4. Interpellasjon fra Beate Bø Nilsen, H - Nordland fylkeskommunes digitaliseringsstrategi

Les dokumentene tilhørende saken

De fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester. Dette betyr at økt digitalisering i kommuner og fylkeskommuner langt på vei er nøkkelen om Norge skal nå sine mål for digitalisering. Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre.

Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft for hvordan fylkeskommunal sektor organiserer, utvikler og leverer tjenester. Samtidig oppstår nye organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitale løsninger må endres i takt med at teknologien og samfunnet endrer seg.

Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Ledelse, kultur og holdninger står sentralt. Alle fylkeskommuner bør derfor utarbeide en overordnet digitaliseringsstrategi og årlig handlingsplan som en del av budsjettprosessen. Disse må ses i sammenheng med organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov. Digitalisering i kommunene og fylkeskommunene legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor.

Regjeringen har gjennom Digital agenda for Norge, og oppfølgende digitaliseringsrundskriv gitt føringer for hva innbyggere og næringsliv skal oppleve i møte med forvaltningen.

Regjeringen har også definert felles nasjonale komponenter og standarder for digitalisering i offentlig sektor. KS har gjennom sin digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner gitt føringer for felles kommunale satsingsområder som bygger oppunder satsingsområdene i den nasjonale strategien.

  • Brukeren i sentrum
  • IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet
  • Styrket digital kompetanse og deltakelse
  • Effektiv digitalisering av offentlig sektor
  • Godt personvern og god informasjonssikkerhet

Strategien skal bidra til å samordne enkeltprosjekt og sikre at fylkeskommunen prioriterer riktig på tvers av fagområder. Digitaliseringsstrategien bør inneholde ambisjon, satsingsområder og prinsipper for gjennomføring av strategien. Hvert satsingsområde bør

inneholde forutsetninger og mål. I tillegg må det gis føringer for oppfølging av strategien. Det bør lages en årlig handlingsplan med tiltak for hvert satsingsområde.

Det eneste jeg er kjent med er at Nordland fylkeskommune har et prosjekt «Bring oss i front» der det skal lages en oversikt og et grunnlag for å konkretisere innholdet i omstillingsprosjektet. Det skal legge til rette for innspill og medvirkning fra alle ansatte. Bred forankring og felles problemforståelse er avgjørende for å lykkes. Men dette er ikke en digitaliseringsstrategi.

Mitt spørsmål er som følger:

  • Hvor langt er Nordland fylkeskommune kommet i å utarbeide strategi og handlingsplan for digitalisering?

 

 

 

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer:

På fylkestingets samling i juni i år besvarte fylkesråden for utdanning en interpellasjon fra representanten Bø Nilsen om digitalisering i videregående skole. Da orienterte fylkesråden for en rekke forskjellige tiltak innenfor digitalisering som blir gjennomført i utdanningssektoren. Fylkesråden sa også at det arbeides løpende med standardisering og implementering av felles løsninger i fylkeskommunen.

Når den samme representanten nå følger opp med en ny interpellasjon om det samme temaet, så sier hun at det eneste hun kjenner til at Nordland fylkeskommune gjør på dette området er knyttet til arbeidet med prosjektet «Bring oss i front».

Jeg må si at jeg er litt forundret over at interpellanten velger en slik inngang når hun tar opp et såpass stort og viktig tema. Interpellanten har altså tidligere i år fått en grundig gjennomgang av spørsmålet om digitalisering i vår største sektor. Det burde derfor være unødvendig å si at fylkeskommunen ikke gjør noe særlig på dette området. 

Når det er sagt, så deler jeg i svært stor grad de synspunkter som blir tatt opp i denne interpellasjonen. Vi opplever alle sammen at inngangsporten til stadig flere offentlige tjenester er digital. Og da er det viktig at vi får på plass prinsipper og retningslinjer for hvordan vi ønsker å utvikle de digitale tjenestene i vår egen organisasjon.

Nordland fylkeskommune driver i dag et aktivt utviklingsarbeid på dette området, som gir oss nye og bedre digitale løsninger, mer effektive tjenester og ikke minst; reduserte kostnader.

Digitalisering er ikke noe mystisk, det er faktisk noe som foregår hele tida. Vi kan jo bare se på fylkestingets eget arbeid, hvor vi i flere år har brukt en digital løsning i vår saksbehandling. Politikerportalen, som alle kjenner godt, har bidratt til at sakene distribueres raskere, klimaavtrykket er redusert på grunn av mindre papirforbruk og enklere distribusjon av dokumentene, og kostnadene våre har gått betydelig ned.

Det har blitt gjennomført en rekke forskjellige digitaliseringstiltak i Nordland fylkeskommune de siste årene, som har ført til at vi jobber smartere, raskere og billigere. Dette har skjedd som en helt naturlig utvikling innenfor de forskjellige tjenesteområdene, hvor ny teknologi har blitt tilgjengelig. La meg peke på et par eksempler.

Mengden post som journalføres i arkivet vårt har økt voldsomt de siste årene. Mens vi i 2010 registrerte om lag 83.000 dokumenter i vårt sak/arkiv-system, har vi hittil i år registrert godt over 200.000 dokumenter. Alle disse dokumentene skal journalføres på korrekt måte, og der har vi slitt med å være ajour. Men våre egne medarbeidere har utviklet en programvarerobot som løser dette på en glimrende måte. Roboten Paula - som for øvrig er oppkalt etter vår mangeårige administrative leder Paul Bakke -  har i løpet av 9 måneder utført et arbeid tilsvarende 6 vanlige årsverk. Takket være en ny digital løsning klarer vi altså nå å holde oss helt oppdatert når det gjelder journalføring av inngående post.

I kollektivtrafikken vår pågår det en digital revolusjon. Passasjerene planlegger i dag reisene sine ved bruk av digitale løsninger, de betaler sine reiser digitalt og de følger med på mobilen hvor mange minutter det er til bussen, båten eller ferja kommer. Til sammen betyr dette et bedre og mer effektivt kollektivtilbud, og mindre ventetid for passasjerene. En konsekvens av dette er at vi tidligere i år kunne avslutte den manuelle ruteopplysningstjenesten, og dermed spare ca. 2 mill. kr pr år.

I juni i år vant Nordland fylkeskommune regjeringens konkurranse «Smartere Transport». Vi utviklet en omfattende og ambisiøs søknad sammen med våre samarbeidspartnere Telenor, Avinor og Bodø kommune. Budsjettet er på over 60 mill. kr, altså er det snakk om et svært stort prosjekt. Gjennom dette prosjektet skal det utvikles enda flere og bedre digitale løsninger for framtidens kollektivtransport. Blant annet skal det utvikles nye betalingsløsninger, nye former for reiseinformasjon og tjenester som bidrar til mer effektiv transport.

Snart er alle de gamle fasttelefonene en saga blott i hele fylkeskommunen. Nesten alle våre 3.300 ansatte har tatt i bruk ny digital kommunikasjonsteknologi, eller kommer til å ta dette i bruk i løpet av kort tid. Denne teknologien åpner også for deling av data på en helt ny måte, og vi kan i lang større grad enn tidligere gjennomføre møter og opplæringstiltak via en digital plattform. Økonomisk fører dette til en betydelig reduksjon i reiseutgifter.

Fylkesrådet vedtok i 2017 en overordnet ikt-strategi for Nordland fylkeskommune. Målet med denne strategien er å øke kvaliteten og effektiviteten på alle viktige tjenester. Regjeringens digitale agenda, KS sin digitaliseringsstrategi og føringer fra Difi lå til grunn for innholdet i denne strategien. Når vi nå er i gang med et stort omstillingsarbeid for å tilpasse hele den fylkeskommunale organisasjonen til endrede økonomiske rammevilkår. Her blir digitalisering et viktig virkemiddel. Fylkesrådet ser det derfor som helt naturlig at vi følger opp ikt-strategien med å utarbeide en egen strategi for digitalisering i Nordland fylkeskommune.

I tillegg til at vi selv driver et aktivt utviklingsarbeid innenfor ikt og digitalisering, deltar vi også i flere nasjonale satsinger, delvis satsinger som blir koordinert av KS, delvis i samarbeid med andre fylkeskommuner. Et eksempel på dette er et nytt skoleadministrativt system som skal tas i bruk i alle fylkeskommuner. Her er det etablert et interkommunalt selskap, Vigo iks, hvor alle fylkeskommunene er eiere. Vi har store forventinger til at dette systemet skal gjøre skolehverdagen i videregående skole enklere og mer oversiktlig både for elever, lærere og ledere. Alle som har ungdommer i huset som går i videregående skole vet at all kommunikasjon mellom skole, elev og hjem for lengst foregår digitalt.

Digitalisering er viktig for Nordland fylkeskommune som organisasjon og som tjenesteleverandør. Men fylkeskommunen har også en viktig rolle å spille når hele nordlandssamfunnet skal digitaliseres. Vi har derfor gjennom flere år bidratt aktivt til at fylket har fått bygget ut bredbåndsnett av høy kvalitet og kapasitet i de fleste kommuner.

Vi har, sammen med en rekke offentlige og private aktører, fått gjennomført en mulighetsstudie for utvikling av digital infrastruktur i landsdelen fra Trøndelag til Finnmark. Denne studien peker på en rekke forskjellige tiltak som bør gjennomføres for å få utviklet den digitale infrastrukturen i landsdelen vår.

Poenget mitt med å nevne dette, er at fylkesrådet også er veldig opptatt av at fylkeskommunen skal ivareta vår rolle som regional utviklingsaktør, også når det gjelder digitalisering.

Fylkesrådet er altså svært opptatt av at digitalisering skal være et virkemiddel for å redusere kostnader i hele den fylkeskommunale organisasjonen. Derfor er ulike tiltak med digitalisering noe som allerede er tatt inn i økonomiplan og budsjett for 2019-2022, som dette fylkestinget har til behandling. Digitalisering danner dermed grunnlaget for en svært viktig del av det omstillingsarbeidet som må skje i fylkeskommunen i årene som kommer.

Kontaktperson

Beate Bø Nilsen
Gruppeleder (H)