3. Interpellasjon fra Marius Hansen, H -Vil fylkesrådet svekke krav og forventninger til elevene i Nordland?

Les dokumentene tilhørende saken

 

Kunnskapsministeren har innført en fraværsgrense i videregående skole fra høsten 2016. det betyr at det må stilles tydelig krav og forventninger til elevenes nærvær på skolen for at de skal få karakter i fagene.
 

En rekke medieoppslag viser at fraværet har gått kraftig ned på skoler over hele landet. I Sandnessjøen har fraværet falt med 28%, i Sortland med 35% og for Nordland som helhet, med 40%.
 

Det viser at fraværsgrensen virker, og at det er betyr noe for elevene når vi stiller krav til dem.
 

Dessverre er det ikke alle partier som ser betydningen av dette. I Arbeiderpartiets programutkast for neste stortingsperiode foreslås det å fjerne fraværsgrensen. 
 
  • I lys av erfaringene vi har i vårt fylke, hvordan stiller fylkesråd for utdanning seg til et forslag som svekker krav og forventninger til elevene våre?

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen svarer

Når man har fått tilbud om og sagt ja til en skoleplass, har en elev plikt til å møte fram på skolen og delta aktivt i opplæringa. Den nye fraværsgrensa er først og fremst vedtatt for å forhindre skulk, fordi vi vet at elever som møter fram og deltar i undervisninga får bedre resultat. Fylkestinget i Nordland har også vedtatt at man ønsker ei fraværsgrense.


På denne bakgrunnen er fylkesrådet fornøyd med den utviklinga vi ser i videregående skole i Nordland inneværende skoleår: Flere elever møter opp og fraværet er redusert. Det at flere elever møter fram, har en klart positiv innvirkning på læringsmiljøet for alle elever. Dessuten rapporterer rektorer om bedre fagkarakterer og halvårsvurderinger viser bedre ordenskarakterer.


Det kan allikevel ikke stikkes under stol at innføringa av fraværsregelen har stilt lærere og rektorer for store utfordringer, og at noen elever har vært engstelige og stilt seg kritiske til de nye reglene. På tross av detaljerte nasjonale retningslinjer og arbeid lokalt, har det kommet nye utfordringer underveis.


Noen av disse angår også instanser utenom skolen, som for eksempel helsevesenet som har fått ekstra pågang av elever som trenger dokumentasjon.  Lærere og skoleadministrasjoner har fått noe økt arbeidsbyrden med å registrere ulike typer fravær på en god og nøyaktig måte slik at elever ikke blir utsatt for forskjellsbehandling.


Men til nå har det ikke kommet mange ‘saker’ i forbindelse med det nye regelverket, noe fylkesrådet tolker som en bekreftelse på at skolene har taklet overgangen på en smidig og fornuftig måte. Alle instanser – rektorer, lærere, elever, foreldre og andre – lærer etter hvert at det meste lar seg løse, og at ei grense på ti prosent ikke skaper problem for vanlig ungdom som har noen få sykedager i året og ellers kanskje må ta seg fri en dag eller noen timer i blant.


Dette gir fraværsgrensa rom for. Fraværsgrensa skal ikke gjøre det vanskeligere for elever med fysisk eller psykisk sykdom, eller som har andre godkjente grunner til fravær, å fullføre og bestå videregående skole. Alle elever som har en godkjent grunn til fravær, vil kunne skaffe seg en skriftlig bekreftelse – det vil si dokumentasjon – på fraværet sitt.


Regelverket er ment å både sikre likebehandling og samtidig gi rom for skjønn i individuelle tilfeller. Det er viktig å unngå forskjellsbehandling og hindre bruk av skjønn som skaper ulikheter. Samtidig vil nettopp noe bruk av skjønn være med på å kunne ivareta individuelle forskjeller og dermed en riktigere behandling av ungdommene.


Det er foreløpig for tidlig å si hvordan regelverket vil innvirke på gjennomføring og om vi vil se økning i frafall. Fram til nå har det ikke kommet signaler om slik negativ utvikling.


Jeg vil berømme interpellanten sitt engasjement i Arbeiderpartiets programarbeid. Det er imidlertid ikke korrekt når representanten i sin interpellasjon hevder at Arbeiderpartiet vil fjerne fraværsgrensen. Jeg viser til programkomiteen til Arbeiderpartiets forslag til program. Arbeiderpartiet foreslår å «Erstatte regjeringens fraværsregler med et nytt nasjonalt regelverk som bidrar til mindre byråkrati, mer rettferdighet for elevene og økt gjennomføring.»


Ved skolestart til høsten vil vi ha erfaringstall for inneværende skoleår, og da kan vi se om det er nødvendig med justeringer. Vi er opptatt av et nasjonalt regelverk som bidrar til mindre bruk av skjønn, mer rettferdighet for elevene og økt gjennomføring.


Derfor har fylkesrådet varslet at det allerede fra høsten 2017 settes i gang et arbeid for å evaluere fraværsregelen og analysere effektene. Dersom – og her understrekes ordet dersom – vi erfarer at reglene slår urettferdig ut, dersom frafallet øker eller dersom skoler og lærere mener det bidrar til økt og unødvendig byråkrati, så vil fylkesrådet gå inn for nødvendige justeringer. Uavhengig hvilket parti som da sitter med regjeringsmakt.