1. Interpellasjon fra Arne Ivar Mikalsen, V - Skiltmyndighet for fylkesvei bør overføres til fylkene

 

 

Les dokumentene tilhørende saken

Trafikksikkerhet er grunnleggende for lokalsamfunn og opptar innbyggere, alle FAU ved skoler og lokalpolitikere. Det er mange aktører som har ansvar for ulike virkemidler som er viktig for økt trafikksikkerhet. Kommuner har ansvar for kommunale veier og fylker og stat har ansvar for hver sine veier, der statens vegvesen gjør forvaltningen.

Venstre er opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet og ønsker at fylkeskommunen skal ta en sterkere rolle.

Stortingsmelding Nr 6. "Oppgavemeldinga" skal behandles i stortinget i høst. I stortingsmeldinga, og avtalen som er inngått mellom regjeringen og Krf, legges det opp til at de delene av sams vegadministrasjon som omhandler forvaltning av fylkesvei skal overføres til de nye fylkene. Dette vil gi mulighet til å arbeide mer systematisk på dette området.

Med unntak av Oslo, har Statens vegvesen skiltmyndighet og fastsetter fartsgrenser. Det kan imidlertid se ut som skjønnet som brukes ved fastsetting av fartsgrenser utøves på ulike måter i ulike vei-avdelinger. Skiltmyndigheten er viktig for å kunne gjøre mindre tiltak for å øke trafikksikkerheten, som å vurdere tiltak som nedsatt fartsgrense, enveiskjøring, plass til sykkelfelt osv.

Regjeringen har nå gjort endringer i fartsgrensekriteriene, noe som åpner opp for større fleksibilitet i fastsettingen av fartsgrenser, særlig for å ta hensyn til myke trafikanter. Vi oppfatter dette som et stort skritt i riktig retning, men mener at de nye fylkeskommunene også må overta ansvaret for skiltmyndigheten, herunder fastsetting av fartsgrenser for fylkesveiene, slik at fylkeskommunene kan ta et større ansvar for trafikksikkerhet og tilrettelegging for gående og syklende i tett samarbeid med kommunene. Det er viktig at kommunene er tett involvert i trafikksikkerhetsarbeidet, inkludert i arbeidet med fastsetting av fartsgrenser, fartsdempende tiltak og skilting. Venstre mener at fylkeskommunen vil kunne ivareta dette samarbeidet på en god måte.

Hvordan jobber fylkesrådet med dette i prosessen med oppgaveoverføring? Forslag til vedtak:

Nordland fylkesting ber om at fylkene (regionene) overtar skiltmyndigheten for fylkesvei.

 

Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik svarer:

Statens vegvesen er i dag myndighetsorgan både etter vegloven og vegtrafikkloven. Dette betyr blant annet at Statens vegvesen fatter enkeltvedtak, godkjenner tekniske konstruksjoner og fastsetter forskrifter og normaler.

Det var bare oppgavene etter vegloven som inngikk i mandatet for utredningen Statens vegvesen har gjort, jfr rapporten Fra sams til samling. Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger er hjemlet i vegtrafikkloven og derfor utenfor mandatet departementet har gitt for denne utredningen.

Myndighetsoppgaver etter vegtrafikkloven er derfor ikke aktuelle for overføring i denne omgang.

Jeg viser til redegjørelsen min om foreslåtte lovendringer og ny lov knyttet til overføring av fylkesvegadministrasjon.

I denne høringen fra Samferdselsdepartementet skriver departementet at Statens vegvesen har i rapporten "Fra sams og samling" pekt på at overføringen av fylkesveiadministrasjonen aktualiserer et mulig behov for endringer i myndighetsforhold i skiltforskriften. Dette gjelder offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger etter vegtrafikkloven. Departementet vil vurdere dette nærmere i forbindelse med gjennomgangen av forskrifter.

Departementet har startet opp arbeid med å gå gjennom forskriftene som er gitt i medhold av veglova og vegtrafikkloven. Forslag til endringer i forskrifter som følge av opphøret av sams veiadministrasjon vil bli sendt på en egen offentlig høring.

Det vil være naturlig at Nordland fylkeskommune tar opp denne problemstillingen når vi skal svare på denne kommende høringen.

Når det er sagt er det ei viktig prinsipiell problemstilling som representanten Arne Ivar Mikalsen tar opp. I dag bestemmer kommunene fartsgrensene på eget vegnett, men Statens vegvesen bestemmer på riks- og fylkesveiene etter at politiet, kommunen og fylkeskommunen har uttalt seg. Det kan sikkert være argumenter for å fortsette med dette, men det vil også være argumenter for at vegeier bestemmer over eget vegnett.

Jeg har merket meg at Samferdselsdepartementet vil utrede, og fremme forslag til, forskriftsfestede bestemmelser om utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold for riksvegene og fylkesvegene. I dette kan det ligge at dersom fylkeskommunene får fastsette egne fartsgrenser vil det bli etter dagens retningslinjer.

Statens vegvesen får mange henvendelser om å sette ned farten, men ikke like mange går på høyere fart. Dersom alle disse kravene hadde blitt imøtekommet, ville det medført lengre kjøretid og dårligere forhold for næringstransportene. Det er derfor mange forhold som må vurderes, men trafikksikkerhet vil alltid være med i vurderingene.

Dagens regler er regulert gjennom egne rundskriv og vegnormalene. Det er ikke opp til hver enkelt vegavdeling å fastsette fartsgrensene ut fra eget skjønn.

Det nye fartsgrensesystemet er basert på fire grunnpilarer: menneskets tåleevne, vegens geometri, trafikantenes forståelse og miljø. Nullvisjon legges som et bærende prinsipp. Rundskrivet på 30 sider angir i detalj hvilke kriterier som skal legges til grunn.

Vegtrafikkloven regulerer flere forhold enn fartsgrenser. Fylkesrådet vil ta en grundig gjennomgang når høringen kommer og til slutt vil fylkestinget få saken til behandling.