill til nasjonale myndigheter. Ei slik utredning bør gjennomføres med god involvering av berørte kommuner og organisasjoner i Nordland.

 

Bjørnar Skjæran

Siv Mossleth

Marius Meisfjord Jøsevold

Ap

Sp

SV

Ingeborg Steinholt

Bent Bakkan

May Valle

Rødt

MDG

V


Arve Knutsen KrF

 

Vedtak

Uttalelsen enstemmig vedtatt med 45 stemmer.

 

 

9.   Uttalelse fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt - Forsøpling av havet

Plastavfall som brytes ned i havet er blitt et økende og snikende globalt miljø- problem som medfører at store mengder mikroplast tilføres Verdenshavene og inn i kretsløpet gjennom fisk og dyreliv, og blir til uante skader for menneskene.


Mye av denne forsøplingen kommer fra den maritime næringen, og som en av verdens største sjøfartsnasjoner påhviler det oss et ekstra stort ansvar.

Marpol 73/78 er en av de viktigste internasjonale konvensjonene om marint miljø. Den ble laget for å minske forurensning til havs, fra dumping av miljøavfall til utslipp fra skip.

Konvensjonens målsetning er å ivareta det marine miljøet gjennom en fullstendig eliminering av forurensning ved olje eller andre skadelige substanser, og gjennom en minimalisering av slike utslipp ved uhell.

Marpol 73/78 Annex 5 regulerer håndtering av søppel om bord på skip på 400 GT eller over, samt skip som er sertifisert for 15 personer eller mer. Disse skip er pliktig til å ha en søppelhåndteringsplan samt føre en søppeldagbok.

Skip under 400 GT eller som er sertifisert for mindre en 15 personer er fritatt fra ordningen, og er nok av de største synderne.

Nordland fylkeskommune mener at det er viktig at det arbeides for:

  • å forbedre internasjonale avtaler og ordninger for kartlegging, konsekvenser og opprydding av søppel på verdenshavene.
  • Innføre nasjonale «havryddings- insentiver» og etablere oppryddings og mottaksordninger for plastprodukter fra havet langs kysten.
  • Intensivere kartlegging og forskning på konsekvenser avplast og mikroplast i havet og i kretsløpet for fisk, marine arter, dyr og menneskeheten.
  • Intensivere forskning på fremstilling av nedbrytbart plastmateriale.

Nordland fylkeskommune mener det er viktig at Marpol 73/78 Annex 5 endres slik at minimum alle skip som er underlagt sjøfartsdirektoratets regleverk er pliktig til å ha en søppelhåndteringsplan og søppeldagbok. Nordland fylkeskommune ber derfor regjeringen igangsette et arbeid som har som mål å forbedre det internasjonale regelverket på området.

Nordland fylkeskommune mener det er viktig at alle havner har en tilstrekkelig kapasitet på mottak av søppel og spillolje, brukern rapporterer at mange havner ikke har dette på plass. Nordland fylkeskommune ber derfor regjeringen legge press på alle havner (små som store) for å få på plass mottaksfasiliteter langs hele kysten, disse må også kunne gi skipene en dokumentasjon på levert søppel.

Dagfinn Olsen

Kai Henriksen

May Valle

Frp

H

V

 

Bent Bakkan                              Ingeborg Steinholt

MDG                                         Rødt

Vedtak

Uttalelsen enstemmig vedtatt med 45 stemmer.

 

 

10.   Uttalelse fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti - Meld.St.27 Digital agenda for Norge er ikke tilstrekkelig.

Regjeringen har satt overordnede mål for ekompolitikken:

 

  • Innen år 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kommersiell utbygging i markedet.
  • På lang sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd.
  • Det skal være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes.

Meldingen tar ikke hensyn til hele befolkningen og skaper et uheldig skille i samfunnet.
Fylkestinget er bekymret for at det også i årene fremover fortsatt skal være næringsaktører og husstander som blir stående uten tilbud om bredbånd og mobildekning. Det må derfor tas enda kraftigere grep for at alle skal få tilbud og ingen skal holdes utenfor.


Fylkestinget mener at innen 2020 skal 100% av husstandene ha tilbud om minst 10 Mbit/s og innen 2025 skal 100% ha tilbud om minst 100 Mbit/s. Fylkestinget mener at mobildekningen der folk bor, jobber og ferdes må følges opp slik at det kommer på plass for 100% av befolkningen innen 2020.


Siv Mossleth                                                       Bent Bakkan

Sp                                                                       MDG

Bjørnar Skjæran                                                 Arve Knutsen

Ap                                                                       KrF

Marius Meisfjord Jøsevold SV

 

Vedtak

Uttalelsen vedtatt mot 9 stemmer (9H).

 

11. Uttalelse fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti - Vi skal leve av ressursene i havet - ja til en plastfri kyst!

Nesten 269 000 tonn plast flyter i verdenshavene, noe som gjør stor skade på fisk, fugler og andre dyr. I løpet av et år dumpes det omtrent 8 millioner tonn plast i havet. Det er på tide å ta problemstillingen på alvor og iverksette tiltak for å rydde opp i forsøplingen. Nedbrytningsprosessen tar lang tid, noe som fører til at plasten blir værende i sjøen i årevis. Med tiden brytes den ned i små biter som er livsfarlig for dem som lever i og av havet. Hvert år anslås det at en million sjøfugl og over 100.000 marine pattedyr dør som følge av plastforurensning.


Nordland fylkesting ser på bruken av plast med stor bekymring. Til daglig brukes det enorme mengder plast. Vi bruker eksempelvis kosmetikkprodukter og tannkrem som inneholder mikroplast, og samtidig ser vi også at det brukes mikroplast i klær. Bruken av plastposer er også veldig høy i Norge sammenlignet med andre land. Dette er bare noen få eksempler på plastbruk som kan minskes over tid. Nordland fylkesting at det er viktig å både iverksette tiltak for å rydde opp langs vår egen kyst i tillegg til å jobbe for å begrense bruken av plast.

 

Derfor mener Nordland fylkesting at:

  • Klær med mikroplast skal merkes i større grad enn i dag, samtidig som det sees på løsninger for å dempe bruken av plast i klær.
  • Panteordningen utvides til å inkludere mer enn flasker, eksempelvis igjennom å opprette pantestasjoner for plast.
  • Det må iverksettes tiltak for å rydde opp langs kysten i hele Nordland.
  • I fremtiden bør det stilles krav til at kosmetikkprodukter og tannkrem ikke skal inneholde spor av plast.
  • Bruken av bæreposer som ikke er nedbrytbare bør innskrenkes, samtidig som det iverksettes arbeid med å øke bruken av handlenett i tøy, papir og biobæreposer.
  • Tiltaket ”Fishing for litter” (søppelfiske) videreføres og utvides.

Økt bruk av nedbrytbare fiskeredskaper er en positiv utvikling.

 

 
Siv Mossleth  Sp Dagfinn Olsen Frp
Bent Bakkan MDP  Marius Meisfjord Jøsevold SV
   

 

 

Vedtak

Uttalelsen enstemmig vedtatt med 45 stemmer.

 

12: Uttalelse fra Fremskrittspartiet -Samfunnstiltak gjennom politisk prioritering


Kommunal medfinansiering av prosjekter gjør at enkelte kommuner med økonomisk ryggrad til å bidra i store offentlige prosjekter kan bli prioritert foran andre som ikke har mulighet for å gi samme medfinansiering.

Nordland fylkesting mener store samfunnsmessige prosjekter skal prioriteres gjennom politiske prosesser,basert på aksepterte politiske vurderinger. En ordning der medfinansiering endrer prosjektenesprioritering vil være sentraliserende og svært distriktsfiendtlig.


Dagfinn Olsen Frp

Vedtak

Uttalelsen fikk 5 stemmer og falt (5Frp).

 

13. Uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet - Nå er det Nord-Norges tur: VM i alpint til Narvik

Nordland Fylkesting støtter en søknad om et arktisk VM i Alpint i Narvik i 2025.

Alpin-VM er verdens største vinteridrettsarrangement etter OL, og har ikke vært arrangert på norsk jord siden 1952. Et VM lagt til Narvik vil gi positive ringvirkninger for hele regionen, og gi svært verdifull markedsføring. På sikt kan dette bidra til målsettingen om vekst i vinterturisme i hele Nord-Norge.

Narvik er ikke stort nok til å arrangere Alpin-VM alene. Nordland Fylkesting er derfor positiv til at VM-initiativet favner bredt og søker å få med seg hele landsdelen når det gjelder arrangementskompetanse, reiselivsnæringen, frivillige og ikke minst publikum.

Norge trenger arbeidsplasser og vekst i nye næringer. Nordland Fylkesting mener at reiselivet er en viktig næring som kan videreutvikles og gi slik økt sysselsetting. Et arktisk VM i alpint i 2025 vil derfor være en viktig bidragsyter til dette for både Nordland, Nord-Norge og landet som helhet.

Marius Meisfjord Jøsevold                                 Ingeborg Steinholt

SV                                                                       Rødt

Siv Mossleth                                                       May Valle

Sp                                                                        V

Bjørnar Skjæran Ap

Vedtak

Uttalelsen enstemmig vedtatt med 45 stemmer.

 

14.   Uttalelse fra Venstre - Samferdselskart Nordland

Nordland Fylkesting har gjennom samferdselskomiteen denne uken blitt orientert om nytt samferdselskart for hurtigbåt og ferge i Nordland. Utredningen ble startet i 2015 etter at det ble signalisert at Nordland Fylkeskommune kan tape 284 millioner i overføringer fra staten på grunn av utarbeidelse av nye inntektsnøkler for kommuner og fylkeskommuner. Nå viser det seg at de fremlagte forslag som innebærer reduserte tilbud, ikke vil redusere kostnadene slik det er sagt med 86 millioner, men tvert imot øke kostnadene. Likevel sendes denne utredningen ut på høring i den form den har.

Nordland fylkesting vil påpeke at det er viktig å ivareta transportstandard som er tjenlig for kystsamfunnene i Nordland. Det er nå avdekket at det fremlagte arbeidet vil forverre den økonomiske situasjonen for fylkeskommunen ved å gjennomføre de foreslåtte tiltak. Det er også synliggjort at man kan endre tilbud innenfor eksisterende rammer uten å måtte legge ned båttilbud. En annen innretning på dette arbeidet kan være å utnytte effektiviseringsgevinster som kan gjøres uten rutekutt til å frigjøre kapital til å styrke samferdselstilbud der dette i dag er marginalt.

KRD har satt i gang gitt oppdrag til Møreforskning og TØI om å se på

  1. Hvilke forhold som forklarer variasjoner i utgiftsbehov til båter og ferger mellom fylkeskommuner?
  2. Hvordan kan delkostnadsnøkkel for båter og ferger utformes?

Dataene fra undersøkelsen vi har fått presentert under dagens fylkestingssamling, viser at Nordland fylkeskommune kan regne med økte overføringer for å dekke kostnadene til fergedrift. For båttransport er det ikke funnet objektive data som skulle tilsi en endring fra dagens ordninger med refusjon for medgåtte kostnader.

Å gå videre med det igangsatte arbeidet med samferdselskart betyr at fylkesrådet holder en kurs mot nedbygging av samferdselstilbud. Det vi ser i dag er:

  1. At fylkeskommunens satsing på prosjekt som «BOLYST» fratas en grunnleggende forutsetning, nemlig et tjenlig samferdselstilbud.
  2. Utredningen viser at det ikke er mulig å redusere kostnadene, hvis regjeringenes overordnede mål som ligger til grunn for Nasjonal Transportplan skal oppfylles. Det er å fremme regional utvikling og knytte regionene tettere sammen, gi bedre fremkommelighet, redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret.
  3. Utredningen viser også at Nordland fylkes regionale strategidokument ikke kan innfris. Strategidokumentet ga positive signaler om regionutvikling og regionforstørring, og at omegns- og utkantkommuner har spesielle behov for tilgang til regionsentra både for næringsliv/reiseliv og mht offentlige og private servicebehov.
  4. Region plan og regionsenterpolitikk har en ambisjon om en sektorovergripende utvikling og vekstkraft, regionforstørring og synergier mellom by/omland. I følge Nordland fylkeskommunes strategier skal alle disse regionsentra være tilgjengelig. Kommuner i randsonene mellom regionssentra vil ha særlige utfordringer med å oppnå dette. Forslaget til samferdselskart legger ikke opp til bedring av dette.

Avslutningsvis må den grunnleggende filosofi og tilnærming være at samferdselsløsninger og infrastruktur er avgjørende for samfunnsutvikling og bosetting. Behovene må derfor dekkes med tilpassede, gjennomgående og fleksible løsninger. Det må arbeides frem et grunnlag for utvikling og forbedring av samferdselstilbudet, bl.a. med nye universelt utformede og miljøbesparende ferger og hurtigbåter. Den samlede transportstandard må bidra til standardheving, og effektiviseringsgevinster må genere nye og forbedrede tilbud. Fylkestinget ber derfor om at fylkesrådet går gjennom dokumentet «nytt samferdselskart» og samholder dette med øvrige fylkeskommunale planer.

May Valle

V

Vedtak

Uttalelsen vedtatt oversendt.

Fant du det du lette etter?