1. Interpellasjon fra Bent Bakkan, MDG - Matsvinn

Årlig kaster hver nordmann i snitt 46,3 kilo mat. Det er beregnet at hver femte handlepose vi bærer med oss hjem går rett i søpla. Samlet blir dette i Norge vel 355 000 tonn mat som kunne ha vært spist. Hvis vi kaster mindre mat vil vi bedre vår egen økonomi, forretningsstandens omdømme og – vi vil bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Et lavere forbruk av mat er derfor et godt klimatiltak samtidig som vi blir like mette.

Den viktigste grunn til at folk kaster mat, er at den er «gått ut på dato». Det gjelder særlig yngre mennesker som stoler mer pådatostemplingen enn på sine egne sanser. Kanskje kan vi kaste mindrebare ved å lære mer om hvordan vi kan bruke matrester eller råvarer som ikke ser helt ferske ut?


Det trengs gode verktøy og tiltak, og det trengs gode forbilder. 

Nordland fylkeskommune har ansvar for drift av kantiner på kontorstederog på skoler.

Det er store enighet om at kantina er mer enn en plass hvor elevene kan kjøpe mat. Kantina er en viktig aktør for å fremme elevenes helse. Det er viktig at skolekantina legger til rette for at elevene ikke bare kan velge mat som er nyttig for dem, men også mat som ikke blir kastet.
 

Prispolitikk kan være et viktig virkemiddel. Flere av skolene benytter ulik prissetting på sunn og mindre sunn mat med suksess. Prispolitikk kan også brukes til at elevene kjøper riktig mengde mat. Det er ingen grunn til at dobbel størrelse skal være billigere enn to enkle porsjoner.

Mine spørsmål til fylkesråden er:

  • Finnes det tall for mengden mat som kastes i Nordland fylkeskommune av kantinene og av ansatte og elever?
  • Hva gjøres i dag for å redusere matsvinn i kantinene som Nordland fylkeskommune har ansvaret for eller som er i fylkeskommunens leide lokaler?
  • Hva vil fylkesrådet iverksette av konkrete tiltak for å redusere matsvinn?
  • Vil fylkesrådet slutte seg til en nullvisjon for matsvinn?

 

Fylkesråd for kultur Miljø og folkehelse Ingelin Noresjø svarer

Takk for et godt spørsmål. Det er flott at kantina’s rolle utover det å være et sted å kjøpe mat løftes fram. Kantina er viktig for trivsel og er en sosial arena hvor relasjoner til medelever, lærere og skolen styrkes. Skolene har også en god muliget til å benytte kantina for å bevisstgjøre elevene i helse-og miljøvaner.

Høsten 2010 ble det opprettet et nettverk for kantineledere i videregående skoler i Nordland, kantina i fylkeshuset ble også invitert. Den første tiden ble det lagt vekt på å følge opp Nasjonale retningslinjer for kosthold i skolen. For at elevene skal velge sunn mat må den være tilgjengelig- og det må være lett å velge den sunne maten. Prissetting og bevissthet om serveringsmetoder har vært effektivt for å øke salget av bra mat.

Neste steg var å ta tak i kantinenes mulighet for å bli mer miljøvennlig. Det første tiltaket var et kurs i å redusere matkasting i forbindelse med salatbarer. Kurset ble gjenomført med 40 engasjerte deltagere. Deretter ble det tatt tak i miljøfyrtårnkriteriene for servering av økologisk mat. Det ble etablert et samarbeide med Fylkesmannens landbruksavdeling og det har vært gjennomført praktiske kurs og studietur som ledd i kompetanseheving og motivering av de ansatte. De fleste kantinene er godt på vei til å oppfylle kriteriene.

En av kantinene har over en periode i høst veid matavfallet. Mengden mat som ble kastet ble oppfattet som  «skremmende stor» og førte til omlegging av rutiner for å redusere matsvinn. Dette temaet vil bli jobbet videre med i nettverket.

Reduksjon av matsvinn er en utfordring som krever godt internt samarbeide mellom flere avdelinger i fylkeskommunen. Et eksempel på dette er arbeidet som nå skjer mellom Utdanningsavdelingen-, innkjøpsseksjonen og Kultur-, miljø og folkehelse om nye avtaler på innkjøp av mat. I avtalen om innkjøp av ferske brødvarer er det nå et krav om at tilbyder skal samarbeide om utvikling av produkter som er tilpasset målgruppen- dette er med tanke på at maten skal være helsefremmende og at matsvinn skal reduseres.

Det er ikke bare mat som kastes i kantina, engangsemballasje er også et stort problem. Her har flere skoler tilbudt elevene «skolekopper» med flott design til en billig penge. Når elevene bruker koppene betaler de 1-2 kroner mindre per enhet med te eller kaffe.

Målet er at alle videregående skolene i Nordland skal være miljøfyrtårnsertifisert innen utgangen av 2017. I miljøfyrtårnsertifiseringen er matsvinn i utgangspunktet ikke et kriterium men i arbeidet med sertifiseringen vil kan reduksjon av matsvinn bli vurdert tatt opp som en del av det holdningsskapende arbeidet. Bedre opplysninger til elever om holdbarhetsdato, bedre rutiner for bestilling av kantinemat, god menyplanlegging og nedprising av kantinevarer før stengetid kan være gode tiltak.

Matsvinn er et tema som også vil bli vurdert tatt inn i Regional plan for klima og miljø når denne skal revideres og fylkeskommunen kan gjennom Miljørapporten som lages hvert år vurdere å legge inn rapportering på matsvinn.

Reduksjon av matsvinn er ikke bare godt for miljøet men også et bidrag til bedre økonomien i kantinene.

Fylkesrådet har i sin politiske plattform en visjon om å bygge et «nullutslippsamfunn». En nullvisjon om matsvinn er en selvfølgelig del av denne.