148/2018 - Skriftlige spørsmål

1. Skriftlig spørsmål fra Arne Ivar Mikalsen, V - Hvordan jobber fylkesrådet for et mer attraktivt Nordland?

2. Skriftlig spørsmål fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - Store skiller i transportordning for blinde

3. Skriftlig spørsmål fra Stig Tore Skogsholm, H - Minimumsbemanning for hurtigbåter

1. Skriftlig spørsmål fra Arne Ivar Mikalsen, V - Hvordan jobber fylkesrådet for et mer attraktivt Nordland?

Omdømme er et begrep som har opphav i norrøne umdǿmi, som betyr dom, vurdering av andre, og egen evne til å dømme, ha dømmekraft.

Begrepet benyttes i dag mer i betydningen renommé, særlig i PR- og kommunikasjonsbransjen, omtrent slik det engelske begrepet image benyttes.

Hvordan en person eller et sted oppfattes, dens omdømme, er vesentlig for graden av attraktivitet.

Som vi alle vet. Nordland mangler folk. En av de viktigste årsakene til at vi kommer skjevt ut i forhold til statlige overføringer, det er nettopp at vi ikke vokser på samme måte som andre regioner.

For at folk skal ønske å bo et sted, så må det være attraktiv. Derfor er denne representanten uroet over det jeg opplever som kontinuerlig negativ omtale av Nordland. Det inkludert negativ omtale fra særlig politikere. Lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er ikke måte på hvor dårlig det står til. Undertegnede er redd det gjør oss mindre attraktive fordi det skapes et nettopp svakt omdømme.

Spørsmål:

  • På hvilken måte jobber fylkesrådet i Nordland med å fremme et positivt bilde av Nordland, slik at folk i større grad kan tenke seg å bo her?
  • Hvor og hvordan kommer dette arbeidet til utrykk?

 

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer:

Fylkesordfører;

Dette er et viktig tema, som fyller mye av jobben som politiker i Nordland. Et eksempel: Sist uke deltok jeg på Arctic Futures Symposium i Brussel. Jeg brukte store deler av taletiden på å framsnakke Nordland. Blant annet inviterte jeg Europa til Narvik under Alpin VM i 2027 og Bodø som kulturhovedstad i 2024. I tillegg til å understreke hvor viktig det er at Europaparlamentet sikrer at Ofotbanen og Narvik havn blir en del av det såkalte kjernenettverket i transportplanen TEN-T.

På dette fylkestinget behandler vi budsjett- og økonomiplanen. Vi har valgt å kalle denne planen for «Et grønnere, mer attraktivt og næringsvennlig Nordland.» Det er ikke tilfeldig valg av tittel. I fylkesrådet bruker vi i stor grad tiden til å arbeide for å utvikle Nordland langs akkurat disse tre områdene.

Våre midler skal nettopp brukes til å fremme attraktivitet – både for innbyggerne, næringslivet og kompetanseinstitusjonene i Nordland. En del av dette er å arrangere konferanser med attraktivitet og bolyst som tema; Nordlandskonferansen, Industrikonferansen, utdanningskonferanser, Folkehelseuka, Generasjonskonferansen og Byromseminaret – for å nevne noe.

Med prioriteringer kommer naturligvis også kritikk. Det er en viktig del av det demokratiske ordskiftet. Paradokset er at for eksempel kritikken som rettes mot fylkesrådets forslag til budsjett og økonomiplan kan i sum bidra til å snakke ned Nordlands attraktivitet. Likevel er det viktig med slike debatter. Men jeg er overbevist om at vi blir lagt merke til når vi står sammen i de viktige sakene for utviklingen og attraktiviteten til Nordland.

Heldigvis har vi en åpen og kontinuerlig debatt om utviklingen av nordlandssamfunnet her i fylkestinget og i media. Men det kan være verd å nevne at alle vi politikere bør være bevisst måten vi ordlegger oss i diskusjonene og i media. Det er fullt mulig å være uenige i sak, men likevel framsnakke det usedvanlig flotte fylket vi bor i. Det bør vi alle strekke oss etter.

 

2. Skriftlig spørsmål fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - Store skiller i transportordning for blinde

I en oversikt fra NRK, kommer det fram at skillene mellom fylkene når det gjelder transportstøtte til blinde er voldsomt store mellom fylkene. Mens den for Troms er fra

ca. 30 000 til ca. 60 000 tusen og for Sogn og Fjordane 50 000, er den for Nordland kr. 2400 til kr. 6000 pr år i støtte pr. person.

Den ordinære TT-ordninga er et fylkeskommunalt tilbud til funksjonshemma som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport.

I 2016 ble det etablert ei utvida, statlig ordning for å gi et bedre tilbud til særlig rullestolbrukere og blinde/svaksynte, slik at disse får tilbud om 200 enkeltreiser hvert år.

Åtte fylker er med i den utvida TT-ordninga. Nordland er ikke en av disse. Disse fylkene finansieres i hovedsak gjennom ekstra statlige bevilgninger.

Jeg har følgende spørsmål til fylkesrådet.

  1. Hvordan er TT-ordninga organisert og finansiert i dag mhp rullestolbrukere og blinde/svaksynte?
  2. Hva skal til for at Nordland kan komme inn under de ekstra tilskuddene i den statlige ordningen?
  3. Har fylkesrådet til hensikt å forsøke å få Nordland inkludert i denne ordningen? https://www.nrk.no/telemark/store-skilnadar-i-transportordning-for-blinde-1.14306348

 

Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik svarer:

Transporttjenestens formål er å medvirke til at funksjonshemmede i Nordland blir mer mobile, og i stand til å delta i aktiviteter i nærmiljøet på linje med den øvrige befolkning.

Tjenesten er et tilbud om bruk av drosje eller spesialbil for personer som ikke kan bruke kollektive transportmidler uten vesentlige vanskeligheter. Det er ingen særordninger for rullestolbrukere og blinde og svaksynte.

Nordland fylkeskommune mottar ingen statlige overføringer øremerket til finansiering av transporttjenesten, og ordningen finansieres derfor på lik linje med øvrig fylkeskommunale tjenester.

Nordland fylkeskommune har både i 2016 og 2017 søkt Samferdselsdepartementet om midler til utvidet transportordning med flere reiser for rullestolbrukere og blinde og svaksynte. På grunn av stor søkermasse har ikke våre søknader blitt innvilget. Vi vil også i framtiden søke om midler dersom Samferdselsdepartementet åpner for dette.

Når Troms og Sogn og Fjordane har en bedre ordning, som representanten Skotåm nevner, skyldes det nettopp at disse fylkene er tildelt penger i den utvidede ordningen.

 

3. Skriftlig spørsmål fra Stig Tore Skogsholm, H - Minimumsbemanning for hurtigbåter

Den 24. oktober i år begynte som en helt vanlig onsdag om bord på hurtigbåten "Kingen", som gikk i stedet for MF Vandve mellom nettopp Vandve og Solfjellsjøen. Imidlertid ble det dessverre raskt en dramatisk og en tragisk dag. Skipperen om bord på fartøyet ble rammet av et kraftig hjerteinfarkt, og livet stod dessverre ikke til å redde. Matrosen om bord overtok kontrollen av båten, mens passasjerene begynte gjenopplivningsforsøk. Det var ni passasjerer om bord, hvorav tre skolebarn.

Det var et hell oppi den sørgelige hendelse at matrosen om bord var kjent med båten og kunne betjene denne slik at de kom seg til kai på Solfjellsjøen. Dette er imidlertid ikke et krav.

Denne ruteturen kunne vært utført med kun en manns besetning, og da ville passasjerene vært overlatt til seg selv både med hensyn til førstehjelp og når det gjaldt å få kontroll over fartøyet.

Heldigvis er det svært sjelden at så tragisk hendelse som et dødsfall inntreffer om bord på en rutebåt, men denne hendelsen viser at slikt kan skje. Hvis det eneste besetningsmedlemmet på en hurtigbåt faller fra, vil det være dramatisk. En slik hendelse kan sette passasjerenes liv i fare.

  1. Har fylkesråden oversikt over hvor mange båtruter i Nordland som betjenes eller kan betjenes av fartøy med kun ett besetningsmedlem?
  2. Vil fylkesråden vurdere å stille krav om minimumsbemanning om bord på fartøy som betjener fylkets hurtigbåtruter?

 

Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik svarer:

Representanten Skogsholm omtaler en trist hendelse på en av våre båtruter i høst.

Fartøyenes bemanningsoppgave utstedes av Sjøfartsdirektoratet. Disse myndighetskravene forholder NFK seg til, og sørger for å innarbeide i våre krav til operatører.

Hovedtyngden av rutegående fartøy i Nordland har 2 manns besetning eller mer. På disse fartøyene krever sikkerhetsbestemmelsene at dersom et av mannskapet blir ute av stand til å utføre oppgavene sine, skal den andre være i stand til å sikre passasjerer, mannskap og materiell. Det var dette som trådte i kraft i forbindelse med den omtalte hendelsen.

Ut fra det jeg kjenner til har vi kun to fartøyer med 1 manns besetning i ordinær trafikk. Det ene er MS Fleinvær som går i rute mellom Kjeøy og Vikaskjæret og har en passasjerkapasitet på 8. Det andre er ms Sjøsprint som går i rute mellom Evenes og Kjeldebotn og har en passasjerkapasitet på 30. Dette fartøy har krav til 1 manns besetning for inntil 15 passasjerer og 2 manns besetning på passasjerer utover 15.