2. interpellasjon fra Arve Knutsen, KrF - Skogvern i en blindgate?

Les dokumentene tilhørende saken

I april i år ble 46 nye områder foreslått vernet av Statskogs grunn. 38 av disse ligger i Nordland. Prosessene har vært for dårlige. Det er viktige at kommunene som berøres av verning av skog involveres.

Ser vi på rammebetingelser i skogbruket i Nordland , ser vi følgende: Relativ små skogdrifter

Geografisk store avstander mellom skogdriftene

Veilista og de begrensninger det utgjør på virkes transporten Utfordrerne terreng

Lite hogstmoden skog på vegkant - lang terrengtransport

Manglende infrastruktur, snu/veltplass, adkomst til skogsterrenget i skogreisningsstrøk

Det burde vært bevist at Nordland er i ytterkant av verdikjeden i dag, både geografisk og markedsmessig. Dette er en del av de viktige rammebetingelsene som skogbruket i fylket må være seg bevisst som danner grunnlag for mye av det som det må jobbes ekstraordinært med eks logistikk og transport vei, båt og bane.

Fylkestinget viser til at Nordland har en betydelig skognæring, og i vernepolitikken ønsker fylkestinget at følgende føringer legges til grunn for politikken. Vernepolitikken skal:

ha et helhetlig perspektiv på vern, og tar i betraktning de samlede båndlegginger og restriksjoner knyttet til miljø- og vernehensyn i vurderinger av prosentvis måloppnåelse. Sørger for at samfunnsmessige konsekvensanalyser tas inn i vurderingsgrunnlaget for valg av vernearealer. I større grad legger vern på arealer som av ulike årsaker ikke er økonomisk drivbare. Sørge for at eventuelt frivillig vern på privat grunn i større grad skjer i områder hvor konsekvensene for økonomi og samfunn blir minst mulig.

Så langt fylkestingets vedtak

Fylket troner allerede på skogverntoppen. For mens landsgjennomsnittet for skogvern i Norge ligger på 3,3 prosent, har Nordland en verneandel på 7,2 prosent

-Nordland er Norges største skogreisingsfylke. Virkestilgangen på Helgeland er allerede marginal for driften av Arbor. En båndlegging av store skogarealer på Helgeland kan føre til at det ikke lengre er mulig å videreføre driften ved Arbor. Dette kan sette 80 viktige arbeidsplasser i en liten kommune i spill. Det er alvorlig, og kan ikke aksepteres.

Næringen ønsker at utfordringene dagens industri opplever utdypes ytterligere, både i forhold til infrastruktur, men også til vern på statlig grunn i Nordland. Dette gjelder bla Arbor spesielt, en hjørnesteinsbedrift i regionen med stor betydning for næringslivet i Hattfjelldal. Bedriften mener det bør jobbes spesielt med å finne løsninger for utfordringer knyttet til virkesituasjon pga skogvern og at det må jobbes målrettet for å finne gode kompenasjonsløsninger for aktører som rammes særlig av dagens vernepolitikk.

Alle aktørene i skogbrukforumet er enige i at situasjonen er uholdbar og at det må letes for å finne kompensasjonsordninger for industri og næringsaktører som rammes av statlig poltikk. Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogarealet i Norge skal vernes. Legges dette oppå alle andre restriksjoner og virkninger av tiltak knyttet til miljøstandarder osv. kan det fort ende opp med at så mye som 30 - 40 prosent av skogarealet skjermes mot bruk og utnyttelse av ressursene. Dette er tall fra NIBIO, publisert i Norsk Skogbruk nr. 9/18. En langsiktig plan for utnyttelse av skogressurser har alle forutsetninger for å være både miljøvennlig og bærekraftig.

Totalt vern i så stor målestokk som vi nå står ovenfor, er etter mitt syn en blindgate og en fallitterklæring. Vi trenger skogressursene framover og skogbruk har alle forutsetninger for å være en bærekraftig virksomhet. Bruk og utnyttelse av skogressurser i Norge dreier seg ikke om rasering og avskoging og er ikke en del av problemet, men en del av løsningen for en bærekraftig og klimavennlig framtid.

 

Spørsmål:

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø har vært i Oslo og snakket med statssekretær i Klima- og miljødepartementet Atle Hamar.

  • Ble man enige om tiltak for å i møte komme de bekymringer som bla Arbor sliter med?
  • Er råden enig i at det er en skjevfordeling mellom det totale skogvernet i landet og i Nordland. Hva kan gjøre av tiltak ?

 

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarer:

Dette er en sak som fylkestinget kjenner godt etter behandlingen av representanten Martin Skjefstads interpellasjon i juni. Jeg har fulgt opp saken i ettertid på en rekke arenaer.

27. juni besøkte jeg Hattfjelldal kommune og Arbor for å sette meg inn i de lokale konsekvensene av båndleggingen av arealer mens de utredes for verneverdier. Med på dette besøket var også Statsskog.

29. august inviterte jeg sammen med ordførerne i de berørte kommunene, fylkesmannen i Nordland, Statskog og Miljødirektoratet til et møte i Mosjøen. Miljødirektoratet presenterte her sitt arbeid med frivillig vern der 80 % av arealet som utredes ligger i Nordland. Endelig rapport skal foreligge innen 1. mai 2019. Deretter starter verneprosessen.

Jeg fulgte opp med et møte med statssekretær i Klima- og miljødepartementet Atle Hamar den 11. september, for å belyse de utfordringene skogvernet medfører for Nordland generelt og Helgelandsregionen spesielt. Det ble også presisert overfor statssekretæren at Arbor er en hjørnesteinsbedrift og av stor betydning for både sysselsetting og bosetting i Hattfjelldal kommune.

Videre har jeg løpende kontakt med ordførerne i de berørte kommunene, og særlig i Hattfjelldal.

Statssekretær Atle Hamar uttrykte stor forståelse for de utfordringene Nordland fylke har og bekymringene for framtiden til Arbor. Det ble ikke drøftet eller gitt løfte om konkrete tiltak på møtet. Statssekretæren lovte imidlertid å ta med innspillene og argumentene i den videre behandlingen av saken. Jeg vil også følge opp saken overfor departementet inntil endelig vedtak blir gjort i Stortinget.

Nordland fylkeskommune har ikke egne midler til å kunne kompensere Arbor eller andre bedrifter for kostnadsulempene som følge av skogvernet. Fylkesrådet vil imidlertid fortsatt jobbe aktivt inn mot nasjonale myndigheter for om mulig å få på plass en kompensasjonsordning for økte transportkostnader for på den måten å utligne konkurranseutfordringene til bl.a. Arbor i Hattfjelldal, og til bedriften kan få nye kontrakter på kortreist trevirke. Videre vil fylkesrådet arbeide for å få redusert transportkostnadene, blant annet videreføre arbeidet for å få tillatelse til å benytte vogntog på 60 tonn og 24 meter i virkestransporten til Arbor Hattfjelldal.

Fylkesrådet er bekymret for den pågående utvikling og arbeide for at stadig mer av fylkets skogarealer vernes, og at vernebestemmelser setter arbeidsplasser og bedrifters fremtid på spill. Når det gjelder skogvern er allerede Nordland nesten helt i landstoppen samtidig som det foreligger planer for ytterligere skogvern som vil ramme næringslivet og sysselsetting i fylket.

Fylkesrådet mener derfor at lokale og regionale myndigheter i fylket i langt større grad må høres og gis anledning til å utøve innflytelse i vernesaker. Fylkesrådet mener at når det gjelder skogvern, er handlingsrom for næringsaktivitet og vern mindre enn for mange sammenlignbare fylker.

Jeg er enig i at det er en skjevfordeling og at Nordland har fått en uforholdsmessig stor del av vernet i forhold til resten av landet. Fylkesrådet vil imidlertid fortsatt arbeide for at skogbruket skal spille en viktig rolle for verdiskapingen, bosettingen og sysselsettingen ikke bare på Helgeland, men i hele fylket. Et aktivt og næringsbasert skogbruk blir viktigere og viktigere framover også som en del av løsningen på det grønne skiftet, bio-økonomi og klimasmarte samfunn.

Kontaktperson

Arve Knutsen
Fylkesvaraordfører / Gruppeleder KrF