3. Interpellasjon fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Oppdrett i lukkede anlegg

Les dokumentene tilhørende saken

Tromsø kommune vedtok i slutten av november sin klima-, miljø- og energiplan for

2018-2025. Der ble det vedtatt at alle nye oppdrettsanlegg i kommunen skal være lukkede. Forslaget ble vedtatt med stemmene fra Rødt, MDG, SV og Ap. Bakgrunnen for forslaget er at Tromsø kommune ønsker å sette realpolitikk bak de fagre ordene som både lokale, regionale og nasjonale politikere bruker i klima- og miljøpolitikken.

Vedtaket fra Tromsø kommune er tydelig på at det ikke skal gis nye oppdrettstillatelser uten at disse har lukkede anlegg. Dette er en tydelig ambisjon fra Tromsø politikere, og den praktiske gjennomføringen skal skje når kystsoneplanen rulleres.

Det er fylkeskommunene som sitter med ansvaret for å gi oppdrettstillatelser. Avsettingen av areal gjøres av kommunene. Det er i praksis fylkeskommunen som må sette krav til nullutslipp fra oppdrettsanleggene for at dette skal kunne gjennomføres.

Osterøy kommune i Hordaland gjorde vedtak om nullutslipp, og i dialog med Hordaland fylkeskommune fikk de gjennomslag for dette kravet høsten 2017.

Rødt har sammen med miljøbevegelsen kjempet for å få oppdrett inn i lukkede anlegg i en årrekke. Vi ser at avfall, rømninger og lakselus kan være en stor miljøpåkjenning og gir stor risiko for forurensing. Nordland har vedtatt ambisiøse miljømål, og da mener vi at også Nordland må sette handling bak ordene.

Jeg har derfor følgende spørsmål til fylkesrådet:

  • Hvordan stiller fylkesrådet seg til et fylkeskommunalt krav om lukkede anlegg?
  • Ser fylkesrådet alvoret i de miljøproblemene oppdrettsnæringa påfører kysten?

Forslag til vedtak:

  1. Alle nye oppdrettskonsesjoner som gis skal ha krav om nullutslipp.
  2. Dette vedtaket skal innarbeides i regional plan for klima- og miljø.

 

 

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarer:

Havbruksforvaltningen er komplisert og både kommuner, fylkeskommune og staten er koblet inn i saksbehandlingen.

  • Staten utlyser og tildeler konsesjoner. Det kan være knyttet særlige vilkår til tildelingene, blant annet miljøkrav. Det lyses også ut utviklingskonsesjoner og forskningskonsesjoner. Disse kan gis for å utvikle ny teknologi for null-utslipp, avl, bekjempe lakselus og utvikling av fiskefôr.
  • Fylkeskommunen vedtar hvor konsesjonen kan lokaliseres etter bestemmelsene i havbruksloven. Før vi gjør det, kommer det høringsinnspill fra kommuner, kystverket, mattilsynet, fylkesmannen og fiskeridirektoratet.
  • Kommunene setter av areal til havbruk i sin arealplan etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen kan ikke gi tillatelse til en lokalitet dersom den ikke er avklart i en kommunal plan etter plan- og bygningsloven.

    Jeg er enig i at det må stilles strenge miljøkrav til havbruksnæringa. I dette fylkestinget legger fylkesrådet fram en høringssak der vi ønsker å forby kjemikalier for lusebekjempelse. All erfaring viser at myndighetenes ansvar er å stille krav, så må næringslivet finne løsningene. Men kravene må ikke være av en slik art at den slår beina under ei viktig næring som produserer mat verden sårt har behov for.

    Jeg mener det finnes gode verktøy for å ivareta intensjonen i det interpellanten tar opp, nemlig utviklingskonsesjoner. Utviklingskonsesjoner har vist seg som et godt insentiv. Det skjer en rivende utvikling og kvantesprang med tanke på økt kunnskapsnivå og teknologiske løsninger.

    Det gjøres mye forskning på akvakultur for å løse dagsaktuelle utfordringer, og det foretas også hyppige miljøundersøkelser. Vi ser mange som satser på landbasert lakseoppdrett. Det skjer løpende forsking på nye metoder mot lakselus, nye typer fôr og fôringskonsept. Herunder har robot- og kamerateknologi blitt svært sentralt. Denne utviklingen av næringen er bra for arbeidsplassene, fiskehelsen, for kompetansebygging i Nordland og selvsagt også for miljøet.

    Havbruksnæringen er en sterkt voksende og viktig næring for Nordland som bidrar til verdiskapning og spennende arbeidsplasser i distriktene. Jeg har tillit til våre forskningsmiljø, og våre gode utdanningsinstitusjoner, både på videregående og høyere nivå. Jeg har også tillit til og et ansvar for solide næringsaktører i Nordland, som ønsker en bærekraftig fremtid for havbruksnæringen og sine ansatte.

    Jeg vil samtidig påpeke viktigheten av at fylkeskommunens avgjørelser er faktabaserte og reflekterte. Fylkeskommunen er tildelingsmyndighet for akvakultur, og har dermed også et ansvar for de beslutningene som tas og de samfunnsmessige virkningene av beslutningene vi tar.

    Fylkesrådet ønsker nå å sette i gang en tyngre kunnskapsinnhenting som kan gi et felles kunnskapsgrunnlag for planlegging av våre sjøområder. Fylkestinget har også en sak til behandling som omhandler oppstart av arbeidet med en ny arealpolitikk for fylket. Disse prosessene vil foregå i dialog med både kommunene, myndigheter og næringsaktører. Fylkesrådet er av den oppfatning at slike prosesser er med på å skape forutsigbar og demokratisk planlegging i nordlandsamfunnet. 

Per i dag er lukket merdteknologi på et forsknings- og utprøvingsstadium. I denne situasjonen er det ikke aktuelt med et fylkeskommunalt krav om lukkede anlegg, og jeg ønsker heller ikke å forskuttere hva som kommer ut av arbeidet med ny arealpolitikk for fylket.