2. Interpellasjon fra Arve Knutsen, KrF - Nordlands skogbruk må styrkes gjennom satsing på utbygging av bedre og mer skogsbilveier i fylket.

Les dokumentene tilhørende saken



Har lyst å begynne med de private skogsveiene. Det er de private veiene som bygges fra gården eller fra der offentlig vei slutter og opp i skogen.

Til dette gis det tilskudd. Forutsatt at veiprosjektet er «godt nok» i forhold til en rekke sjekkpunkt. Tilskuddssatens i Nordland er høy i forhold til det meste av landet sørover. Opptil 60% av totalkostnad kan gis i tilskudd. Resten må skogeier selv dekke inn/betale på annet vis. Her må nevnes at også skatteregler og det som heter skogfond (kan brukes som en svært gunstig skatteteknisk sak) også bidrar godt til at totalkostnad i prosentandel for den enkelte skogeier blir forholdsvis liten.

Vi har tilsammen 7 forskjellige graderinger av skogsveier. De to enkleste klassene heter tung og lett traktorvei og er ikke egnet for å kjøre tømmerbil på. De resterende klassene er ment for tømmerbil, men med forskjellige begrensninger på hvor store/lange de kan være og om veien kan kjøres på hele året eller bare når det er f.eks god tele eller veldig tørt og fint.

Det næringa først og fremst ønsker for fremtiden er den klassen som heter skogsbilvei klasse

  1. Den kan brukes hele året og tåler alle kjente tømmerbiler vi har i dag.

Hva er status for midlene:

LUF (veimidler)

2015

2016

2017

Overført fra året før

4,2 mill kr

1,8 mill kr

5,0 mill kr

Ny bevilgning

5,0 mill kr

5,5 mill kr

3,0 mill kr

Forbruk i løpet av året

3,4 mill kr

2,3 mill kr

 

Inndratt

4,0 mill kr

0

 

Ubrukt, overført neste år

1,8 mill kr

5,0 mill kr

 

 

Klikk for stort bildeGraf over skogsbilveier 1

Det ble i 2015 inndratt 4 mill kroner. Disse ble så fordelt til andre fylker. For 2016 har det ikke skjedd noe inndragelse enda, så de midlene vi hadde til gode i 2016 er nå overført til i år i tillegg til den nye bevilgningen vi fikk i år.

En ser av det som heter forbruk er lavt i forhold til det som blir bevilget hvert år og det er kjernen i dette. Vi har ikke de siste årene hatt god nok etterspørsel etter tilskuddsmidler til veibygging. Det kommer rett og slett inn for få gode søknader/veiprosjekt.

For 2017 er bevilgningen Nordland har fått blitt redusert forholdsvis mye. Dette er ikke utviklingstrenden resten av landet. I samme periode er bevillingen på landsbasis nesten doblet. Dette henger sammen med at etterspørselen i Nordland har vært så liten som den har vært. En kan på en måte si at for 2017 har vi alt fått inndratt 2 mill i redusert bevilgning i forhold til normalen tidligere år, mens resten av landet har fått økt bevilgning.

Uansett. Vi har for 2017 hele 8 mill kroner til disp for nye veiprosjekter.

Fylkesmannen signaliserer at dersom etterspørselen etter disse midlene ikke øker drastisk utover året, så vil en anta at en stor del av disse blir inndratt mot slutten av året og overført til andre fylker.

 

Over til hva dette kan skyldes:

Jeg har god tro på at det er behov for betydelig mere investeringer i veinettet i Nordland.

Grunnen til at det ikke søkes om mere er sammensatt. Noen punkter er:

  • Mange mener det er dårlig driftsøkonomi (man får lite igjen for å hogge skog).

Dette er kanskje ikke egentlig en sannhet, men kanskje mer en myte. Det kommer litt an på hvordan man ser det og hva man forventer. Jeg vil påstå at det fortsatt kan være god økonomi i å drive skogen, men man må samtidig forstå at dette er en råvare og prisen på råvarer har vel aldri vokst til himmelen med åra.

  • Manglende veiledningsapparat. Både offentlig og privat. Mange skogeier har svært lite kunnskap/interesse for skogbruk og kjenner antakeligvis ikke til alle mulighetene. All er faring tilsier at dersom man har aktiv pådriving/veiledning, så øker interessen og motivasjonen for å investere og drive skogen.
  • Når skogeier som ikke har særlig interesse/kunnskap blir kontaktet om å hogge skogen (i Nordland er det for tiden stort sett bare ALLSKOG), så kan det fort ende med at de starter hogst med nesten en gang. Dette behøver ikke være den mest optimale løsningen på sikt.
  • Skogreisningsområdene særskilt (kysten og nordover – nord for Saltfjellet) har liten tradisjon/kultur for skogbruk og savnet på aktiv veiledning er kanskje enda større her.

Nordland har store skogressurser som gir gode muligheter for verdiskapning og næringsutvikling. Stående kubikkmasse og produktivt skogareal øker år for år på grunn av skogplanting og gjengroing. Det er et viktig og utfordrende samfunnsansvar å forvalte disse ressursene på en bærekraftig måte.. DA synes jeg at skogsveier kan være med å styrke denne verdiskapningen

Det produktive skogarealet i Nordland er 6,4 millioner dekar. Skogressursene i fylket gir gode muligheter for aktivitet og næringsutvikling, men det må da sørges for at vi får tilgang til ressursene med et dekkende skogsvegnett.

Mine spørsmål er

  1. Jeg har tro på at ett viktig grep som kan gjøres og som hadde vært veldig interessant å få testet ut, er dette med å få på plass noen skogpådriverfunksjoner. Minst en person/prosjekt, men gjerne flere. Alt jeg har hørt om dette fra Trøndelag tilsier at det gir stor effekt. I tillegg til at det skapes mye ut mot skogeierne gjennom disse prosjektene, så forstår jeg det slik at prosjektene også gir en «boost» inn til de kommunalt ansatte (som kanskje har følt seg litt alene og forlatt). Hvilke tanker gjør fylkesråden seg når det gjelder å vurdere i sterkere grad dette med SKOGPÅDRIVERE som en ny mulighet for å få mer fart og oppgang i skogbruket ?
  2. Jeg mener at fylkesmannen kan utfordres mere på hva vi mener er behov og fornuftige tiltak. Kunne en se for seg at næringa, fylkesmannen og fylkeskommunen i Nordland satte seg ned i lag for å se nærmere på hva som måtte gjøres for å skaffe nok virke til industrien?
  3. Manglende veiledningsapparat. Både offentlig og privat. Mange skogeier har svært lite kunnskap/interesse for skogbruk og kjenner antakeligvis ikke til alle mulighetene. All er faring tilsier at dersom man har aktiv pådriving/veiledning,  så øker interessen og motivasjonen for å investere og drive skogen. Kan fylkeskommunen bidra noe her med informasjon sammen med Innovasjon Norge?

 

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø svarer

Som Norges største skogreisningsfylke skulle forholdene ligge til rette for økt verdiskaping og aktivitet med utgangspunkt i de store skogressursene. Utfordringen er at skogeiendommene ofte er små, har eiere som ikke har lokal tilknytting og at det finnes lite kunnskap om skogbruk i skogreisingsområdene.


Mye av skogen i Nordland ble reist gjennom statlige initiativ etter krigen. På 90-tallet bygde staten ned sitt apparat for skogreising uten at dette ble erstattet med skogfaglig veiledning i skogreisingsområdene. Videre har den teknologiske utviklingen ført til at den enkelte skogeiendommen ikke er økonomisk drivverdig. Investering i infrastruktur som skogsveger, skogpleie og avvirkning vil kreve et samarbeid mellom skogeierne.


Et virkemiddel for å få opp gode skogsvegprosjekter i Nordland kan som representanten Knutsen foreslår, være å etablere en skogpådriverstilling for skogeierretta arbeid, slik det er gode erfaringer med fra Trøndelagsfylkene. Trepartssamarbeidet mellom skognæringen, Fylkesmannen og fylkeskommunen vil være en viktig arena for innrettingen av en slik funksjon. Finansiering av en slik stilling vil være utfordrende, men kan eventuelt gjøres i et spleiselag mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og kommunene i de aktuelle områdene.


Skogpådrivernes rolle vil være, i samråd med Fylkesmannen og de skogansvarlige i kommunene, å ta kontakt med skogeiere for å bistå slik at gode vegprosjekter kan etableres. Med påfølgende søknad til Fylkesmannen om støtte til skogsvegplanlegging og bygging.


Jeg er enig i at det må jobbes med muligheter for å øke avvirkningen i Nordland. Andelen skog i hogstmoden alder øker mer langs kysten, enn i resten av landet. Det er spesielt to forhold som er avgjørende for å lykkes med å øke hogsten.

 

  • For det første må skogen være tilgjengelig. Infrastrukturen fra skogen og helt fram til industritomta må bedres ved at det bygges flere skogsveger, flere tømmerkaier og at flaskehalsene på offentlige veger som bruer, tuneller og aksellastbegrensninger utbedres. Økt skogsvegbygging er det tiltaket som vil bidra mest til å øke selve avvirkningen i kystfylkene. Skogsvegdekningen i skogreisingsområdene er godt under halvparten av dekningen i innlandet.

 

  • For det andre må skogeieren ville drive skogen sin. Vi trenger en skogeierpolitikk som bidrar til aktiv drift av det lønnsomme skogarealet. Hogsten hemmes av mange av de små eiendommer og skogeiere med liten skogbrukskunnskap som ikke ser potensialet for hogst på egen eiendom. I denne situasjonen har fylkeskommunen sammen med Fylkesmannen en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger. Fylkeskommunen samarbeider aktivt med de skogfaglig ansvarlige hos Fylkesmannen i Nordland for å bidra til at skognæringas store potensialer både nærings- og klimamessig blir utnyttet. Jeg vil her nevne det tette samarbeidet om Fylkesmannens prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland».


Dagens eiendomsstruktur er en hemsko for aktiviteten og vil kreve at det settes inn tiltak for å kompensere for dette. Skogeieren har behov for beslutningsstøtte i form av oppsøkende virksomhet, skogeiertilpassa informasjon og kompetanseutvikling og eiendomsovergripende tiltak. Det vil si målretta tiltak som er direkte aktivitetsfremmende, men også former for organisatorisk innovasjon.


Fylkeskommunen kan sammen med Innovasjon Norge og andre samarbeidsparter medvirke til å utvikle insentiver til utvikling av nye foretak innenfor skognæringa, med særlig fokus på bruk av tre i det grønne skiftet. Skogen vil bli et stadig viktigere element i klimaregnskapet, og det vil derfor være viktig at skogeierne i Nordland er med og tar aktivt del i denne utviklingen. 


Jeg vil avslutte med å enda en gang påpeke at det aller viktigste tiltaket for økt avvirkning er bedre veiledningstjeneste overfor skogeierne. Fylkesrådet vil ta initiativ overfor Fylkesmannen og kommunene for å se hvordan veiledningsapparatet i Nordland kan styrkes og fornyes.