003/2018 - Skriftlige spørsmål

Les dokumentene tilhørende saken

Se video fra behandlingen av de skriftlige spørsmålene:

  1. Skriftlig spørsmål avvises, omhandles i FT-sak 022/2018
  2. Skriftlig spørsmål avvises, omhandles i FT-sak 022/2018
  3. Skriftlig spørsmål fra Joakim Sennesvik, H - Spørsmål om status på vedtak gjort i fylkestinget
  4. Skriftlig spørsmål fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Sommerbuss i Skjomen?
  5. Skriftlig spørsmål fra May Valle, V - Nedleggelse av hurtigbåtanløpet på Husvær
  6. Skriftlig spørsmål fra May Valle, V - Bindal som del av Nordland
  7. Skriftlig spørsmål fra Richard Dagsvik, Frp - Godtgjørelse for bruk av private kaier

3. Skriftlig spørsmål fra Joakim Sennesvik, H - Spørsmål om status på vedtak gjort i fylkestinget

Video til dette spørsmåle

I februar 2017 behandlet fylkestinget sak 022/2017 Helhetlig melding om videregående opplæring i Nordland.

Her vedtok fylkestinget i punkt 9 følgende: "Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette trivselsundersøkelse for alle hybelboere". I punkt 11 vedtok fylkestinget følgende: "Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette en revidering av avbruddskjemaet".

Spørsmål til fylkesråd for utdanning:

  • Er de nevnte punktene i fylkestingets vedtak fra februar 2017 fulgt opp?
  • Hvordan blir disse sakene løst? 

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen svarer:

Først til spørsmålet om:

Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette trivselsundersøkelse for alle hybelboere

Helhetlig melding er fylkesrådets melding for hele utdanningssektoren i perioden. Elev- og lærlingeundersøkelsen viser at elevene i Nordland har det bra og er motiverte for opplæring. Fylkestinget har bedt om at det i tillegg til elev- og lærlingeundersøkelsen gjennomføres en trivselsundersøkelse for hybelboere.

Fylkesrådet er opptatt av trivsel og vilkår for hybelboere, og er godt i gang med å følge opp plan om forsøk med hybelhus. Vi ser også på ulike modeller for samarbeid med kommunene også på dette området. En trivselsundersøkelse for hybelboere vil være nyttig for å forsikre oss om at hybelboere trives og har det bra, siden disse i dag ikke kan skilles ut som gruppe i elev- og lærlingeundersøkelsen. Det er ønskelig at spørsmålene om hybelboeres trivsel inkluderes i elev- og lærlingeundersøkelsen, for å unngå å øke antallet undersøkelser for elever/lærlinger. Undersøkelsen forberedes vår 2018 med sikte på gjennomføring høst 2018.

Så til spørsmål om:

Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette en revidering av avbruddskjemaet

I behandlingen av fylkestingssak 22/2017 om Helhetlig melding om videregående opplæring ba fylkestinget, med bakgrunn i forslag fra Høyre i utdanningskomiteen, fylkesrådet om å igangsette en revidering av avbruddsskjemaet som fylles ut i videregående skoler når en elev har bestemt seg for å avbryte skoleåret.

Lista over avbruddsårsaker inneholder atten koder som hver står for en beskrevet årsak. Elev og rådgiver fyller sammen ut skjemaet som deretter undertegnes og arkiveres.

Vi har undersøkt mulighetene for å revidere skjemaet. Det viser seg at de 18 kodene med tilhørende årsaker er nasjonalt bestemt. Kodene er beskrevet i Utdanningsdirektoratets registreringshåndbok og er implementert i vårt skoleadministrative system iSkole. Vi er pålagt å bruke de fastlagte kodene, og dette er veldig forståelig siden disse er grunnlaget for nasjonal statistikk på frafall. Vi har derfor ikke mulighet å revidere skjemaet.

Fylkesrådet vil understreke at skolene har alltid en prosess i forkant med elever som ønsker å slutte, og gjennom denne dialogen får skolen god innsikt i de bakenforliggende årsakene til avbruddet. Skolene jobber også aktivt med å forebygge frafall basert på kunnskapen om vanlige frafallsårsaker. Det er dette som er det viktigste i arbeidet mot frafall. Til slutt vil jeg tilføye at det er gledelig å merke seg nedgangen i antallet elever som slutter i skolen vår. Den tette oppfølgingen av elevene er mye av årsaken til dette.

 

 

4. Skriftlig spørsmål fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Sommerbuss i Skjomen?

Se video av dette spørmålet

Sommeren 2017 opplevde Lokalsamfunnet Skjomen at de var fullstendig uten bussforbindelse. I vintermånedene og utenom skoleferiene, har Skjomen bussforbindelse til Narvik daglig samt bussrute til Kommunesenteret 2 ganger ukentlig.

Om sommeren er det null busstilbud. Skjomen, som andre steder har innbyggere uten bil og med behov for av og til å komme seg til kommunesenteret for ærend av ymse art.

Jeg har følgende spørsmål til Samferdselsråden:

  • Hva er bakgrunnen for at det nå for andre år på rad er varslet null bussruter mellom Skjomen og Narvik i sommermånedene?
  • Kan det vurderes hvorvidt det er grunnlag for å videreføre bussrute 2 ganger ukentlig også i sommermånedene?

 

Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik svarer:

I 2016 ble busstilbudet i Nordland gjennomgått. Ved gjennomgang viste det seg at flere av turene hadde få reisende. Dette gjaldt blant annet turene til og fra Skjomen i skolens sommerferie.

Ut i fra dette ble det laget forslag til justering på flere av rutene. Endringene ble sendt på høring til berørte kommuner. Det kom et høringsinnspill fra Ofoten regionråd der endringene i rutene ikke ble spesifikt kommentert.

Innsparingene ble blant annet brukt til å styrke hovedforbindelsene i regionen, spesielt Lofotekspressen Narvik – Å.

Det er langt til Skjomen, passasjergrunnlaget er lavt og de økonomiske rammene er trange. Derfor en det vanskelig for meg å love noe. Men framover må vi se på muligheten for å etablere bestillingsløsninger som alternativ til faste ruter med stor buss. 

 

5. Skriftlig spørsmål fra May Valle, V - Nedleggelse av hurtigbåtanløpet på Husvær

Se video av dette spørmålet

Nedleggelse av hurtigbåtanløpet på Husvær har fått store følger for de som bor på stedet. Dagligvarehandelen er bl.a. avhengig av å få brakt varene fram til Husvær. Nordland fylkeskommune har tidligere sett verdien av, og støttet opp om nærbutikken i utkant-Norge. Med nedlegging av Husvær som båtanløp, må varene hentes i Brasøy. Dette medfører både praktiske og økonomiske utfordringer for driveren av butikken.

Fylkesrådet har anført som grunn for å legge ned anløpet, behov for å spare lønn til ekspeditør. I den forbindelse ble det gitt lovnad om alternativ tilførselstransport med bil fra Brasøy. Nå viser det seg at alternativ skyss er beregnet å kost 2,1 millioner årlig, mens lønn til ekspeditør utgjør 300 000 kr.

Er fylkesrådet villig til å reversere nedleggelsen?

 

Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik svarer:

 

Som representanten Valle er kjent med, ble det i fylkestingssak 143/2017 fattet vedtak om at Husvær anløpssted i Herøy skulle legges ned. Dette er derfor ikke et spørsmål om Fylkesrådets vilje.

Av saken framgår det også at det skal vurderes etablert intern skyss mellom Husvær og Brasøy. Avviklingen av Husvær som anløpssted er nå gjennomført, og vi har både før og etter avviklingen hatt dialog med Herøy kommune i saken. Herøy kommune og fylkesadministrasjonen vil i nær fremtid møtes for nye samtaler om ev eventuell transportordning.

Situasjonen var at hurtigbåten hadde 3 anløpssted på det vi folkelig kan omtale som samme øy. Båten anløp tidligere både Husvær, Brasøy og Brasøy ferjekai. Det er 3 km over brua mellom Brasøy og Husvær. Her er det altså ikke noen som mister tilbud, men avstanden til kaia øker for en del av de om lag 100 innbyggerne. Til orientering er det 4-5 ferjeavganger per dag fra Brasøy, i tillegg til de 2 hurtigbåtavgangene.

Vår dialog med Herøy kommune er ikke avsluttet slik at det er ikke kjent hva som blir kostnaden. Derfor er det overraskende at representanten Valle mener å kjenne beløpene. Jeg skulle gjerne vite hvor et slikt tall kommer ifra. Det er et beløp skyhøyt over den faktiske kostnaden med å kjøre en bil mellom Brasøy og Husvær en eller to ganger for dag. 

Representanten Valle er for øvrig kjent med reduksjonen i rammeoverføringene fra staten og at Nordland fylkeskommunes forbruk må tilpasses den nye situasjonen. Så må vi huske at dette ikke bare handler om kroner, men også om struktur. Reisen med Herøyruta ble cirka 15 min raskere fra 1. februar. 

Det er for øvrig ikke riktig som Valle gir inntrykk av, at Nordland ikke lenger støtter utkantbutikker. I 2017 brukte Nordland fylkeskommune 1,76 mill kr til drifts- og investeringsstøtte til utkantbutikker.

 

6. Skriftlig spørsmål fra May Valle, V - Bindal som del av Nordland

Se video av dette spørsmålet

I fylkeskommunens budsjett/økonomiplan er medtatt utgifter som referer seg til tjenester i Bindal. Hvordan er det med inntektene:

Er rammeoverføringene som utløses av Bindal tatt med i Nordland eller i Trøndelag fylkes budsjett?

 

Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen svarer:

Stortinget vedtok i juni 2017 en sammenslåing av kommunene Bindal, Nærøy, Lekka og Vikna. Det nye Stortingsflertallet etter valget høsten 2017, ønsket ikke å gjennomføre en tvangssammenslutning av Bindal kommune slik Stortinget vedtok i juni 2017. Mandag 26.2 var det rådgivende folkeavstemning i Bindal. Dersom kommunestyret gjør vedtak om at de ikke ønsker sammenslåing må saken behandles på nytt i Stortinget

Fylkesrådet avventer resultatet av prosessen før man foreslår eventuelle endringer av utgiftssiden og inntektssiden av budsjettet. Fra regjeringens side arbeides det med forslag til endringer i inntektssystemet som del av iverksettingen av endring av kommune- og regionstrukturen. Endringen skal iverksettes fra 1.1.2020.

Fylkestingets vedtak om budsjett og økonomiplan 2018-2021 bygger derfor på dagens inntektssystem, kommunestrukturen per 1.1.2018 og befolkningstall per 2017.

 

7. Skriftlig spørsmål fra Richard Dagsvik, Frp - Godtgjørelse for bruk av private kaier

Se  video av dette spørmålet

De fleste anløpsstedene i Nordland skjer ved private kaier og dets eiere ivaretar en viktig del av sjøverts samferdsel i Nordland.

Den 16. juni 2015 ble det signert en avtale mellom daværende Nordland ekspeditørforening, nå Nordnorsk Ekspeditørforening. Avtalen bestod av flere deler, herunder godtgjørelse for anløp og føringer for hvordan kai leie skulle håndteres.

Avtalen har nå virket i 3 år siden og avtalens punkter har stort sett vært fulgt, men det har ikke vært mulig for kaieierne å få til en avtale med fylkeskommunen om betaling for bruk av kai, slik avtalen forutsetter.

Dette har vært flere møter og flere konstruktive innspill i saken fra ekspeditørene/kaieierne, men det har ikke lyktes å få fylkeskommunen til å følge opp dette punktet i avtalen.  Effekten er at de private kaieierne ikke får betalt for bruk av kai og at tilgodehavende hos fylkeskommunen øker fra dag til dag.

Kaiene skal vedlikeholdes slik at de til enhver tid er trygge for reisende i Nordland men dersom ikke eierne får betalt for bruken kan man ei heller forvente eierne evner og vedlikeholde kaiene.

Som en konsekvens av vedtaket i fylkestinget om endringer for hurtigbåt og ferge tilbudet i Nordland legges flere anløpssteder ned. I henhold til avtalen inngått mellom fylkeskommunen og eierne av kaier/ekspeditørene er det 6 mnd. oppsigelsestid.

Dette punktet i avtalen følges ikke opp av fylkeskommunen, men eierne av kaier/ekspeditørene har den senere tid fått oppsigelse fra operatørene. All den tid fylkeskommunen ikke følger opp denne delen av avtalen vil en måtte regne med at fylkeskommunen må betale for bruken til tross for at anløpet er lagt ned.

Mange av eierne av disse kaiene har stilt seg selv og kaiene til fylkeskommunen sin disposisjon i svært mange år og har nok forventet en liten hilsning når fylkeskommunen avslutter kontrakten.

  1. Når har fylkeskommunen tenkt å rydde opp i det som mangler i hht. avtalen, slik at kaieierne kan få oppgjør for bruk av kai.
  2. Synes fylkesråden at fylkeskommunens håndhevelse av avtalen har vært korrekt?

 

Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik svarer:

Fylkesordfører,

Før jeg svarer må jeg understreke at jeg ikke går god for spørsmålsstillerens beskrivelse av saken, inkludert spørmålsstillingen. Blant annet er det ikke riktig at det ikke betales for bruk av kai.

De avtalene som omtales trer ikke i kraft før kaileieavtale er inngått med den enkelte kaieier. Slike avtaler er så langt ikke inngått, men det arbeides for tiden mye med kaiproblematikken. Også fordi kaiene skal passe til de nye Nordlandsekspressene som kommer neste år.

Administrasjonen håndterer kaiproblematikken og avtaleforholdene på vegne av fylkesrådet på en god måte. Jeg opplever ikke at fylkestinget er et velegnet forum til å diskutere forretningsmessige forhold som nivået på godtgjørelsen til private aktører, og har derfor ikke noen vurderinger ut over dette.